Kategori: arkiv

Om prosjektet

Psykososial utredning av nyredonorer- en gjennomgang av forskningslitteratur/utvikle en kunnskapsbasert retningslinje

Sosionomen har en sentral rolle i den psykososiale utredningen av levende nyredonor (personer som velger å donere nyrer) ved flere av landets sykehus. Det er ingen lik praksis og standard på hvordan dette gjennomføres i dag, og det er behov for å systematisere kunnskap om hva som skal være innholdet i sosionomens kartlegging/vurderingen/oppfølging av nyredonor.

Målet er å utvikle en nasjonal retningslinje/veileder som er kunnskapsbasert og bygger på tilgjengelig forskning. Den vil få stor betydning for kvalitetssikring av sosionomens psykososiale kartlegging, vurdering og oppfølgingen av nyredonorpasienter i Norge. Retningslinjen vil være aktuell for publisering i norsk helsebibliotek.

Data

Det foreligger en del forskning og kunnskap om temaet internasjonalt. Det bør gjennomføres en litteraturgjennomgang med systematiske litteratursøk og gjennomgang av aktuelle kunnskapskilder i henhold til en norsk kontekst.

Aktuelle deltakere vil kunne samarbeide med en «nasjonal ressursgruppe for sosionomer som er ansvarlig for nyredonorutredninger», og som besitter mye erfarings basert kunnskap som vil kunne komplimentere den forskningsbaserte kunnskapen som innhentes.  

Forslag til tema

Aktuelle tema: sosialt arbeid/psykososial arbeid i somatisk sykehus. Sosionomens kartleggings/vurderingskompetanse/ psykososial oppfølging av nyredonor.

Mulig problemstilling; «Hva skal være innholdet i sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av nyredonor?»

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er særlig aktuelt for studieretningen Sosialt arbeid.

1 – 2 masterstudenter antas å være aktuelle for prosjektet.

Hvem er vi?

Det er ansatt rundt 200 sosionomer i sosionomtjenesten ved Oslo universitetssykehus. De jobber både i somatikken og innen psykisk helse og avhengighet, og yter tjenester til ulike sengeposter, poliklinikker og dagenheter.

Sosionomene i somatikk gir tilbud om psykososiale tjenester som kartlegging, råd, veiledning og støttesamtaler når sykdom og skade rammer pasienter og pårørende. For sosionomene i psykisk helse og avhengighet varierer yrkesrollen mellom behandlingsansvar i tverrfaglige team, miljøterapeutisk arbeid, gruppe- og familiebehandling og individuell behandling.

Undervisning og opplæring til pasienter, pårørende og helsepersonell er en integrert og aktiv del av sosionomenes tjenestetilbud. Yrkesgruppens overordnede mål er å bidra til et helhetlig tverrfaglig behandlingstilbud ved sykehuset, slik at pasienter og deres pårørende bedre kan mestre sin livssituasjon. Sosionomene møter pasienter og pårørende med en høy faglig standard og profesjonalitet.

Mange sosionomer har videreutdanning eller mastergrad i familiebehandling, sosialt arbeid, jus, psykisk helse og rus. Noen sosionomer bidrar også i forsknings- og utviklingsarbeid, og det er svært ønskelig å samarbeide tett med utdanningsinstitusjoner og deres mastergradsstudenter om aktuelle prosjekt.

Kontaktperson

Hanne Synnøve Skedsmo Nilsen – hskedsmo@ous-hf.no

Leder for fagspesifikt nettverk for sosionomer i OUS

Enhetsleder for sosionomer-Rikshospitalet, Seksjon for fysioterapeuter og sosionomer | Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet

Om prosjektet

Pro Sentret er Oslo kommunes tjenestetilbud for personer som har erfaring med salg og bytte av sex og et nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet.  Et av våre mandat som nasjonalt kompetansesenter er å jobbe med forebyggende arbeid gjennom undervisning og opplæring av personer som jobber med barn og unge. For å få til dette er vi avhengig av ny og oppdatert kunnskap om unges erfaringer med å bytte sex. https://www.prosentret.no/

