I dag har jeg (sammen med Tiril og Kristine) observert det konstituerende møtet til nytt Nasjonalt råd for ernæring, og jeg har lyst til å dele noen av inntrykkene fra dette rett og slett fordi det er så faglig interessant.

Rådet har ligget nede i tre år, og det har vært et ønske fra Helsedirektoratet at det skulle gjenoppstå. Direktoratet får utrolig mange henvendelser om ernæring og trenger en rådgivende instans å støtte seg på. Derfor har det blitt plukket ut et utvalg fagpersoner som alle har tilknytning til ernæringsfeltet. Jeg nevner de mest kjente navnene her, og begynner med vår egen professor:

• Liv Elin Torheim (leder)
• Erik Arnesen, fagdagsforedragsholder og master i samfunnsernæring
• Nina C. Øverby som har jobbet mye med Norkost og Ungkost-studiene
• Helle Margrete Meltzer fra FHI med spesialfelt toksikologi – men også med langvarig forskerbakgrunn bl.a. fra MoBa-undersøkelsen
• Espen Rostrup er lege, hjerteforsker og også kjent som lavkarbo-støttespiller
• Kjetil Retterstøl (nestleder) har ledet Lipidklinikken i mange år, jobber nå som professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO
• Christine Henriksen, klinisk ernæringsfysiolog som jobber på UiO og er også redaktør for Norsk Tidsskrift for Ernæring
• Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-øst

Rådet består av 13 personer, så jeg har hoppet over noen her. Mitt inntrykk er at alle er svært dyktige innenfor sitt felt, at alle har et ønske om å gjøre noe med ernæringssituasjonen i Norge, og at alle ønsker å være et faglig tyngdepunkt som er kunnskaps- og dermed vitenskaplig forankret. Rådet er tungt av doktorgradstitler, forskingserfaring og helt tydelig kompetente og hardtarbeidende ressurser!

I løpet av dette første møtet fikk jeg se Helsedirektoratets presentasjon av seg selv og sine forhåpninger for rådet, samt rådsmedlemmenes presentasjon av seg selv og sine ønsker for rådets arbeid.

Dette er temaer jeg mener utmerket seg

• Rådet vil arbeide for bedre ernæring for hele befolkningen, spesielt sårbare grupper og minoriteter
• Det er et ønske om å inkludere bærekraft- og klimaspørsmål i diskusjonene
• Løfte opp jodmangel som folkehelseproblem i Norge (urovekkende funn i flere undersøkelser, faller sammen med redusert inntak av melk og for lite fisk i kosten)
• Det er behov for bedre ernæringskompetanse i alle ledd i helsevesenet, samt i barnehager og skoler
• Rådet ønsker å bruke media aktivt for å nå fram med sine syn

Det som er interessant fra mitt ståsted er at helsedirektør Bjørn Gulvog gav klar beskjed om at rådet ikke skal uttale seg i saker som kan være politiske. Rådet skal konsentrere seg om å være en uavhengig rådgiver med faglig tyngde. Jeg opplevde at dette gikk på tvers av flere av medlemmenes ønsker, og det blir interessant å se hvordan dette skal løses. Det forrige rådet var for eksempel klar i sin anbefaling av gratis skolefrukt. Det nåværende rådet må nå begrense seg til å understreke viktigheten av jevn tilføring av energi, at nesten ingen barn i Norge spiser nok frukt etc. Vil det bli tydelig nok?

– Anne Lene (SERN2012), for tiden i praksis ved Helsedirektoratet