Forfatter: franro

Om prosjektet

Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskapen vi har om unges etablering på boligmarkedet. Hvordan unge makter overgangen til egen bolig kan ha betydning for deres livssjanser senere i livsløpet, og kunnskap om hvilke betingelser som påvirker denne overgangen er sentralt for å kunne forstå de unges start på voksenlivet og hvordan eventuell politikk kan bidra til å gjøre denne overgangen smidigere.

Innenfor rammene av prosjektet Unges etablering på boligmarkedet er det mulighet for 1-2 studenter å gjennomføre et delprosjekt som masteroppgave.  

Forslag til problemstillinger / metode

Forslag til tema en student kan undersøke i en masteroppgave:

• Unges etablering i boligmarkedet, i Norge og/eller internasjonalt (litteraturgjennomgang)
• Unges etablering i boligmarkedet
• • Kvalitativ (egen datainnsamling)
• • Kvantitativ (data fra Levekårs-undersøkelsen, tilgjengelig i prosjektet)
• Unge med tjenestebehov og/eller oppvekst i barnevernsinstitusjon, hvilke utfordringer møter de når de selv skal etablere seg i boligmarkedet? (kvalitativ)

Studenter kan også selv komme med forslag til problemstillinger relevante for unges etablering i boligmarkedet som kan undersøkes i en masteroppgave.

Aktuelt for

Prosjektet er aktuelt for studenter fra sosialt arbeid, barnevern, International social welfare and health policy

Prosjektet kan maksimalt involvere to studenter. Studenter som tas opp i prosjektet vil også kunne søke om stipend.

Om oss

Prosjektet gjennomføres på Velferdsforskningsinstituttet NOVA og er forankret i BOVEL- Senter for bolig-og velferdsforskning.  NOVA er et ledende norsk forskningsmiljø på samfunnsvitenskapelig boligforskning. Denne forskningen har de senere årene hatt et særlig søkelys på lavinntektsgrupper på boligmarkedet, den kommunale boligsektoren og effekter av boligpolitikk, senest gjennom etableringen av Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL). Du kan lese mer om BOVEL her: https://uni.oslomet.no/bovel/.

Kontaktperson

For spørsmål og søknad, kontakt Maja Flåto maja.flato@oslomet.no eller Hans Christian Sandlie hans.c.sandlie@oslomet.no

Om prosjektet

Nettjenester er i økende grad blitt en viktig arena for barn og unge for å snakke med, søke hjelp og råd fra voksne. snakkommobbing.no og snakkompsyken.no er to landsdekkende chat-tjenester for barn og unge som driftes av Blå Kors, med støtte over statsbudsjettet og ulike typer program- og prosjektfinansiering. Chat-tjenestene er bemannet av chat-verter som får opplæring, med støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. Det er også knyttet et Fagråd og et Ungdomsråd til tjenestene.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. Brukerne er i hovedsak mellom 13 og 15 år, men også yngre og eldre barn og unge benytter chat-tjenestene. Tjenestene har et stort antall henvendelser. En stor andel er unge som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Det er tidligere gjennomført noe forskning på data fra chat-tjenestene, men datamaterialet er svært omfattende og underanalysert. Blå Kors og AFI ved OsloMet har inngått et samarbeid om forskning på data fra chat-tjenestene. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for forskning på disse dataene, for å bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer – og mer treffsikker hjelp og forebygging.

Datainnhenting

Gjennom samarbeidsavtalen vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masteroppgaver ved OsloMet.

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger. Studentene må likevel melde sine masterprosjekter til Sikt på vanlig måte.

Forslag til masteroppgave

Masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden. Her er noen eksempler:

• Møter med og relasjoner til voksne hjelpere i og utenfor skolen
• Erfaringer med hjelpetjenester (barnevern, helsesykepleier, psykologer og andre tjenester i «laget rundt eleven»)
• Utfordringer og relasjoner i familien
• Vennskap
• Mobbing og utenforskap
• Muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge
• Ulike samtalestrategier i chatbaserte hjelpetjenester

Aktuelt for

Prosjektet er relevant for masterstudenter innen sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling, og også norsktalende International Social Welfare and Health Policy studenter. (chat-samtalene er på norsk).

Kontaktpersoner

Søknad og spørsmål sendes til:

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)
https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjwiggen/

Kjersti Stabell Wiggen er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata. Hun har ansvar for tilrettelegging av chat-dataene, og utvikling av analysemetoder og bruk av dataene.

