UCRF: Themed Local Assembly in Oslo

8. mars, 08.00-09.30, OsloMet, Stensberggata 26

A twist on the usual Union of Concerned Researchers in Fashion Local Assembly format, this themed Local Assembly will concentrate on textile fibres. Points for discussion can be tabled by any UCRF member in advance or raised on the day.

Theme: Textile fibres, key themes and challenges

Date: 8 March 2022
Time: 8am – 9:30am local time. Light refreshments will be available.
Location: OsloMet, Oslo, Norway
Address: Stensberggata 26, 0170 Oslo

The Local Assembly gathering will be in-person, but the themes for discussion can be tabled by UCRF members world-wide to ensure that fibre-related concerns in all locations are present.

All participants will be invited to share their fibre knowledge, these will include UCRF members and fibre and LCA experts Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala. A summary will be circulated following the event.

Register your interest by 28 February by email via this link.

Click here to read more about UCRF (concernedresearchers.org).

Wardrobe Research for Change

2. mars, 9.00-16.00, Pilestredet 46 – Clara Holsts hus, Athene 1&2, OsloMet

Forskningsprosjektet CHANGE inviterer til heldagsseminar om´wardrobe studies´ som forskningsmetode, og hvordan den kan benyttes til å løse utfordringer i
dagens klesforbruk og moteindustri. Det blir innlegg fra Kate Fletcher, Else Skjold, Ingun Grimstad Klepp og andre forskere i CHANGE-prosjektet. Seminaret vil foregå på engelsk og er åpent for studenter, forskere, designere og andre som jobber innenfor feltet. Send påmelding med et par ord om hvorfor det er relevant for deg via epost.

Program:

9:30: Arrival + check-in
9:30-10: Presentations of the CHANGE research project, its aims and scope by Ingun G. Klepp
10-12: The Wardrobe Gaze – workshop facilitated by Kate Fletcher and Else Skjold
12-13: Lunch
13-14:15: The Wardrobe Method – talks by CHANGE researchers
13:35-14:15: Q&A with participants and the CHANGE team
14:15-14:30: Future Scenarios; How can wardrobe research create change?
15:30-16: Round-up and plenary discussion

Full rulle for klesforskningen i 2021!

2021 var et veldig godt år for klesforskningen på SIFO. Populærformidlingen i klesgruppa har vært på et rekordhøyt nivå. Ingun Grimstad Klepp var personen fra OsloMet med aller flest medieuttalelser i 2021, hele 164! Det var flere ganger enn både fungerende og tidligere rektor. Det viser at klesforskningen vår er svært aktuell.

Tone og Vikinggull-stoffet på Symesterskapet

Vi har hatt 20 kronikker på trykk, her kan du se en oversikt sortert på tema. Forskersonens oversikt over kronikkene som skapte mest blest i 2021 toppes av to av Ingun og Tones kronikker. Den ene handlet om munnbind og den andre om tekstilet fra forskningsprosjektet Vikinggull som ble brukt i NRKs serie Symesterskapet (nrk.no). Kronikken som skapte størst engasjement, var ikke på Forskning.no, men på Tekstilforum. EU truer bunaden var en tittel som satt, selv om sakens innhold, kritikken av merkeordningen PEF, er vanskelig å formidle. I kjølvannet har det vært flere ledere, mediesaker, kronikksvar, flere spørsmål fra Stortinget og ulne svar tilbake fra Regjeringen.. Denne kampen er ikke over, og handler om forholdet mellom naturmaterialer og plast, små- og storskala-produksjon og maktkonsentrasjon – så følg med!