Både Pro Sentrets egne rapporter fra 2017 om unge og en masteroppgave i barnevern fra Oslo Met 2020 dokumenterer manglende kunnskap om tematikken, både i forskning og blant personer som jobber med ungdom. I 2022 gjennomførte Pro Sentret en anonym spørreundersøkelse på nett med over 100 respondenter i alderen 18 til 25 som har erfaring med salg eller bytte av seksuelle tjenester før de fylte 18 år. Tall fra NTNU viser at ungdommer som bor på barnevernsinstitusjoner i større grad enn andre har denne erfaringen. Dette stemmer også godt med funnene i Pro Sentret sin undersøkelse der mange respondenter sa at de enten hadde bodd i fosterhjem eller på institusjon.

Etter mange år uten ble det i 2018 inkluderte Ung i Oslo (https://www.ungdata.no/hva-er-ungdata/)spørsmål om elever på videregående sine erfaringer med å bytte seksuelle handlinger mot goder. Spørsmålet var inkludert i 2021 også. Pro Sentret ønsker nå at det skrives en masteroppgave i barnevern ved Oslo Met som bruker de kvantitative dataene fra UngData, tidligere forsking og Pro Sentret sin funn i kombinasjon med intervjuer for å belyse unge som har byttet seksuelle handlinger mot goder sine erfaringer med hjelpeapparatet.

Data

Relevante data for prosjektet er Ungdata undersøkelsen, tidligere forskning og PRO Senteret sine funn, intervjuer som gjøres av studenten.

Pro Sentret kan tilby en samtale i forbindelse med utarbeidelse av prosjektskisse, forslå relevant litteratur og diskutere funnene oppgaven gjør i to omganger underveis i prosessen i arbeidet. Vi kan bistå med å finne informanter.

Forslag til tema

Hvilke erfaringer har ungdommer som har solgt eller byttet sex med å snakke om disse erfaringene med barnevernet og andre hjelpere? 

Hva slags hjelp og støtte trenger ungdommer som selger og bytter sex og hvilke hinder står i veien for at slik hjelp og støtte kan gis på en god måte?

Utsettes ungdommer som bytter sex hyppigere for vold, seksualisert vold og voldtekt enn ungdom som ikke bytter sex? Hva er mulige sammenhenger mellom salg og bytte av seksuelle tjenester og erfaringer med vold og seksualisert vold?

Aktuelt for hvilke studieretninger

Prosjektet er aktuelt for studieretninger Barnevern og Sosialt arbeid.

Vi kan kun tilby oppfølging til en masteroppgave, men har ingen innsigelser mot at to studenter skriver oppgaven sammen. Det vil skrives en samarbeidsavtalene med studenten(e) som skriver oppgaven. For å inngå et samarbeid må aktuelle studenter intervjues av Pro Sentret før vi kan inngå en avtale.

Hvem er vi?

Pro Sentret er Oslo kommunes tilbud for personer med erfaring fra å selge eller bytte sex. Vi er også et nasjonalt kompetansesenter på prostitusjonsfeltet.

Pro Sentret ble opprettet i 1983 som oslo kommunes hjelpetilbud for personer med erfaring fra å selge eller bytte sex. Administrativt tilhører Pro Sentret Oslo kommune.

Vi jobber med landsdekkende kunnskapsformidling og veiledning på disse områdene: 

• Prostitusjonsmarkedet 
• Årsaker og skadevirkninger til prostitusjon. 
• Gode helse- og sosialfaglige arbeidsmetoder overfor personer med prostitusjonserfaring 
• Unge som selger og bytter seksuelle tjenester 

Vi skal ha et forebyggende fokus, et likestillingsperspektiv og følge med på utviklingen i Norge og internasjonalt.  

Kontaktperson

Luca Dalen Espeseth – luca.espseth@vel.oslo.kommune.no

Om prosjektet

Prosjektet handler om familier med funksjonshemmede barn og hjelpeapparatet rundt disse familiene. Spesielt ser vi på koordinatorene i kommunene, som har oppgave å sørge for nødvendig oppfølging av barna samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Familier med funksjonshemmede barn har ofte behov for ulike typer tjenester fra det offentlige. Det å sørge for god koordinering av alle aktørene rundt barnet er ofte en omfattende og krevende oppgave for både foreldre og koordinator.