Selma Therese Lyng

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Selma Therese Lyng er prosjektleder og fagansvarlig for prosjektet. Hun har PhD i sosiologi og har blant annet forsket på skolemiljø, mobbing, tverrprofesjonelt samarbeid om barn og unge, lærer-elev-relasjoner og gruppedynamikker og identitetsprosjekter blant elever. Mer informasjon finner du her https://www.oslomet.no/om/ansatt/lyse/

Bakgrunn for prosjektet

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Digitaliseringen innebærer at samhandling mellom mennesker i økende grad skjer via elektroniske plattformer. Omlegging fra analoge til digitale systemer i offentlig forvaltning og i kommunikasjon mellom innbyggerne har store sosiale og samfunnsmessige konsekvenser. Nye digitale løsninger kan være til nytte i den offentlige forvaltningen og for innbyggerne, men det er også risiko for nye former for utelukkelse, marginalisering og økte sosiale forskjeller.

Forskningssenteret for digitalisering av offentlige tjenester og sosialt medborgerskap CEDIC https://uni.oslomet.no/cedic/ studerer konsekvensene av spenningene mellom digitalisering og politikk, juss og etikk for offentlige tjenester, demokrati og sosialt medborgerskap.

Forslag til tematikk

• Digibarnevernet
• Teknologi/digitalisering/KI i skolen
• Teknologi/digitalisering/KI i barnehagen
• Teknologiske hjelpemidler for barn med særskilte behov

• Digitalisering av NAV
• Teknologi og eldre
• Teknologi på sykehjem

• Digitalt samfunnsarbeid (NYBY)
• Teknologi og etniske minoriteter
• Teknologi og inkludering

• Teknologi og politikk
• Innovasjonspolitikk

Det oppfordres til å finne egne problemstillinger.

Foreliggende data

Det kan finnes foreliggende data, gitt at forskningsspørsmålet passer. Vi har samarbeid med KS, Lillestrøm kommune, Bydel Søndre Nordstrand og Bydel St. Hanshaugen, Melhus kommune, Helse SørØst, Sunnås sykehus

Aktuelt for

Sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling, førskolelærer, grunnskole, helseledelse, sykepleie, teknologi og design

Prosjektet kan ta imot maks 8 studenter. De som blir med i prosjektet vil få et masterstipend på 20 000 kr. Veiledning vil foregå individuelt og i tverrfaglige grupper

Veiledere vil være professor Marit Haldar, professor Rune Halvorsen, professor Randi Wærdahl, professor Julia Køhler-Olsen eller førsteamanuensis Erik Børve Rasmussen

Kontaktpersoner

Søknad med CV og kort prosjektbeskrivelse sendes til Rune Halvorsen runeh@oslomet.no eller Marit Haldar marit.haldar@oslomet.no

Om prosjektet

Hvis du i din masteroppgave vil forske….

• tett på praksisfeltet
• i en bydel i Oslo
• på prosjekter som skjer «her og nå» og som er utviklet av praktikerne selv
• på temaer som handler om forebygging av skolefrafall, inkludering og styrking av barn, ungdom og deres familier i skole og hverdagsliv?

… så håper vi du vil se nærmere på dette prosjektet!

Dette forskningsprosjektet handler om utvikling av mer helhetlige og «treffsikre» metoder for å bistå innbyggere med utfordringer knyttet til deltakelse i skole og arbeid i bydel Sagene. Bydelen har Oslos høyeste konsentrasjon av kommunale boliger (2098 leiligheter i 2019), og frafall fra videregående skole har gjennom en årrekke ligget på et stabilt høyt nivå (32%) – betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet (23%) og gjennomsnittet i Oslo (19%).  Det er cirka 300 familier i bydelen som regnes som levekårsutsatte, og tjenesteapparatet rapporterer om utfordringer med å komme i posisjon for å kunne hjelpe.

Ledelsen ved Nav Sagene har tatt initiativ til å utvikle en ny tilnærming for oppfølgingsarbeid rettet mot denne brukergruppa. Oppfølgingsarbeidet skal utvikles i tråd med 1) et direktiv fra politisk hold i bydel Sagene om at Nav skal arbeide mer målrettet med sine brukere, der innsatsen skal være innrettet mot arbeid og skolegang og 2) et behov for bedre samordning av tjenestene slik at alle som jobber med brukere trekker i samme retning.

Nav Sagene har som ambisjon at en slik samordnet og helhetlig tilnærming skal bli den nye arbeidsformen for bedre å kunne hjelpe levekårsutsatte i bydelen.

