Av Ingeborg Marie Helgeland 

Mitt navn er Ingeborg Marie Helgeland. Jeg er professor i sosialpedagogikk, og har arbeidet her ved skolen siden 1994. Jeg har undervist på barnevernpedagogutdanningen i pedagogikk og sosialpedagogikk, med spesiell fokus på forholdet mellom barnevern og skole. Mitt forskningsfelt er longitudinelle livsløpsstudier, med utgangspunkt i barn og unge med alvorlig problematferd. Jeg har holdt på med en studie over 30 år av en gruppe personer (85) som var 14- 15 år på begynnelsen av 1980 tallet. De var den gang med i et barnevernsprosjekt (Buskerudprosjektet) som skulle prøve ut alternativ tiltak til fengsling av ungdom. De blir intervjuet nå for fjerde gang, og de er blitt mellom 40-45 år gamle. Gjennom disse intervjuene får jeg godt kjennskap til hvordan det er å være klient, ikke bare i barnevernet, men også i helsevesenet og i NAV. Og det er mye å lære av å høre fortellingene som alle startet med en vanskelig barndom, men som etter hvert gjennom livet utviklet seg forskjellig. Altfor mange er døde, nesten en fjerdedel av utvalget, og nesten alle av disse er menn.  Det går bedre for kvinnene enn for mennene. For kvinnene har det å få barn gitt en sjanse til å komme inn i et positivt spor. For både kvinner og menn har det å få en kjæreste som lever vanlig hatt stor betydning. Noen lever strevsomme, men allikevel meningsfulle liv, mens andre har mer stabile livsløp, selv om det kan gå opp og ned i perioder. Mange har fysiske og psykiske plager. Ellers viser studien at forsterkede fosterhjem har gitt en sjanse til mange av de ungdommene som hadde de største problemene. Viktige betingelser var jevnlig veiledning i fosterhjemmene, tid (fra ett og et halvt opp til fire år), og oppfølging etter utflytting og i overgangen til det unge voksenlivet. Å oppleve å bo i en familie som støtter opp, med enten jobb eller skolegang, og få muligheten til å leve som «vanlige» ungdommer blir løftet frem av intervjupersonene. Det å ha en signifikant andre, en person som har betydning for dem, som de opplever bryr seg om dem og som de vil ligne, blir fremhevet av dem som svært viktig.

Det vises ellers til følgende bok fra prosjektet:

Helgeland, Ingeborg Marie. 2009. Ungdom i alvorlig trøbbel- veier til forandring. Universitetsforlaget. Oslo.

Det jobbes fortsatt med intervjuer i den fjerde oppfølgingen. Stipendiat Mari Dalen Herland har vært med som intervjuer og skriver i sitt Ph.D arbeid om hvordan kvinner og menn i denne gruppen opplever å være foreldre. Så å si samtlige er opptatt av å være gode foreldre og legger mye tid, omsorg og bekymringer i denne oppgaven.