Av Hodon Ali Elmi og Sara Orvik Olsson
Ifølge Loven om folkebibliotek, har folkebibliotekene som formål å blant annet fremme opplysning og utdanning gjennom aktiv formidling (Folkebibliotekloven, 1985, §1). Her ser man en tydeliggjøring av biblioteket som en pedagogisk og didaktisk møteplass. .
Pedagogikk “er læren om oppdragelse og undervisning” (Tjeldvoll, 2020). Didaktikk er “er læren om undervisning og læring i skole og annen organisert sammenheng” (Sjøberg, 2020). Læring foregår på ulike plan og nivåer, gjennom institusjoner som biblioteker kan læring være med på å bidra til oppdragelse og identitetsbygging.
Folkebibliotekene kan brukes som en læringsplattform, hvor en tilordner seg kunnskap, i samspill med andre eller alene. Bibliotekarene er med på å bistå brukerne til å finne kunnskap ved bruk av ulike didaktiske tilnærminger i sin formidling. En slik tilnærming kan være USER-modellen, her legges det vekt på å forstå, strukturere, engasjere og reflektere som er måter å instruere brukerne på (Booth, 2011, s. 95). USER-modellen skaper en mer presis antagelse av hva brukerne er på utkikk etter, og hva som eventuelt krever en omformulering og spesifisering.
Der læring før handlet om å pugge fakta, er læringssituasjonen i dag en mer kompleks prosess der mer kognitive evner fremheves, for eksempel evnen til kritisk tenking, ideskaping, formidling og problemløsing. Læringen flyttes fra det tradisjonelle klasserommet, og man ser stadig etter nye måter å engasjere studenter og elever. Man ser i større grad etter den røde tråden på tvers av fagene, og besøk til folkebibliotekene kan være et bindeledd mellom de ulike fagene.
I en stadig mer digital verden blir digital kompetanse helt essensielt for å kunne delta i samfunnet. Bibliotekene og bibliotekarene med sine digitale ferdigheter kan dermed være et viktig bidrag til elevers digitale læring. IT-opplæring, introkurs og veiledning i nettbaserte bibliotekressurser er en måte biblioteket kan bidra.
Folkebibliotekene har vist seg å være en god pedagogisk ressurs, når det gjelder blant annet digital kompetanse og formidling. Et godt samarbeid mellom ulike læringsinstitusjoner og folkebibliotek vil bidra til en styrket, pedagogisk framtid.
Emneord/tagger: Pedagogikk, Folkebibliotek
Litteraturliste:
Booth, C. (2011). Reflective teaching, effective learning : instructional literacy for library educators. American Library Association.
Folkebibliotekloven. (1985). Lov om folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 (Links to an external site.)
Sjøberg, S. (2020,13. mars). Didaktikk. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/didaktikk (Links to an external site.)
Tjeldvoll, A. (2018, 10. september). Pedagogikk. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/pedagogikk
2 kommentarer om “Hva er pedagogikk og didaktikk og hvilken pedagogisk rolle kan folkebiblioteket ha?”
Et spennende og aktuelt tema i dagens klima.
Interessant og relevant at dere anvender USER-modellen. USER-modellen omtaler rollen som bibliotekaren har som en pedagog. Ikke bare den skal biblioteket sitte på digital kompetanse men også være i stand til å formidle den.
Vi er litt usikre på hva dere mener med tverrfaglighet, og hvilke konkrete utfordringer det kan ha for bibliotekarens rolle, med tanke på hvilke forventninger som oppstår når skoleundervisning og bibliotek møtes.
Interessant lesing om et viktig tema.
Line Svea og Oda Oftung
Hei, vi synes dette var et fint blogginnlegg. Oppbyggingen føles naturlig og koblingen mellom lovgivning og pedagogisk teori er en god tilnærming. Det hadde vært interessant å se første og andre del tydeligere koblet sammen og konkretisert, for eksempel ved å gi noen eksempler på hvordan pedagogisk teori kan anvendes i planlegging og gjennomføring av pedagogiske opplegg i praksis.