Myter og sannheter om ullvask

Ingun Grimstad Klepp & Kirsi Laitala

Det eksisterer en del myter om hvordan ull best kan vaskes. Enkel og riktig klesvask er viktig både for at minst mulig av ullklær ødelegges, og for å belaste klima og miljø minst mulig. Enkel klesvask vil også muliggjøre mer bruk av ull innenfor institusjoner og organisasjoner. Ull er ikke så vanskelig å vaske som mange tror; ull kan kokes, det tåler godt å sentrifugeres og det blir ikke så fort skittent blant annet fordi det lukter lite. SIFOs kunnskap om ull bygger på tester vi selv gjorde frem til 2013, da vårt testlaboratorium ble lagt ned, les mer på denne linken (snl.no). Myndighetene mente da at kunnskap om klær ikke var viktig..  Siden har vi på SIFO fortsatt å studere klesvask gjennom andre metoder, og gjennom laboratorier i andre land. 

Ull kan kokes

Det er en utbredt forestilling at ull krymper ved høye temperaturer, og derfor ikke kan kokes. Dette stemmer ikke. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen innvirkning på toving eller krymping. For å dokumentere dette gjennomførte vi på SIFO et forsøk med koking av ull. Seks uvaskede ullprøver og en prøve som allerede var vasket ble kokt i 10 minutter. Prøvene ble målt for dimensjonsendring før og etter koking. De samme materialene ble vasket i maskinen og målt etter en og fem gangers vask. Resultatet var at den forvaskede prøven ikke krympet ved koking, mens de uvaskede prøvene krympet omtrent like mye som ved en vanlig ullvask på 30 grader. Koking kan i enkelte tilfeller påvirke fargen. Ønsker du å koke ull er det lurt å tenke som om du koker torsk: ikke røre og ikke fosskoke, poenget er at plagget ligger mest mulig i ro. Utsett heller ikke ullen for unødvendige temperatursjokk.

Ull tåler godt å sentrifugeres

Det praktiseres mange fantasifulle – og arbeidskrevende måter å tørke ull på, slik som å rulle plaggene inn i håndklær, for deretter å tørke dem på gulvet. Enkel og rask tørk er avhengig av lite fuktighet i plaggene. Vi har derfor sett på hvorvidt ull krymper ved 400, 900 og 1400 omdreininger per minutt. Krympingen var så målt på to ulike materialer, superwash-behandlet ullundertøy og spesiallagde lapper for testing av krymp i ubehandlet ull. Lappene ble målt før og etter tre vask i en vaskemaskin. Resultatene viser at ingen av ullmaterialene krympet mer når sentrifugeringshastigheten økte.

Det er med andre ord ingen grunn til å la være å sentrifugere ull, eller sentrifugere på lav hastighet. Testen viste også at sentrifugeringshastigheten hadde stor betydning for hvor mye vann som er igjen i plaggene. Lite vann gjør at plaggene er renere og raske å tørke, og lettere slik at de ikke blir dratt ut av form selv om de henges opp til tørk.

Ull blir ikke så fort skittent, men flekker sitter godt fast

For å sammenligne hvor lett ulike plagg ble skitne, og ikke minst rene igjen, ble 19 ulike tekstiler påført flekker for så å vaskes. Flekken besto av rødvin, kaffe, olivenolje, varm sjokolade, tomatsaus og banan-mango smoothie. Dette er flekker vi vet kan være vanskelig å vaske. Etter én og fem vask i vaskemaskin med ullprogram, ble flekkene vurdert. Ren, ubehandlet ull hadde den beste motstanden mot å få flekker, men det var også ullprøver som viste dårlig motstand mot flekker. De syntetiske materialene fikk lett flekker, men ble også lett rene i vask. Bomull får lett flekker som ikke lar seg fjerne så lett på ullprogram med ullvaskemiddel, men siden bomull kan vaskes med andre midler og høyere temperatur vil mange av dem kunne vaskes rene i praksis. Ønsker du å unngå flekker på ull er det viktig å tørke bort sølet umiddelbart og så fjerne flekkene før eller i stedet for vask.

