Vold mot lærere: – Interessen fra ledelsessiden er det vanskelig å få tak på
Av Anders Grydeland Foto: Anders Grydeland
Abonner: iTunes | Android | Spotify
Førsteamanuensis Børge Skåland ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet forsker på vold mot lærere. Han forteller til Yrkesfagpodden at de som driver med ledelsesutvikling har vist liten interesse for feltet og øverste ledelsen i kommuner helst vil høre alt står bra til i utdanningen, at det er gode skoler som ikke har problemer fordi det er utarbeidet flotte systemer.
Abonner: iTunes | Android | Spotify
Yrkesfagpodden er en podcast fra Kompetansesenter for yrkesfag ved institutt for yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet hvor vi ser på ulike sider ved fag- og yrkesopplæringen.
Denne episoden tar for seg vold mot lærere i skolen.
VG meldte i mai om 943 alvorlige og 340 svært alvorlige hendelser mot skoleansatte og i Utdanning stod en rektor frem og fortalte om at det var tøft å stå frem offentlig og innrømme at det var problemer ved skolen.
Børge Skåland forteller at dette ikke er uvanlig:
– Det er et press for å fremstå som en vellykket og dyktig leder for en flott skole. Foreldrene ønsker å høre at de sender ungene til en skole der alt er under kontroll.Den øverste ledelsen i kommuner vil helst høre alt står bra til i utdanningen. Senest for to dager siden fikk jeg en rapport fra lærer som jobber i en bydel der ledelsen i bydelen ikke vil høre om at det er problemer i skolen og i hvert fall ikke når det gjelder vold.
Dermed opplever lærere dobbel vold, først ved den konkrete voldshendelsen, deretter den volden de opplever når omgivelsene ikke vil anerkjenne den opplevelsen du har:
– Etter en voldhendelse er du redd, skremt, såra og du er kreka. Hva skjer da? Jo, den opplevelsen din blir ikke anerkjent som hva den er og det blir ikke uttrykt forståelse for at læreren har det tøft. Fra min forskning fremkommer at rutiner som tilbud om samtaler, oppfølging av helsepersonell, en kopp kaffe, en blomst eller telefon hjem om kvelden ikke er på plass, sier Skåland.
Også rutiner for politianmeldelse av voldshendelser ser ut til å mangle en del steder, ifølge Skåland:
– Politianmeldelse ser ut til å være et vanskelig steg. Lærere blir fortaltat det er greit for rektor og ledelse, men de vil ikke selv gå inn og ta det ansvaret. Enkelte skoler / kommuner har gode rutiner på at læreren ikke behøver å anmelde det selv, at angrep på lærer er et angrep på hele institusjonen og ledelsen tar ansvar for det. Det er store forskjeller, men mange lærere opplever å bli skjøvet ut i kulden.
Skåland har råd for de som er utsatt for vold og krenkelser:
– Vær åpen om det og risiker at noen ikke synes det er ok at du er åpen om det. Gå til verneombudet og tillitsvalgte og be om støtte og hjelp. Vær også åpen med personalet og si du ønsker å snakke om det som har skjedd og at du ønsker dine kollegers støtte til å takle dette. Også må du informere ledelsen om hendelsene og risikere at de ikke synes du er en dyktig lærer lenger.
Artikler knyttet til episoden:
Læreres behov for å bli ivaretatt når elever truer med og bruker vold.
Student-to-teacher violation and the threat to a teacher’s self.
Børge Skåland er førsteamanuensis ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for yrkesfaglærerutdanning. Mer av Skålands publikasjoner finnes her.