– Yrkesfagelever opplever mer støtte i videregående skole enn på ungdomsskolen
Av Anders Grydeland Foto: Anders Grydeland
Abonner: iTunes | Android
Professor Per Frostad og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn på institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU har undersøkt hvordan elever opplever overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole og forteller at elevene får et løft i møte med yrkesfagene.
Mer støtte på yrkesfag enn studiespesialiserende
I Frostad og Mjaavatn sin undersøkelse ble elevene spurt om hvordan de oppfattet at lærerne støtter dem med faglig hjelp og hvordan de blir støttet emosjonelt, at lærerne bryr seg om elevene som elever.
– På begge disse områdene kommer elevene på yrkesfag godt ut, og bedre ut, enn de som går på studiespesialisering, forteller Frostad. – Vi tenker det kan ha med strukturelle ting som at det kanskje er mindre grupper på yrkesfag og at undervisningen er mer praksisnært enn på studiespesialiserende, utdyper han.
– Elevene på yrkesfag rapporterer også om et læringsmiljø som er mer preget av å lære ut fra eget ståsted, mens elever på studiespesialiserende opplever et mer konkurranseorientert miljø, forklarer Mjaavatn.
– Men det er ett eller annet som lærerne gjør da, tydeligvis, på yrkesfag som oppleves veldig positivt av elever på yrkesfag, uten at vi kan si i detalj akkurat hva det er, avslutter Frostad.
Manglende rådgivning
De fleste elevene får informasjon om videregående skole på klassenivå eller på skolenivå og de er ikke fornøyd med det de har fått, ifølge Mjaavatn.
– En fjerdedel sier klart at dette har vi ikke fått god nok informasjon om. De sier de har fått informasjon gjennom internett, foreldre og venner, ikke fra rådgivere og lærere på skolen. Så skolen gjør ikke en god nok jobb til å informere om de mulighetene som ligger gjennom videregående skole og yrkesfag, forklarer han.
Samtidig er elever ved ungdomsskoler, som har hatt rådgivere fra videregående skoler som forteller om videre muligheter, mer fornøyd: – Det virker som om lærere og rådgivere i ungdomsskolen egentlig ikke er godt nok oppdatert, det er min spådom, så her er det en jobb å gjøre på staben i ungdomsskolen for å gi god nok yrkesveiledning, mener Mjaavatn.
– Det handler også om at ungdomsskolen bør bli mer yrkesretta, i tillegg til at man kan tenke seg tettere kontakt mellom arbeidslivet og ungdomsskolen, føyer Frostad til.
Opplæringskontoret svikter
– Egentlig skjer det noe veldig spennende med de som velger yrkesfag. De får et løft når det gjelder trua på seg selv i møte med praktiske yrkesfag på videregående skole og de får et løft i motivasjon. Det som er så moro er at løftet fortsetter når elevene kommer inn i lære, og her ser det ut som om jentene får et enda større løft enn gutta, sier Mjaavatn.
I det store og hele virker yrkesfagelever ganske fornøyde med skolen som forberedelse til arbeidslivet, og er enda mer fornøyd med opplæringa de får på arbeidsplassen. Lærlingene er også fornøyd med det sosiale miljøet på arbeidsplassen, de trives og de er motiverte for arbeidet.
– Det lærlingene ikke er så fornøyde med er oppfølging fra opplæringskontoret. Det ser ut som om opplæringskontoret svikter i forhold til de forpliktelsene de egentlig skal ha, men bedriftene følger opp, forklarer Mjaavatn.
Relevante artikler og rapporter:
Utdanningsvalg og fremtidig yrke
Det er veldig sånn at det er et valg for livet (FOU i praksis 2018-1, s. 87-106)
Fra ungdomsskole til videregående skole – hvordan opplever elevene overgangen?
Mer om Per Egil Mjaavatn
Mer om Per Frostad
Yrkesfagpodden er en podcast fra Kompetansesenter for yrkesfag ved institutt for yrkesfaglærerutdanningen ved OsloMet hvor vi ser på ulike sider ved fag- og yrkesopplæringen.