Mindre energi og mindre arbeid

Vask av ull krever mindre energi og mindre arbeid, fordi vi vasker ullklær sjeldnere og på lavere temperaturer. Gjennomsnittlig vasketemperatur for ull er 30 grader, mens bomull vaskes oftest på 40 eller 60 grader. Økt temperatur har mye å si for hvor mye energi vasken tar, og dermed for miljøbelastningen.

Et viktig bidrag til at ull sparer både energi og arbeid, er at det vaskes sjeldnere enn andre plagg. Resultatene viser at t-skjorter i ull brukes omtrent en dag lenger enn en tilsvarende i bomull. Ullgensere brukes i 6-10 dager, mens bomullsgensere bare brukes 2-4 dager. Vi arbeider for tiden med å dokumentere bedre hvor lenge kroppsnær ull kan brukes før det vaskes, og kunnskap om dette vil bli oppdatert i år. Denne studien utføres på New Zealand og er basert på eksperimenter der både måten man opplever lukten av egne bruke klær, og den måten andre oppfatter lukter inngår. Vi vil dette året publisere flere vitenskapelige artikler om lukt i klær.

 Ull kan brukes i institusjoner

I artikkelen Potential of Woolen Materials in Health Care har vi sett på mulighetene for vask av ull der kravene til hygiene er høye. Dette er viktig for bruk av ull i institusjoner, og i enkelte tilfeller også for arv og gjenbruk. Ull kan steriliseres kjemisk eller gjennom varme slik vi beskrev under koking. Fordelen med det siste er at det ikke krever mer utstyr enn koketopp og gryte.

Superwash og “ubehandlet ull”

Det fremsettes for tiden flere myter om superwash-ull. Den ene er at ullen blir ødelagt, er mindre varm, lukter mer osv. Vi har ikke funnet dokumentasjon på disse påstandene. Den forskningen som er gjort på lukt er som regel gjort nettopp på superwash-behandlet ull. Den andre myten er at superwash bidrar til spredning av mikroplast. Det er heller ikke riktig. Men etterbehandlinger er ofte miljøbelastende, ikke minst gjelder dette farging. Vi bør derfor bestrebe oss på å ikke velge produkter med flere etterbehandlinger enn nødvendig. Ønsker du å redusere spredning av mikroplast er reduksjon av bruken av syntetisk klær viktig. Det er selvsagt også en myte at ull som ikke har superwash-behandling er «ubehandlet». All ull gjennomgår flere kjemiske og mekaniske prosesser på vegen fra dyrets fell til ferdig plagg.

Klær i andre fiber kan fylle opp ullvasken

Det lave antallet ullvask tilsier at mange kan ha problemer med å fylle maskinen, og ha «nok» å vaske sammen med noe som det haster med å få rent. Vi undersøkte derfor hvordan andre tekstiler påvirker ullvasken. Resultatene her tilsier at det å ta med tekstiler i bomull eller syntetiske tekstiler ikke påvirker hvor ren ullen blir. Hvorvidt disse tekstilene blir rene, avhenger selvsagt av hvor skitne de er. Men for lett brukte klær vil dette være en tilstrekkelig vask. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt plaggene i ull påvirkes av at andre fibre vaskes i samme maskin. Vi testet om dette får noen påvirkning i form av krymping og nupping. Testen av krymping viser ikke signifikante forskjeller, men likevel en liten tendens; 0.5% av ullen krympet i vask hvor ull var vasket sammen med andre materialer. Vi fant ingen forskjeller i nupping og overflate om ull var vasket alene eller sammen med andre fibre. Dette tilser at skal du vaske et plagg du er spesielt redd for, kan det være lurt å ikke fylle maskinen med annen vask.

Overstrekking av ull er avhengig av balsam eller spesialpreparater

I våt tilstand kan plagg i ull gis en varig ny form. Det er derfor lurt å regelmessig strekke barneklær i ull slik at de vokser med barnet. For andre klær er det lurt å vurdere plagget før vask, om justeringer av plaggets størrelser er ønskelig. Det er en myte at denne egenskaper er avhengig av bruk av spesialpreparater eller skyllemiddel. Disse vil ikke påvirke størrelsen i seg selv, men kan eventuelt brukes sammen med strekking. SIFO har ikke testet hvorvidt det er enklere eller bedre å overstrekke kombinert med kjemikalier slik som skyllemiddel. Ved all strekking er det viktig å passe på at hele plagget strekkes jevnt og bestemt. Strikkede plagg i litt tykkere kvaliteter er de som kan strekkes mest. Dersom plagget har sydde sidesømmer kan de ryke dersom plagget strekkes lenger enn det var opprinnelig. Overstrekking brukes mest for å forhindre at plagg krymper, altså blir mindre enn de opprinnelig var.