Data

Datamaterialet som masterstudenter kan få tilgang til er transkripsjoner fra seks gruppeintervjuer/fokusgrupper med koordinatorer i ulike kommuner. I disse intervjuene tematiserer koordinatorene hvordan ordningen fungerer i dag, hva som kunne vært bedre og hvordan de ser for seg en ideell koordinatorordning.

Forslag til tema

Vi foreslår to ulike inngangsporter for masterstudenter som er interessert i å være med i prosjektet. Den ene er et profesjonsperspektiv med utgangspunkt i en sosialfaglig forståelse av arbeidet med disse familiene. Den andre er en sosialpolitisk analyse av koordinatorordningen og dens hensikt opp mot realitetene som gjenspeiles i intervjuene.

Vi forventer ikke at studentene selv samler inn nye data. For studenten som er interessert i en sosialfaglig analyse av koordinatorordningen kunne det likevel være relevant å gjøre en dokumentanalyse av lovforarbeid o.l.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Vi tar utgangspunkt i at prosjektet er mest interessant for masterstudenter i sosialt arbeid, men studenter fra alle retninger som anser prosjekt som relevant er velkomne.

Vi ser for oss å veilede opptil to masterstudenter. Det vil være Kaja Larsen Østerud som vil fungere som veileder for eventuelle masterstudenter.

Hvem er vi?

Vi er en forskningsgruppe med hovedtyngde ved forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. UPTAKE er et stort prosjekt som er finansiert av Norges forskningsråd. I en av arbeidspakkene i prosjektet jobber vi med kvalitative data med familier og koordinatorer. Deltakere i arbeidspakken:

Janikke Solstad Vedeler – forskningsleder NOVA, OsloMet og prosjektleder

Kaja Larsen Østerud – forsker II ved NOVA, OsloMet

Elena Albertini Früh – Førstelektor, institutt for sykepleie, OsloMet

Cecilie Høj Anvik – Professor, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet

I tillegg har vi to stipendiater som tilhører ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk: Sigurd Eid Jacobsen og Eia Elena Skjønsberg

UPTAKE Hjemmeside

Kontaktperson

Kaja Larsen Østerud – kajalar@oslomet.no

Bakgrunn for prosjektet

Tilsyn er en etablert del av barneverntjenestens virksomhet, og dets rolle er å sørge for at barneverntjenester ikke bare holder sine praksiser innenfor lovkrav, men også at de er forsvarlige og i tråd med alle aktørers grunnleggende rettigheter. Statsforvalterembetet og Helsetilsynet har omfattende fullmakter til å sikre at kvaliteten i praksis både står til grunnleggende lovkrav, men også at den forbedres – «secure the floor and raise the roof». Tilsynsfunksjonen er en såkalt institusjonalisert mistillit til barnevernet, og er ment å sørge for at barnevernet har orden i eget hus. Dette innebærer at tilsynet trenger omfattende kunnskap om tjenestens praksis og organisasjon.

Hensikten med prosjektet

Hensikten med prosjektet er enkel – generere forskning på et avgjørende område innen barnevern både nasjonalt og internasjonalt og hvor det per i dag ikke foreligger noe forskning å snakke om. Det er svært lite kunnskap på feltet, og dette til tross for at tilsynet har en sentral og grunnleggende rolle i barnevernsektoren.

Det er særlig tre aspekter som er avgjørende å forske på: (1) Hvordan forstås forsvarlighetskravet fra ulike kunnskapsperspektiver. Tilsynet har en sentral rolle i å drive tilsyn med praksis, og påpeke når den ikke er forsvarlig, og hva som er mer forsvarlig enn annen praksis. (2) Hvordan føres tilsyn på en slik måte at barns rettigheter bedre blir sikret. Barn og foreldre har konstitusjonelle rettigheter i Norge, og barnevernet er forpliktet å håndheve disse. (3) Hvordan forstås sammenhengen mellom den rettslige standarden som forsvarlighetskravet er og kvalitet i utviklingen av profesjonell praksis.