Vi har mange spennende prosjekter på gang. Søknadene på forskningsprosjektene CHANGE og Wasted Textiles ble godkjent av Forskningsrådet, i tillegg til prosjektet BELONG som vi også bidrar til. Dette medførte tre nyansettelser: Anna Sigaard Schytte, som stipendiat på Wasted Textiles og Lisbeth Løvbak Berg og Ingrid Haugsrud som vitenskapelige assistenter. Klesgruppa ble dermed doblet i størrelse, og mot slutten av 2021 fikk vi gladnyheten om at vi får postdoktor Hanne Torjusen med på laget etter hun har disputert. Hun skal jobbe med prosjektet Amazing Grazing.

panelsamtale Lettfiks
Jo Egil Tobiassen, Eva Kittelsen og Julie Skarland i hyggelig samtale med Ingun og Tone på Lettfiks-lanseringen

I pandemi-pausen i oktober arrangerte vi boklansering for tredje bok i Lett-trilogien, Lettfiks (Solum Bokvennen), for fullsatt sal (og via stream) på Kulturhuset i Oslo. Vi håper på flere fysiske samlinger i 2022!

forsidebilder sifo-rapporter
Tre av SIFO-rapportene fra 2021

2021 har også vært et godt år for vitenskapelige publikasjoner, både artikler og rapporter. Vi har sortert rapportene kronologisk her, og her finner du alle vitenskapelige artikler sortert kronologisk. Mange bokkappitler ble også skrevet, så nå kommer det bøker på rekke og rad med så ulike temaer som lukt, ull og lokal produksjon. Alt om tekstiler selvsagt.

Vi gleder oss til å fortsette arbeidet i 2022, følg gjerne med her for flere oppdateringer!

Woolume: Potential new products from vacant wool

Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over markedet for ullprodukter med et potensiale til å bli laget av underutnyttet ull. Arbeidet er basert på en skrivebordsundersøkelse og intervjuer med produsenter og distributører, med fokus på ullprodukter og kvalitetene til disse. Rapporten er den andre leveransen i arbeidspakke 2 i WOOLUME prosjektet. Hovedmålet til WOOLUME er å utforske om ull fra polske fjellsauer kan bli brukt for å oppnå bedre ressursutnyttelse og verdiskapning. Produsentene som ble identifisert brukte ull i følgende kategorier produkter: dyrking, jordforbedring, isolasjon og personlig hygiene, så vel som andre nye og alternative ullprodukter. Funnene viser en rekke produkter som utnytter ullens mange ulike egenskaper, både de estetiske og tekniske. De viser også at ull har potensialet til å erstatte syntetiske materialer i flere bruksområder og dermed skape virkelig sirkulære produkter, såframt ullen er behandlet på en måte som bevarer dens biologiske nedbrytbarhet. Selv om merinoull dominerer markedet, utnytter flere produsenter andre kvaliteter og lokale raser og interessen for å bruke underutnyttet ull, ofte kastet fordi det anses kun å være et biprodukt av kjøtt-og melkeproduksjon, er voksende. Likevel er det videre muligheter for å optimalisere ressursutnyttelse ved å bruke underutnyttet ull, spesielt ikke spinnbar ull med høyere fibertykkelse, i produkter der hvor finheten og spinnbarheten til merinoull ikke er nødvendig.

Her kan du lese hele rapporten på engelsk (oslomet.no).

Bærekraft og klær: Forskerne og industrien.

24. februar, 18:00 – 20:00, Det akademiske kvarter, Tivoli, Kvarteret, Olav Kyrres gate 49, 5015 Bergen

Klesklubben vol.1, Studentersamfunnet Bergen

Alle vet at klesbransjen er en klimaversting. Likevel kjøper vi stadig nye klær med god samvittighet.

Å levere svære poser til Fretex. Å selge fjorårets mote på Tise. Å dytte nok et miljømerket plagg fra Portugal inn i klesskapet. Tekstilbransjen formidler dette som løsninger på klimautfordringene. Samtidig blir disse forslagene problematisert av forskerne.

Miljøvernere mener at vi blir rundlurt av grønnvaskende klesgiganter. Det florerer av bærekraftige og conscious kolleksjoner. Bransjen formidler at resirkulert polyester er det nye fremtidsrettede alternativet. Forskere og industri har ulike svar på hva bærekraftige klær egentlig er. Og politikerne ser ikke ut til å vite hvem de skal lytte mest til. Det er duket for debatt.