Lett eller vanskelig

Hva som er lett eller vanskelig er som oftest et spørsmål om hva vi gjør ofte, og derfor er noe vi gjør “uten å tenke”. Ull er lett å holde ren fordi den ikke blir så lett skitten. Vask av ull er heller ikke vanskelig, men krever god sortering slik at ullplaggene ikke havner på feil program. Ikke minst krever det at vi har ullvaskemiddel, fordi vaskemidler med enzymer «spiser» ull. Fjerning av flekker på ull kan derimot være vanskelig.

Gode råd for vask av ull:

  • Bruk alltid spesialmiddel for ull, eller ull og silke
  • Sentrifuger til slutt – også om du velger å vaske for hånd
  • Fjern søl før de har rukket å lage flekker
  • Ikke vask for ofte – prøv heller med lufting
  • Dersom plaggene er for små eller i feil fasong: strekk etter vask med jevne og bestemte bevegelser til riktig fasong/størrelse.
  • Ikke fyll maskinen for full (lavere belastning på ullprogram), men fyll gjerne opp med andre tekstiler dersom du ikke har nok ull til en vask. Ikke gjør dette ved særlig ømfintlige plagg.  
  • Har du behov for ullvask med høyere krav til hygiene: småkok eller trekk plaggene i 10 minutter på plate i rent vann. Pass på at plagget ligger stille.

Ønsker du en god innføring i klesvask anbefaler vi

Boka Lettstelt (Solumbokvennen.no)

SIFOs forskning om klesvask finner du her på denne linken.

Husk at du høyst sannsynlig skal vaske klær resten av livet, og at du kan både spare deg selv for mye arbeid og spare på å gjøre jobben litt bedre og litt enklere!


Vegansk skinn og grønnvasking

Akryl har vært kalt «vegansk ull» lenge, men nå blir flere produkter markedsført som veganske.  Det er selvsagt en god ting med et større mangfold på markedet og god merking. Spørsmålet er om det å merke produkter som aldri har innhold noe animalsk, eller plast som jo er svært skadelig for dyreliv, som veganske er en form for grønnvasking. TV2 Hjelper deg stiller disse spørsmålene i episoden 10.3 der Ingun Grimstad Klepp er gjest. Temaet for episoden er vegansk skinn, som omtales som «i kjernen av det vi kaller villedende markedsføring» av Forbrukertilsynet, les mer på denne linken (tv2.no).

Du kan se hele episoden med abonnement via denne linken (tv2.no).

I SIFO-rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige» om hvordan forbrukere oppfatter grønn markedsføring diskuteres temaet nærmere. Informantene var ikke alltid overbeviste om merkingen. Informantene reagerte spesielt på markedsføring av produkter som veganske når det dreide seg om produkter som aldri har inneholdt animalske ingredienser. Du finner et utvidet sammendrag og rapporten i sin helhet via denne linken (oslomet.no).

Klær og miljø skaper debatt

Klær og miljø er i vinden, og her kan du lese mer om våre siste kronikker om dagsaktuelle temaer. Både Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er på tide at regjeringen tar tak, og vi følger på med et debattinlegg der vi stiller spørsmål om hva miljøvernminsteren mener, klikk her for å lese det (tekstilforum.no).

Et av de tiltakene som får mye oppmerksomhet er momsfritak på usolgte varer, du kan lese mer om vår mening om dette via denne linken (tekstilforum.no). Med mange som mener mye blir det også mye videreformidling av feilinformasjon og tulletall. Det er en god ting å holde fake news på armlengdes avstand, så vi forslår innimellom et par rev i seilene. For eksempel er ikke klesindustrien er nummer to i klimabelastning, les mer i vår kronikk ved å klikke her (aftenposten.no). Mange andre tall som kastes rundt stemmer heller ikke. Innlegget nevnt over har vi kalt «Ta et tall og la det vandre», som dessverre er ganske betegnende for mye av «faktaene» om klær og miljø. 

Ny rapport og bok om ull ble også til to kronikker. Vår tekst «Med bind for øynene» ble til kronikken «Kontroll på korona betyr ikke nødvendigvis slutten på munnbind», klikk her for å lese den (nettavisen.no), og en diskusjon av bedre ressursutnyttelse av ull ble publisert både på norsk og engelsk. Du finner kronikken ved å klikke på denne linken (forskersonen.no). Vi har med andre ord startet 2022 med å ta aktiv del i samfunsdebatten basert på vår forskning om klær.

Du kan se alle våre kronikker og debattinnlegg sortert tematisk ved å klikke på denne linken.

Garderobestudier

Garderobestudier er en metode for å få kunnskap om klesforbruk. Klesforskerne ved SIFO har stått helt sentralt i utviklingen av dem siden 2001 da Klepp gjennomførte en studie av hvorfor kvinner kaster klær. Her finnes en oversikt over bruken av metoden i SIFOs forskning, og hvor gode beskrivelser av metoden finnes. Garderobestudier er velegnet for studier av klær og miljø fordi den forener konkret kunnskap om klærne med hvordan de brukes. 

På denne linken finner du en oversikt over publikasjoner med garderobestudier, under finner du tekstene sortert på tema innenfor garderobestudier.

Lærebok med 50 ulike varianter av garderobestudier egnet for alle som vil prøve ut metoden: 

Fletcher, K. and Klepp, I. G. (eds.) (2017) Opening Up the Wardrobe: A Methods Book. Oslo: Novus. 

Artikler der metoden og dens historie beskrives:  

Klepp, I. G. and Bjerck, M. (2014) ‘A methodological approach to the materiality of clothing: Wardrobe Studies’, International Journal of Social Research Methodology, 17(4), pp. 373-386. 

Garderobestudier med vekt på å forstå hvordan klær går ut av bruk i Norge: 

Klepp, I. G. (2001). Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner. Retrieved from Oslo: https://hdl.handle.net/20.500.12199/5390 

Laitala, K., & Boks, C. (2012). Sustainable clothing design: Use matters. Journal of design research, 10(1/2), 121-139. doi:10.1504/JDR.2012.046142 

Laitala, K. (2014). Clothing consumption – An interdisciplinary approach to design for environmental improvement. (PhD thesis). Norwegian University of Science and Technology, Trondheim. Retrieved from http://hdl.handle.net/11250/229724 

Laitala, K., & Klepp, I. G. (2015). Clothing disposal habits and consequences for life cycle assessment (LCA). In S. S. Muthu (Ed.), Handbook of life cycle assessment (LCA) of textiles and clothing (pp. 345-365). Cambridge: Woodhead Publishing (Elsevier Ltd). 

Laitala, K., Boks, C. and Klepp, I. G. (2015) ‘Making Clothing Last: A Design Approach for Reducing the Environmental Impacts’, International Journal of Design, 9(2), pp. 93-107. 

Kvalitative garderobestudier brukt for å få innsikt i klesvaner:  

Aall, C., Klepp, I. G., Støa, E., Engeset, A. B., & Skuland, S. (2011). Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and the problem. Leisure Studies, 30(4), 453-476. doi:10.1080/02614367.2011.589863 

Bjerck, M. (2017). Apparel at work. Work uniforms and women in male-dominated manual occupations. Copenhagen Business School, Copenhagen. 

Haugsrud, I. (2016). Sikre kort, kjærlighet og minner – En studie av seks personers verdifulle klær. Høgskolen i Oslo og Akershus 

Hebrok, M., Klepp, I. G., & Turney, J. (2016). Wool you wear it? – Woollen garments in Norway and the United Kingdom. Clothing Cultures, 3(1), 67-84. doi:10.1386/cc.3.1.67_1 

Klepp, I. G., & Laitala, K. (2018). Shared use and owning of clothes: Borrow, steal, or inherit. In I. S. Cruz, R. Ganga, & S. Wahlen (Eds.), Contemporary Collaborative Consumption – Trust and Reciprocity Revisited (pp. 153-177). Wiesbaden, Germany: Springer. 

Kvantitative globale garderobestudier: 

Klepp, I. G., Laitala, K., & Wiedmann, S. (2020). Clothing Lifespans: What Should Be Measured and How. Sustainability, 12(15). 

Laitala, K., & Klepp, I. G. (2020). What Affects Garment Lifespans? International Clothing Practices Based on a Wardrobe Survey in China, Germany, Japan, the UK, and the USA. Sustainability, 12(21), 9151.  

Wiedemann, S. G., Biggs, L., Nebel, B., Bauch, K., Laitala, K., Klepp, I. G., . . . Watson, K. (2020). Environmental impacts associated with the production, use, and end-of-life of a woollen garment. The International Journal of Life Cycle Assessment, 25(8), 1486–1499. doi:10.1007/s11367-020-01766-0 

Wiedemann, S. G., Biggs, L., Nguyen, Q. V., Clarke, S. J., Laitala, K. and Klepp, I. G. (2021) ‘Reducing environmental impacts from garments through best practice garment use and care, using the example of a Merino wool sweater’, The International Journal of Life Cycle Assessment

Pågående prosjektene der garderobestudier anvendes:  

CHANGE: Grønt skifte i klesforbruket, se mer på denne linken.

Wasted Textiles, se mer på denne linken.

Belong, se mer på denne linken.

Ny bok om lokale og berekraftige klede

Kledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere.

Dette er ei bok om ein bestemt fiber, ull, og den rolla den kan spele i framtidas kledeproduksjon. Overforbruk av klede og tekstilar set eit stort press på jordas ressursar, og det ligg eit enormt potensial i å minske fotavtrykket frå denne sektoren.

Boka handlar om korleis vi kan organisere lokale ressursar på ein betre måte enn i dag. Den spring ut av det tidlegare SIFO-prosjektet KRUS, som handla om ressursutnytting av norsk ull. Forfattarane av boka vel å studere lokale klede med utgangspunkt i ull, som er eit material som naturleg høyrer heime i Noreg, og som dei kjenner godt gjennom mange forskingsprosjekt.

Om boka

Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (red.): Local, Slow and Sustainable Fashion. Wool as a Fabric for Change. Palgrave Macmillan 2022

Boka tilgjengeleg frå forlaget i både tradisjonell bok og som e-bok (springer.com).  

Ingun Grimstad Klepp er professor i klede og berekraft ved SIFO, OsloMet. Tone Skårdal Tobiasson er journalist og redaktør, og grunnleggar av Nordic Initiative Clean & Ethical Fashion.

Sagt om boka

«Forfattarane av denne fascinerande boka brukar ull som linse til å sjå viktige aspekt av samtida: kapitalisme, forbruk, standardisering – og motsett: lokalt handverk og praksisar, livskvalitet, berekraft. Leseverdig, opplysande og engasjert, denne boka er drevet av ein lidenskap for ull. På lærd vis vever, spinner, karder og strikker boka det vesle og det store perspektivet saman. Den bidreg ikkje berre til kunnskap om tekstilar og berekraft, men gjer òg djupn til forståinga vår av globalisering.»  

Professor Thomas Hylland Eriksen, Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo

“This book is a tour de force and a heart-on-sleeve exploration of how a familiar fibre can radically change the fashion and sustainability story.”

Professor Kate Fletcher, Centre for Sustainable Fashion, London College of Fashion, UK

Full rulle for klesforskningen i 2021!

2021 var et veldig godt år for klesforskningen på SIFO. Populærformidlingen i klesgruppa har vært på et rekordhøyt nivå. Ingun Grimstad Klepp var personen fra OsloMet med aller flest medieuttalelser i 2021, hele 164! Det var flere ganger enn både fungerende og tidligere rektor. Det viser at klesforskningen vår er svært aktuell.

Tone og Vikinggull-stoffet på Symesterskapet

Vi har hatt 20 kronikker på trykk, her kan du se en oversikt sortert på tema. Forskersonens oversikt over kronikkene som skapte mest blest i 2021 toppes av to av Ingun og Tones kronikker. Den ene handlet om munnbind og den andre om tekstilet fra forskningsprosjektet Vikinggull som ble brukt i NRKs serie Symesterskapet (nrk.no). Kronikken som skapte størst engasjement, var ikke på Forskning.no, men på Tekstilforum. EU truer bunaden var en tittel som satt, selv om sakens innhold, kritikken av merkeordningen PEF, er vanskelig å formidle. I kjølvannet har det vært flere ledere, mediesaker, kronikksvar, flere spørsmål fra Stortinget og ulne svar tilbake fra Regjeringen.. Denne kampen er ikke over, og handler om forholdet mellom naturmaterialer og plast, små- og storskala-produksjon og maktkonsentrasjon – så følg med!

Vi har mange spennende prosjekter på gang. Søknadene på forskningsprosjektene CHANGE og Wasted Textiles ble godkjent av Forskningsrådet, i tillegg til prosjektet BELONG som vi også bidrar til. Dette medførte tre nyansettelser: Anna Sigaard Schytte, som stipendiat på Wasted Textiles og Lisbeth Løvbak Berg og Ingrid Haugsrud som vitenskapelige assistenter. Klesgruppa ble dermed doblet i størrelse, og mot slutten av 2021 fikk vi gladnyheten om at vi får postdoktor Hanne Torjusen med på laget etter hun har disputert. Hun skal jobbe med prosjektet Amazing Grazing.

panelsamtale Lettfiks
Jo Egil Tobiassen, Eva Kittelsen og Julie Skarland i hyggelig samtale med Ingun og Tone på Lettfiks-lanseringen

I pandemi-pausen i oktober arrangerte vi boklansering for tredje bok i Lett-trilogien, Lettfiks (Solum Bokvennen), for fullsatt sal (og via stream) på Kulturhuset i Oslo. Vi håper på flere fysiske samlinger i 2022!

forsidebilder sifo-rapporter
Tre av SIFO-rapportene fra 2021

2021 har også vært et godt år for vitenskapelige publikasjoner, både artikler og rapporter. Vi har sortert rapportene kronologisk her, og her finner du alle vitenskapelige artikler sortert kronologisk. Mange bokkappitler ble også skrevet, så nå kommer det bøker på rekke og rad med så ulike temaer som lukt, ull og lokal produksjon. Alt om tekstiler selvsagt.

Vi gleder oss til å fortsette arbeidet i 2022, følg gjerne med her for flere oppdateringer!

Make the Label Count

Onsdag 13.oktober deltok Ingun Grimstad Klepp på lanseringen av Make the Label Count – en internasjonal koalisjon av organisasjoner som vil sikre at EUs nye merking for bærekraftige klær er troverdig og gyldig. Kampanjen stiller seg kritisk til EU-kommisjonens forslag om å bruke Product Environmental Footprint (PEF), fordi ordningen ikke tar hensyn til viktige miljøaspekter og ikke samsvarer med EUs egne bærekraftsmål. Standarden gir heller ikke et helhetlig bilde av et produkts miljøavtrykk.

Arrangementet ble innledet av Livia Firth, og de andre deltakerne i panelet var Paola Migliorini fra Europakommisjonen og Pascal Morand fra Fédération de la Haute Couture et de la Mode.

Du kan se arrangementet i sin helhet ved å klikke her (youtube)

Fra Make the Label Count
Fra Make the Label Count

Klikk her for å lese mer om kampanjen og hvordan bli en del av den (maketelabelcount.org).

Designprosess: forskningsverktøy for CHANGE

I begynnelsen av september samarbeidet forskerne fra CHANGE med studenter fra Master i Digital Design fra Amsterdam University of Applied Sciences i forbindelse med deres Design Processes Track. Du kan lese om studiet her (masterdigitaldesign.com).

Angella Mackey ledet 48 internasjonale studenter, som i grupper presenterte 12 ulike ideer til forskningsverktøy for feltarbeidet i CHANGE. Formålet med design-sprinten var at studentene skulle starte året med å komme raskt i gang med å utvikle konsepter til reelle designutfordringer. Gjennom sprinten jobbet de med å samle brukerdata, bygge og teste prototyper – på bare 4 dager. Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud og Irene Maldini fra CHANGE deltok gjennom å svare på spørsmål fra studentene, og bidro som jury i utvalget av mest gjennomførbare og mest originale studentidé.

Konseptet Two Peas in a Polaroid ble kåret til «mest gjennomførbare»

Konseptet Momo ble kåret til «mest originale»

I tillegg ga juryen hederlig omtale til disse prosjektene:

BUDDY, for ideen om å bruke taleopptak og automatisk talekommunikasjon med informantene.

GARMOTIONS, for å sette søkelys på rollen følelser spiller i valg av antrekk.