Foreslåtte tema/problemstillinger for masteroppgave

• Institusjonalisert mistillit i barnevernet – forstår tjenesten forsvarlighet likt?
• Forsvarlighetsprinsippet – hva sier forskning om forsvarlighet som standard for profesjonell praksis
• Tilsyn av barnets rett til vern – hvordan forstås dette av tilsynet
• Tilsyn med en rettslig standard – hvordan tilnærmer man seg forsvarlighet i praksis
• Tilsynets rolle – hemmer eller fremmer det profesjonell praksis i barnevernet
• Hvem velger hva som er mest forsvarlig?

Foreliggende data

Dette er nybrottsarbeid og studentene vil stå for sin egen datafangst, og under tett veiledning. Prosjektet sikrer svært god tilgang til data. Mest foretrukket data er dokumentdata og intervjudata. Surveydata kan også vurderes.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, MIS (krever norskkunnskaper). Mulighet for opp til 5 studenter totalt.

Prosjektgruppe

Det er et månedlig tilsynsseminar som arrangeres ved Institutt for Sosialfag eller ved Helsetilsynet. I seminaret deltar ansatte ansvarlige for tilsyn nasjonalt og i region øst i Norge. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver.

Kontaktperson

Kontakt Asgeir Falch-Eriksen asgeirer@oslomet.no om du har spørsmål.

Bakgrunn for prosjektet

Den uttalte målsetningen med fosterhjemmet for tjenestesektoren i barnevernet har vært og er at utsatte barn og unge skal oppleve stabilitet, et kompetent hjem i en naturlig familiekontekst, og at de da ikke bare unngår brudd og utilsiktede flyttinger men at de også trives i fosterhjemmet. Målsettingen med det herværende prosjektet er å utvikle ny kunnskap som skal bistå til å utvikle fosterhjemstjenesten mot at de skal kunne gjennomføre sine lovpålagte krav om å håndheve barns rettigheter. Hovedproblemstillingene til prosjektet kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvordan sikrer man stabilitet under et fosterhjemsforløp i barnevernet?

Hensikt med prosjektet

Hensikten med dette prosjektet er å gi en unik tilgang til tjenestefeltet og la masterstudenter forske på utviklingen av ulike sider ved den nye fremgangsmåten fosterhjemstjenesten jobber på i BUFETAT region øst (den implementeres også i andre regioner i Norge, men utvikles her). Forskningen som masterstudentene gjør blir således uvurderlige innspill i hvordan fosterhjemstjenesten kan videre utvikles. Nå som kommunene har det meste av ansvaret for fosterhjemsarbeidet så er det et poeng i seg selv at kunnskapsbasert praksis utvikles som er i tråd med krav og forventninger på feltet og særlig hvordan barn og foreldres rettigheter overværes av praksis. Barn og foreldre har de samme rettighetene uavhengig av kommune og barneverntjenesten, og rettighetene må sikres og håndheves på en så likelydende måte som mulig for å overvære grunnprinsippet i rettsstaten om likhet for loven.

Foreslåtte tema/problemstillinger for masteroppgave

• Erfaringer med matching hos saksbehandlere i kommunen (mellom ny og gammel metode)
• Forsvarlighetskravet i fosterhjemstjenesten – står organisering av tjenesten til de rettslige kravene?
• Hvem sitt beste? Hvordan jobbes det med barnets beste interesser
• Oppsummering av kunnskap på oppfølging i fosterhjem
• Digitale verktøy og fosterhjemssarbeid

Foreliggende data

Det er en del intervjudata som foreligger, og det er mye dokumentdata.

Aktuelt for hvilke studieretninger

Barnevern, sosialt arbeid, familiebehandling, MIS (krever norskkunnskaper). mulighet for opp til 5 studenter totalt.