Ingun Grimstad Klepp deltar i panelet.

Finn billetter til arrangementet via denne linken (samfunnetibergen.no).

Ull og lin: Fra natur til motemagasin.

22. feb., 18:00 – 19:00, Det akademiske kvarter, Olav Kyrres gate 49, 4015 Bergen

Klesklubben vol. 1, Studentersamfunnet Bergen

Bomull, lin, og ull, er eksempler på stoffer vi bruker hver dag. Hvor kommer klærne våres fra, og hvor ender de opp når vi ikke lenger vil ha dem? Vi skal snakke om råstoffene som til slutt blir til klær, om vannforbruk, og om tekstilavfall. Fast fashion og trender er ikke bærekraftig, men mange vil påstå de ikke klarer seg helt uten, dessuten er jo klærne allerede laget når man plukker de med seg i butikken. Flere butikker og aktører har begynt å merke klærene sine med ordet bærekraft, et stempel som sier «kjøp meg med god samvittighet». Forbruket må ned, tankesett må endres, og kunnskap må økes. Eller kan vi fortsette som i dag og forvente at klesindustrien vil være bærekraftig i fremtiden?

I PANELET

  • Anna Schytte Sigaard, stipendiat ved Oslo Met.

Skaff billett på denne linken (samfunnetibergen.no)

Kastet, men ikke brukt

OPPDATERING:

Arrangementet var meget vellykket, og fikk fin omtale i tekstilforum, klikk her for å lese den. Dersom du ikke fikk med deg webinaret kan du fortsatt se opptaket ved å klikke på denne linken (facebook.com)

16. februar, 08.45-11.30, digitalt arrangement

Tekstilavfall før bruk – hva skjer med tekstilene som aldri blir solgt eller kommer i retur?

Prosjektet Wasted Textiles ved SIFO, Oslomet, Avfall Norge, Framtiden i våre hender og NF&TA inviterer til webinar om tekstilavfallet som oppstår før forbruk: Hva skjer med tekstilene som aldri blir solgt (overskuddslagrene) eller som kommer i retur?

Ettersom nettsalg har økt under pandemien, er dette et økende problem. Vi vet lite om omfanget, men vi vet at lovverk og momsregler er klumper i grøten for at dette håndteres på en bærekraftig måte. Hvordan henger manglende statistikk og registreringsplikt for denne typen ubrukte tekstiler sammen med muligheten for reguleringer? I Danmark ble det nylig fremmet forslag til ny regulering rundt dette problemet, selv om landet allerede har forbud mot brenning av disse varene, hvor man kan straffes med opp til to års fengsel.

Vi har med oss et knippe eksperter fra Norge, Sverige og Danmark som vil diskutere dette fra et myndighets-, forbruker- og industriperspektiv.

Dette er et formidlingsseminar i regi av forskningsprosjektet Wasted Textiles som er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond med brukerfinansiering fra bl.a Avfall Norge og Tekstil 2025.

Program og påmelding:
Webinaret er gratis, men det kreves påmelding via denne lenken (avfallnorge.no)

Klesdonasjon til frustrasjon: Hvor blir klærne av?

22. februar, 08:30 – 09:30 – Amalies Hage, Bergen offentlige bibliotek, Strømgaten 6, 5015 Bergen

Klesklubben vol. 1 (Studentersamfunnet Bergen)

I snitt kaster hver nordmann 23 kilo tekstiler i året – nesten to kilo i måneden.

De siste årene har flere blitt bevisste på sitt forhold til klær. Gamle tekstiler selges eller doneres i større grad enn før. Men er dette nok til å rettferdiggjøre de stadige utslippene og vårt økende forbruk?

Og hva skjer egentlig med klærne vi donerer? Hva havner i din lokale bruktbutikk og hva sendes over landegrensene?