I forskningsprosjektet følger og dokumenterer vi dette arbeidet. Vi er i kontinuerlig dialog med Nav-kontorets ledergruppe og leder for Ungdomsenheten for å følge deres arbeid og deres tanker om behov for økt kunnskap om sine arbeidsmåter og tjenester. Med andre ord – dette er et forskningsprosjekt som er praksisnært, og hvor samarbeid, dialog og prosess er nøkkelord for den tilnærmingen vi har til det å forske og å produsere kunnskap. Her har du som masterstudent mulighet til å forske tett på praksis og å følge et utviklingsprosjekt samtidig som det faktisk skjer!

Forslag til problemstillinger

I dette prosjektet vil du altså ha muligheten til å være med og forske i tett samarbeid med praksis – de som arbeider med målgruppa, hvordan de i fellesskap utvikler, prøver ut og opplever nye arbeidsmetoder og hva som kan utvikles for brukernes beste. For å kunne dokumentere, beskrive og analysere det sosialfaglige arbeidet som foregår i bydelens prosjekt, søker vi derfor 2-3 engasjerte masterstudenter med interesse for kvalitative metoder.

Vi har et særlig behov for masterstudenter som kan følge disse prosjektene som er igangsatt i bydelen:

1. Aktiv mestring / «Matteprosjektet»

Dette er et tilbud som er utviklet i samarbeid med ungdomstiltakene og skolene i bydelen. Målgruppa er elever i ungdomsskolen som strever med matte. Elevene får tilbud om ekstra undervisning og et sosialt opplegg omkring det å mestre matte. Det kan også ha innvirkning på hvordan de har det sosialt og å knytte nye bekjentskaper. De undervises av «mentorer» som er ungdom i videregående skole, noe som gjør at elevene blir kjent med eldre ungdom fra bydelen som lykkes i videregående. Det er skrevet en masteroppgave (våren 2023, veiledet av Sidsel Natland) om dette prosjektet som handler om hvordan matteprosjektet hjalp til å bli bedre i matte, men som også ser på hva de unge tenker om framtidsmuligheter og hvordan familieliv og bakgrunn kan påvirke disse tankene.

For å følge prosjektet videre, er det behov for å skaffe mer data og kunnskap om hvordan flere ungdommer opplever matteprosjektet, og konkret om de forbedrer karakteren sin. Dette har bydelen selv ønsket seg at vi fra forskningssiden kan se nærmere på – så her er det snakk om praksisnær forskning i tråd med praksisfeltets egne behov!

Det er også behov for å få mer kunnskap om mentorene og hvordan de ser på seg selv og sin rolle som «forbilder» for de yngre ungdommene.

Det er også av interesse å dokumentere hvordan samlingene foregår. Så her kan man prøve seg på både intervju og observasjon som metode.

Vi tenker at dette kan passe for en masterstudent på barnevern eller sosialt arbeid som er interessert i skole, frafall, forebyggingsperspektiv, ungdomskultur og tverrprofesjonelt arbeid.

2. Utvikling av styrket innsats omkring overgang barnehage – skole

Bydelen ser et behov for å starte innsats for inkludering og deltakelse i skole og aktiviteter enda tidligere enn de til nå har tenkt at trengtes. Derfor setter de i januar 2024 i gang arbeidet med en ressursgruppe som skal utvikle en måte å arbeide for å nå de familier/barn hvor det kan være risiko for at barnet tidlig begynner å streve i skolesammenheng. Kartlegging av disse foregår i et tett tverrfaglig samarbeid mellom Nav, Oslohjelpa, barnehage og skole. Her er det derfor fokus på barnet og barnets familie; hvordan tas de med for å bli mer informert og i stand til å følge og støtte sine barn i overgangene?

Fokus på barnet i overganger mellom barnehage og skole, samt fokuset på familiens rolle, gjør at vi tenker dette er et prosjekt som kan passe for en masterstudent i familiebehandling. Det systemiske perspektivet, samhandling på mesonivå mellom barnets ulike mikrosystemer og familiens medvirkning kan være interessante perspektiv for å analysere og drøfte det som skal igangsettes. Her er det åpent for andre fokus i tråd med hvordan ressursgruppen utvikler tiltaket.

Det vil også være mulig å komme i dialog med oss i forskningsgruppa om du tenker at det er mulig å utvikle egne problemstillinger innenfor prosjektet og de temaene som her er skissert. Det kan eksempelvis være tverrfaglig samarbeid og organisering av tjenester om det er interessant for deg!

Metode og datainnsamling

Du kan få tilgang på kvalitative data (individuelle intervju, guppeintervju, observasjoner) som prosjektet allerede har produsert, men du må i tillegg fremskaffe nye empiri til ditt selvstendige masterprosjekt.

Antall studenter

maks 3 studenter. Mest aktuelt for Sosialt arbeid og Barnevern.

