En liten fortelling fra Romsås (kull 1980-82) ved Pål Chr. Brevig

Barnevernpedagogutdanningen har gjennom ulike epoker utviklet seg i forhold til samfunnsendringer og samfunnsmandat. Men det grunnleggende fundamentet med sosialpedagogikk og aktivitetsfag som kjernemomenter består. Kullet som ble uteksaminert høsten 1982 var det siste som var toårig. Det krevdes minimum to års praksiserfaring fra heldøgnsinstitusjon for å kunne søke om opptak på studiet. Vi var med andre ord voksne studenter med arbeidserfaring fra feltet da vi startet på studiet. Vi var også siste kull som hadde tilhold i det gamle postbygget på Romsås. Året etter flyttet skolen sammen med resten av NKSH, til Apalløkka skole på Ammerud.

Aktivitetsfaget var også i konstant endring. Det varierte i form og innhold, – med hvem som var studenter og aktivitetsfaglærere, – med hendelser i samtiden og ikke minst med ulik vektlegging på faglig relevans. Det viser seg at det er forskjellige faglig fenomener som får oppmerksomhet til ulike tider.

Et smertensbarn for barnevernsfeltet er alle flyttingene mange barnevernsklienter blir utsatt for. Dette var og er et problem som vi i en viss forstand kan kalle offentlig omsorgssvikt. Fenomenet var tema for en bok av Njål Petter Svensson kalt Barn uten tilhørighet. Noen studenter på nevnte kull hadde laget en dramagruppe. De tok fatt i denne bokas historier, og skapte en egen fortelling om Tilfellet Rasmus, om en barnevernsklient som må flytte, en filledokke i tre utgaver, dvs. aldre. Studentene spilte roller og figurer som barnevernsklienter møter. Stykket vakte oppmerksomhet langt utenfor skolen og ble filmet (Se den historiske videoen her). Det ble oppført på det 28. landsmøte til Norsk Barnevernsamband i Skien i 1981 (Les mer om møtet her).

Et annet nystartet aktivitetsfag var Bandet. Det handlet om «bruk av rockeband som sosialpedagogisk metode i arbeid med utsatte barn og unge» (Les prosjektoppgaven her). Her gjaldt å ta fatt i en allerede gitt interesse i ungdomskulturen og legge til rette for aktiviteter med uante muligheter for læring, modning og tilpasning til felleskapet. Bandmedlemmene viste sin respekt for dramagruppas innsats ved å kalle bandet Rasmus Cluster Band. (Se de historiske bildene her)