Prosjektgruppe

Det er et månedlig fosterhjemsseminar som arrangeres ved BUFETATs lokaler på Lillestrøm sammen med de som jobber med utviklingen av fosterhjemstjenesten på østlandet. Her diskuteres masteroppgavene, data, metode, funn, og er et forum etablert for skriving av masteroppgaver. Det er omlag 20 som deltar.

Kontaktperson

Kontakt Asgeir Falch-Eriksen asgeirer@oslomet.no om du har spørsmål.

Bakgrunn og hensikt med prosjektet
Homansbyen skal få et løft. Delbydelen i Bydel Frogner har større levekårsutfordringer enn bydelen for øvrig. Det er blant annet preget av sosiale utfordringer, arbeidsledighet, barn og unge som faller utenfor og dårlige nærmiljø.

Som med store deler av Bydel Frogner er det stor variasjon i de sosiale levekårene. Bydelen håper nå å jevne ut det store gapet mellom noen av gruppene i bydelene, slik at det ikke er like stor forskjell mellom de som har og de som ikke har.

Prosjektet skal oppnå tre mål:

• Øke sysselsetting i delbydelen
• Barn og unge skal få et bedre tilbud
• Oppgradere og legge til rette for bedre nærmiljø

Studentene kan utvikle problemstillinger innen følgende temaer:

• Hvordan kan tverrfaglig samarbeid bidra til å bedre levekårene til barn og unge i Homansbyen?
• Fører områdeløft til et større klasseskille, reduserer identitetsbygging og øker stigmatisering?
• Hvordan måle effekt av områdeløftssatsningen på levekår?
• Lykkes en med områdeløft?
• Testing av nye måter å samhandle på, gjennom nærmiljøarbeidere som koordinerer tjenester sammen med innbyggerne.
• Bærekraftighet ved områdeløft.
• Innbyggermedvirkning.

Forventet metode / datainnsamling

• Datainnsamling kan innebære både kvalitativ metode ved for eksempel dybdeintervju og dokumentanalyse, og kvantitativ metode ved for eksempel analyse av tall fra registre eller spørreundersøkelser.
• Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggere i området, vi har gjort noen dybdeintervjuer med familier, det er gjennomført involveringsprosess rundt utforming og behov ved gatetun med statusrapport. For øvrig har vi noen interne data, samt sammensatte data i prosjektgrunnlaget.
• Prosjektgruppen vil bidra og legge til rette for datainnsamling.

Hvem er prosjektet aktuelt for?

Mest aktuelt innen sosialt arbeid. Også aktuelt med andre faggrupper da vi jobber med familiene, blant annet gjennom tiltak som leksehjelp, Åpen barnehage, Bydelsmødre, familienettverksbygging m.v.

Maksimum antall studenter prosjektet kan ta.
4 studenter.

Les mer her:
https://www.oslo.kommune.no/prosjekter/omradesatsning-homansbyen/#gref

Prosjektgruppen:

Prosjektleder Knut Robert Sande

Prosjektkoordinator Numan Özdemir

Områdeutvikler Andre Kraemer Goes

Styrer åpen barnehage Annette Bernstein

Nærmiljøarbeider Bente Hagesæther

Nærmiljøarbeider Hamado Gebremichael

Nærmiljøarbeider Hege Frøystad

Fagutvikler barnehager Randi Ågren

Koordinator Bydelsmødre/nettverksbygging i familier Synøve Halstensgård

Kontaktperson:

Numan Özdemir

Prosjektkoordinator

+47 940 01 659

Numan.ozdemir@bfr.oslo.kommune.no             

Kunnskap om sosialt medborgerskap er et prosjekt som undersøker ulike sider ved sosionomers arbeid i organisasjoner og institusjoner utenfor Nav. Kompetansebegrepet står sentralt i all utdanning og en generell definisjon er at kompetanse er summen av kunnskap, ferdigheter og holdninger (NOU2018:2, s. 14-15).