Kontaktpersoner

Søknader på cirka 1 side ønskes velkommen. Veildedning skjer individuelt og i grupper, samt ved deltakelse i prosjektmøter.

Veiledere: Veiledere kan være Sidsel Natland eller Kjetil Wathne.

Kjetil Wathne: kjetwa@oslomet.no

Sidsel Natland: sidsna@oslomet.no

Om prosjektet

Prosjektet «Masteroppgaven som litteraturoversikt» søker 2-4 masterstudenter for å skrive en masteroppgave som litteraturoversikt. Hvis du ennå ikke vet problemstillingen for oppgaven din, kan du velge en av alternativene som presenteres her. Et dagsaktuelt tema er å oppsummere forskningen på tverrfaglig samarbeid. Hvis du ønsker å fokusere på diskurser eller politikk, kan det være å oppsummere forskning på «Hva blir problemet framstilt som?/What’s the problem represented to be?” (Bacchi & Goodwin, 2016), “Gjenstridige problemer/Wicked Problems» (Rittel & Webber, 1973), “The Advocacy Coalition Framework” (Sabatier, 2007), “The Multiple Streams Approach” (Kingdon, 1984), “Policy stages” (Jann & Kai, 2007), «Inkrementalisme” (Lindblom, 1979), eller «Punctuated Equilibrium» (Baumgartner et al., 2018).

Studenten forventes å følge et 10-vekttalls valgemne «Research Training» (SIW4500) via prosjektet «The Literature Review Project» (TLRP) høsten 2024, men dette er ikke et absolutt krav. Fordelen med deltakelse i valgemnet TLRP, er at du vil inngå i en gruppe der dere sammen lærer å reflektere over hverandres litteratursøk, kritiske vurdering av litteraturen, og tolkning og oppsummering av forskningen. Dette hjelper deg med å svare på spørsmålene «Hva vet vi om dette emnet?» og «Hva tilfører studiet mitt eksisterende kunnskap?». Prosjektet gir deg også ytterligere kunnskap om og ferdigheter til å velge hva slags type litteraturgjennomgang du vil skrive, oftest en variant av «aggregative review» eller «interpretive review», eventuelt en kombinasjon.

Data og metode

Data er tilgjengelig via Universitetsbiblioteket og digitale databaser på OsloMet, samt litteratur tilgjengelig på internettet. Litteratur om ulike typer oppsummeringer blir gjennomgått i valgemnet Research Training (SIW4500).

Hvorfor skrive en litteraturoversikt?

Tolkninger av oppsummeringer av forskning er en kunnskap som arbeidslivet i økende grad trenger etter hvert som kunnskapsbasert politikk brer seg. Spesielt vil dette gjelde studenter som ønsker å søke jobber i kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, direktorater, FN eller frivillige organisasjoner. De lærer også fordelene ved å jobbe systematisk, får oversikt over feltet, og svare på hva en studie kan tilføre eksisterende kunnskap på feltet. De vil forstå mye mer om hva som skal til for å kunne publisere i internasjonale tidsskrifter.

Kontaktperson

Send søknad til førsteamanuensis Simon Innvær – simoinn@oslomet.no

Referanser

Bacchi, C. (2016). Problematizations in Health Policy: Questioning How “Problems” Are Constituted in Policies. SAGE Open, 6(2). https://doi.org/10.1177/2158244016653986

Bacchi, C., & Goodwin, S. (2016). Poststructural Policy Analysis : A Guide to Practice (1st ed. 2016. ed.). Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Pivot.

Baumgartner, F. R., Jones, B. D., & Mortensen, P. B. (2018). Punctuated Equilibrium Theory: Explaining Stability and Change in Public Policymaking. In P. A. Sabatier & C. M. Weible (Eds.), Theories of the policy process (Fourth edition. ed.). Routledge.

Jann, W., & Kai, W. (2007). Theories of the policy cycle. In F. Fisher, G. J. Miller, & M. S. Sidney (Eds.), Handbook of Public Policy Analysis (Vol. 125, pp. 20). CRC Press, Taylor and Francis.

Kingdon, J. W. (1984). Agendas, Alternatives, and Public Policies. Little Brown and Company.

Lindblom, C. E. (1979). Still Muddling, Not Yet Through. Public Administration Review, 39(6), 517-526. https://doi.org/10.2307/976178

Rittel, H., & Webber, M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Integrating Knowledge and Practice to Advance Human Dignity, 4(2), 155-169. https://doi.org/10.1007/BF01405730

Sabatier, P. A. (2007). Theories of the policy process (2nd ed. ed.). Westview Press.