Vi har samlet tre kloke hoder, for å gi deg noen av svarene! Velkommen til en samtale om konsekvensene av det store klesforbruket og hvordan vi kanskje kan løse krisen.

I PANELET

  • Lea Westad, representant for Fremtiden i våre hender
  • Inge Olav Fonn, leder for drift, logistikk og salg i Fretex
  • Anna Schytte Sigaard, Stipendiat, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Finn billetter på denne linken (samfunnetibergen.no)

”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander

Nina Heidenstrøm, Ingrid Haugsrud, Marie Hebrok & Harald Throne-Holst

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen. Rapporten ser spesielt på to produktkategorier; klær og kosmetikk. En skrivebordsstudie analyserer markedsføringens tekstlige og visuelle utforming, og data fra fokusgrupper brukes for å forstå hvilke ressurser og begrensninger forbrukerne har i møte med markedsføringen. Skrivebordsstudien viser at markedsføringen av klær og kosmetikk benytter seg av store og felles samfunnsfortellinger om hvordan vi skal møte klimautfordringene gjennom forbruksendringer. Fortellingene bruker emosjoner, moral og logikk i sine argumenter, som forsterkes gjennom symboler og visuelle atmosfærer. Resultatene fra fokusgruppene viser at informasjon og kunnskap om markedsføring med bærekraftpåstander per i dag ikke er tilstrekkelig, og det er lav tillit til påvirkere i sosiale medier, forhandlere, og produsenter. Tilliten er høy til myndighetene, som samtidig anses å være ansvarlige for å regulere markedsføringen.

Rapporten avsluttes med fire læringspunkter for å utbedre forbrukernes forståelse av markedsføring med bærekraftpåstander:

i) standardisere og kontekstualisere informasjon,

ii) videreutvikle det nordiske miljømerket,

iii) regulere feilbruk av vitenskapelig kunnskap og

iv) lage retningslinjer for visuelle virkemidler. 

Abstract

This report aims to gain a deeper understanding of how marketing with sustainability claims is communicated to Norwegian consumers through online stores and social media, and how consumers perceive and handle such marketing. The report looks specifically at two product categories: clothing and cosmetics. A desktop study analyses the textual and visual design of the marketing, and data from focus groups are used to understand what resources and limitations consumers have when facing sustainability claims. The desktop study shows that marketing of clothing and cosmetics is constructed using shared cultural narratives about how we should understand and act on the global climate crisis through changed patterns of consumption. The narratives use emotions, moral and logic in their arguments, which are reinforced through symbols and visual atmospheres. The focus group results show that information and knowledge about marketing with sustainability claims are insufficient, and there is a low level of trust in social media influencers, retailers, and manufacturers. There is a high level of trust in national authorities, who are also considered to be responsible for regulating marketing. The report concludes with four learning points to improve consumers’ understanding of marketing with sustainability claims: i) standardise and contextualise information, ii) further develop the Nordic eco-label, iii) regulate misuse of scientific knowledge, and iv) create guidelines for visual techniques in marketing.

Klikk her for å lese hele rapporten.

«Revitalize, Repair and Redesign». Доклад Ингун Гримстад Клепп

Webinar: 8th December 2021, 19:00-20:30 CET

Organised by HSE University Art and Design School, Moscow.

«Revitalize, Repair and Redesign»

In this talk Ingun Grimstad Klepp, professor in clothing and sustainability, will take you through the world of damaged clothes. She will show how the history of mending has as many holes as the clothes, and why and how interest in mending is growing. The examples given are mostly Norwegian, but international political and cultural changes will be discussed. To spend time and resources on taking care of something demands that the object is worthy of our care. It is important to do it in the right way, and not destroy it in our eager to change it. This talk is based on a brand-new book, unfortunately only available in Norwegian, about how to give clothes nine lives.

Click here for more details and to sign up (timepad.ru).