av Aurora Stokseth & Hanna Brodshaug
Høgskole- og universitetsbibliotekarer har utviklet en rekke ulike tilbud for å best mulig kunne hjelpe studentene, både direkte med å finne fagstoff og indirekte med å lære hvordan de selv kan finne det de trenger eller hvordan lære bedre. Muligens det viktigste blant disse tilbudene er tilbudet om veiledning, som de fleste universitet og høgskoler har.
Gjems beskriver veiledning som en læreprosess som foregår mellom to eller flere personer for å skape mening, ny forståelse og mulige handlingsalternativer i profesjonelle sammenhenger (Tveiten, 2019, s. 21). Forskning viser at god veiledning har mange gode effekter, som blant annet forebygge utbrenthet, det kan også gjøre yrkesutøvere tryggere når det kommer til å ta beslutninger og få økt motivasjon i jobben (Tveiten, 2019, s. 25). Her kan universitets og høgskole bibliotekarene ha en viktig rolle som veileder innenfor blant annet litteratursøk eller kildekritikk for studentene sine.
Dette har sykepleierutdanningen ved høgskolen i Vestfold satt inn i fagplanen sin slik at sykepleierstudentene skal få økt kunnskap i kildekritikk og kildesøk. Noe av bakgrunnen for dette er at studier viser at sykepleierstudenter sliter med å finne gode søkeord som de kan bruke til litteratursøk i databaser, og å kritisk evaluere kildene sine (Horntvedt, et. al., 2013).
Gjennom tre år med denne formen for fagplan kunne man se at studentene ønsket å gjenta dette hvert semester og at karaktersnittet på bacheloroppgavene gikk opp fra tidligere år. Selv om dette ikke nødvendigvis har en direkte link til veiledningen på biblioteket, skal man ikke se bort ifra at det kan ha hjulpet studentene i arbeidet med bacheloren (Horntvedt, et. al., 2013).
Man har altså sett at et fokus på veiledning har gitt et stort læringsutbytte, og har hatt positive effekter for studentene ved sykepleierutdanninga. Det å innlemme dette i læreplanen heller enn å beholde det som et frivillig tilbud en må oppsøke selv har også hjulpet bibliotekarene å nå studenter som kanskje ikke hadde tatt initiativ selv, og dette svarer dermed på problemstillingen vår, at ja, vi trenger veiledning på biblioteket.
Kilder
Horntvedt, M. E. T. Nordsten, A. Holmen, N. T. (2013) Satser på kunnskapshåndtering. Hentet fra: https://sykepleien.no/sites/default/files/documents/forsknings/1307995.pdf (Lenker til en ekstern side.)
Tveiten, S. (2019). Veiledning: mer enn ord (5. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
2 kommentarer om “Trenger vi egentlig veiledning på biblioteket?”
Alt i alt et fint blogginnlegg. Momentet om at karakterene har steget etter man har innført veiledningen er interessant og hovedpoenget i teksten regner vi med. At det ikke nødvendigvis er et kausalt forhold mellom karakterene og veiledningen er et godt poeng, men vi er enige i at det sikkert har bidratt til økningen i gode karakterer. Gode valg av emneord, da de reflekterer innholdet på en god måte.
Marius Gustavsen Paulsen og Andreas Anker
Opprettholdelsen av et opplyst samfunn spiller inn på den veiledninga bibliotekarene tilbyr ved de forskjellige institusjonene. Veiledninga på UH-Bibliotek kan være innen flere forskjellige felt, og søkeord kan altså være ett av dem. For studenter er veiledning om søkeord en viktig ferdighet, da dette legger et grunnlag for søkeprosessen, det er nettopp det veiledning skal gjøre; legge et grunnlag for å mestre ulike ferdigheter.
Anna – Maria Hovde Losvar og Neha Singh