Prosjektet tar utgangspunkt i definisjonene av kompetanse i NOU 2018:2. Deretter søkes det etter litteratur om kompetanse generelt og sosialfaglig kompetanse spesielt, nasjonalt og internasjonalt. I diskusjonen sammenlignes den generelle forståelsen av kompetanse med forståelsen(e) av sosialfaglig kompetanse.

Hvis det passer å utvide prosjektet, så kan litteraturgjennomgangen sammenlignes med kompetansebegrepet i pensum i sosionomutdanningen, eller med sosionomers svar på utvalgte spørsmål i noen av de semi-strukturert intervjuene i prosjektet. Det kan for eksempel være fokus på spørsmål om kompetansebakgrunn og arbeidsprosesser. Studenten bør delta på et 10 -vekttalskurs om litteraturoversikter som går som valgemne høsten 2022.

Prosjektet er aktuelt for studenter med sosialfaglig utdanning. Ta kontakt med Simon Innvær (simoninn@oslomet.no) hvis du er interessert i å skrive masteroppgave innenfor dette tema.

Family Partner-prosjektet vil utvikle og forbedre tjenestene for barn som vokser opp med risiko for mishandling, som er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet.

Barnevernstjenestene har behov for flere evidensbaserte tiltak for oppfølging av utsatte familier med komplekse behov. «Family Partner»-prosjektet har som mål å utvikle, implementere og evaluere en ny intervensjon for barnevernstjenesten. «Family Partner» er et tiltak som blir levert av en erfaren «familiepartner», ved 1) hjemmebesøk og tett oppfølging av familiene, 2) Foreldreveiledning og 3) koordinering av velferdstjenestene. Dette vil gi bedre tjenester for barn i en sårbar situasjon, forbedre familienes innflytelse over og tillit til velferdstjenestene, forbedre barnas livssjanser, og forhindre mishandling av barn. «Family Partner» er et utfordrende og komplekst forsøk på offentlig innovasjon, hvor vi samarbeide med flere og ulike aktører: internasjonale forskere, norske kommuner, SOS Barnebyer, brukermedvirkere, og nasjonale og kommunale aktører.

Prosjektet vil

• utvikle tiltaksmanualen og tilpasse denne til barnevernstjenesten,
• fasilitere implementeringen av «Family Partner» i tre norske kommuner, 
• evaluere kommunal implementering, med tanke på tilpasning, aksept, nytte og kostnader av tiltaket,
• forberede en randomisert, kontrollert utprøving av programmet i den kommunale barnevernstjenesten i flere kommuner

Foreslåtte tema, problemstillinger eller hypoteser som studentene kan forfølge i masteroppgaven

• Hvordan kan profesjonsutøvere samarbeide med forskere og andre aktører om utvikling av intervensjoner?
• Hvilke utfordringer møter barnevernet når de skal ta i bruk nye og omfattende intervensjoner i en etablert praksis?
• Litteraturgjennomganger av f.eks. effekter av bestemte elementer innenfor familiebehandling, oppfølgingsmetodikk osv. Vi har erfaring med gjennomføring av denne typen studier.
• Er det mønstre i hvordan profesjonsutøvere følger opp familier i ulike faser?
• Dersom studenter har andre relevante problemstillinger innenfor tematikken, er vi åpne for disse.

Data

Rapporteringer fra profesjonsutøveres møte med familier (kvantitative data). Intervju av profesjonelle familiepartnere. Studenter i prosjektet bør også gjennomføre egne intervjuer. Vi vil bistå med kontakt mellom student og informant.

Relevante studieprogram

Sosialt arbeid, barnevern, familiebehandling og International Sosial welfare and Health Policy.

Maksimum antall studenter

Seks

Prosjektledere

Eirin Pedersen, https://www.oslomet.no/om/ansatt/peei/, https://www.researchgate.net/profile/Eirin-Pedersen

Anne Grete Tøge, https://www.oslomet.no/om/ansatt/anneto/, https://www.researchgate.net/profile/Anne-Toge

Noe for deg? Send en epost til anneto@oslomet.no. Forklar hvorfor du vil jobbe med akkurat dette temaet, og hvilke problemstillinger du vil undersøke.

Last ned presentasjon som pdf her: