Helga Johannesdottir, høgskolelektor

 

Hva er et verksted? Mange får assosiasjoner til slike verkstedbygninger som dette bildet viser. Det er av Myrens verksted i Oslo som ble grunnlagt i 1848, som i dag huser alt fra NRK Østlandssendingen, ulike sportstilbud, spisesteder m. m. Assosiasjoner til ulike typer virksomhet med sydende aktivitet var en av grunnene til at vi valgte å kalle utdanningens tilbud om fordypning for Fordypning i verksteder.

Grunnen til at vi startet med fordypning har med studentenes ønsker å gjøre. Avgangsstudentene har i alle år, tør jeg påstå, kjent på den uroen å ha fått kunnskap om mye, men ikke fått muligheter til å gå i dybden. De ønsket å tilegne seg kunnskap om enkelte situasjon som de visste de sannsynligvis skulle møte i yrkesfeltet. Lærernes utfordring har vært å lage et undervisningstilbud som ivaretar behov for fordypning – og som kan være en modell for videre fagutvikling etter bachelorutdanningen. Hva de selv kan ta initiativet til på sine arbeidsplasser.

Utdanningen har lang tradisjon å øve på kommunikasjon i mindre grupper. Studentene har alltid sagt at det har de lært mye av. Derfor tenkte vi at fordypning skjer best i mindre grupper.

Vi startet med fordypningskurs våren 2010. Det var første gangen at deltidsutdanningens siste år ble et heltidsår og ble kjørt sammen med heltidsutdanningen.  124 studenter fikk velge mellom seks ulike kurser, med ca. 20 i hver gruppe. Tidsrommet for verkstedene var 4 uker og hver gruppe møttes 8 ganger sammen med en lærer. Det var lagt opp til studentaktive læringsformer. Lærere og studenter skulle sammen dele ansvar for undervisningen. På slutten skulle siden hver gruppe fremføre høydepunkter fra det de hadde lært til sine medstudenter.

Vi lærte mye av det første året. Det var ikke bare enkelt å snu opp ned på tilvante lærer- og studentroller. Det meste av undervisningen skjer jo tross all i form av forelesninger for store grupper, der læreren er den mest aktive og studentene lytter og tar i mot. Det at studentene nå skulle finne frem kunnskap og formidle til hverandre, vekket protester hos en del. Andre studenter ble begeistret og stupte ut i nye erfaringer. Noen av lærerne likte seg i den nye rollen, ikke som en passiv tilskuer, men som inspirator og veileder. For andre var dette for radikal endring. Noen fant en middelvei.

Verkstedbegrepet kom inn i vårt vokabular etter det første året. Det var nettopp tanken på en arena hvor mange er aktive samtidig som var forbildet. Vi håpet på den måten og illustrere bedre hvordan vi ønsket dette til å bli.

Våren 2013 fikk 138 studenter velge mellom følgende åtte verksteder:

1. Barnevernungdommenes overgang til voksenlivet.
2. Språk og virkelighet i barnevernet. Hvordan beskrive barn og foreldre når vi vet at ord kan krenke?
3. Rusavhengighet og/eller psykisk sykdom i barnets oppvekst – hvilke følger kan det få?
4. Enslige mindreårige og minoritetsfamilier i barnevernet.
5. Samtaler med barn i en vanskelig livssituasjon – holdninger og verktøy.
6. Familieråd – en dialogbasert arbeidsmåte for å realisere brukermedvirkning i praksis.
7. Incest og seksuelle overgrep – kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle.
8. Sosial arv? Barnefattigdom, oppvekstforhold og framtidsutsikter.

Evalueringene viser at studentene er fornøyde med å få muligheten til fordypning. Mange fortsetter med tema fra sitt verksted i sine bacheloroppgaver. Noen sier at de har lært mye av å finne frem på egen hånd og formidle til sine medstudenter. Andre sier at de har lært av å diskutere, rollespille, argumentere og skrive. Verkstedpedagogikken diskuteres stadigvekk og praktiseres ulikt. Slik må den være. Det teoretiske grunnlaget kan knyttes til John Deweys tenkning om The Laboratory School (arbeidsskolen) fra 1896, som ble opprettet som en protest mot den daværende bok- og puggskolen. Det finnes ulike varianter av verkstedmodeller innenfor pedagogikken, men noen felles kjennetegn er samarbeid, flat struktur, delansvar for læring og åpen kommunikasjon.

 

Marit Johansen og Berit Skorpen har et verksted som heter:

Språk og virkelighet i barnevernet. Hvordan beskrive barn og foreldre når vi vet at språk kan krenke?

Verkstedet handler om hvordan vi konkret kan ivareta respekten for den andre, for barn, ungdom og foreldre, i måten vi skriver på. Målet er å utvikle forståelse for den makt språket har.

Barnevernspedagoger skal i sine yrker sette ord på hvordan andre menneskers hverdag og livssituasjon ser ut, – hva de tenker, føler, mener og gjør – i journaler, referater, rapporter, saksframstillinger, vedtak og begrunnelser.

Språk er makt: Vi tilbyr dette kurset fordi vi synes det er viktig å utvikle forståelse for at det å skrive fagtekster er aktive handlinger som får stor betydning for dem det gjelder. Hvordan vi ordlegger mennesker er viktig.

Språket har betydning for om klienter føler at de blir hørt. Det kan være vanskelig for klienter å kjenne seg igjen i saksbehandleres framstilling av dem, selv om det er deres liv det handler om. ”Feil” ord og formuleringer kan skape avstand og fremmedgjøring.

Vårt perspektiv er språk som livsrom – gjennom språket opplever og erfarer vi den sosiale verden og vurderer det som skjer mellom oss og andre mennesker. Språket er derfor det sosiale livets fundament og mye mer enn et redskap for informasjon mellom en avsender og en mottaker. Språket er medskaper av virkeligheten – vi oppfatter barn, unge og foreldre slik vi ordsetter dem.

Forelesningene tar opp spørsmål som: Hva innebærer det at språk er makt? Hvordan kan makt ytre seg i fagtekster? Gir det mening å snakke om god og dårlig makt i barnevernet?

I verkstedet tar vi for oss blant annet autentiske tekster, og sammen så analyserer vi disse utfra de språkanalytiske redskapene som studentene får i verkstedet. Noen ganger reformulerer vi tekstene for å få fram at et mer respektfullt språk er mulig uten å ta bort fagligheten i tekstene.

 

 

Jeg må si hva jeg tenker

for å høre hva jeg mener