Utforsket «mellomrommet»: Mer enn redesign

I samarbeid med Wasted Textiles prosjektet arrangerte NF&TA en workshop som skulle utforske både språk og muligheter som ligger i feltet som verken er gjenbruk av plagg slik de er eller resirkulering av fiber –området som Klesforsknings-gjengen har valgt å kalle «mellomrommet».

Norge flommer over av brukte tekstiler. Men mellom de to ytterpunktene gjenbruk og resirkulering er det et mellomrom med tekstiler som kan gjøre mer nytte for seg, spørsmålet er hvordan. Hva skal vi gjøre med disse tekstilene? Og hva skal vi kalle mellomrommet? Det er en utfordring som trenger nytenkning og innovasjon, mente NF&TA som dermed fylte salen med rundt 40 påmeldte studenter og andre interesserte.

Trolig må en del av tekstilene gjenbrukes i andre næringer og for andre formål, men vi har verken språk eller nok kunnskap til å utnytte potensialet, var utgangspunkt for workshopen, som åpnet med tre foredrag. Professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, tok tilhørerne på en reise fra fiber til ferdig plagg, og på veien sa hun noe om mulighetsrommet. Vi ble påminnet at handelen med brukte klær er eldre en handelen med nye klær, og at om dronning Sonja bruker en kjole flere ganger, så handler ikke det om gjenbruk. Da måtte hun brukt kjolen som noe annet, for eksempel som en nattkjole, eller gitt den bort til noen andre.

Gruppene arbeidet flittig med ord og begreper.

Å finne gode eksempler i «mellomrommet», hvor de utnyttes på en god måte, er ikke enkelt. At gamle fiskegarn kan bli til målnett, at filler kan bli til filleryer eller at gamle strømper kan fylles med menneskehår og brukes som oljelenser, er noen av de eksemplene som er der ute. Vitenskapelig assistent Lisbeth Løvbak Berg gikk gjennom noen foreløpig resultater fra plukkanalysene som har foregått i Wasted Textiles, og hvor SIFO og MEPEX ser på «bortkastede» tekstiler både i husholdningsavfall og andre steder hvor folks utbrukte eller gjenbrukbare tekstiler ender opp. Så langt har de sett på 3509 kilo, hvorav det som er mest ødelagt er sokker. Men her er alt med tekstilt opphav studert, fra vedsekker til kosebamser.

Et av målene i Wasted Textiles, er å få ned mengden av syntetiske tekstiler, og da er det lurt å finne ut hvor mye av det som avhendiges er syntetisk. De foreløpige tallene viser at 43% av all vekten er syntetiske materialer, men det er også mye blandingsmaterialer: 65% av det undersøkte materialet. Kerli Kant Hvass, assisterende professor i sirkulær økonomi, ga til slutt tilhørerne et lite overblikk over hva som finnes av forretningsmodeller der ute i «mellomrommet» uansett om det kalles redesign eller, up-cycling. Gamle materialer fra hoteller og restauranter brukes av noen designere til å lage kolleksjoner av, men mest påtakelig er det at disse forretningsmodellene ikke har vært levedyktige over tid. De sliter rett og slett i et marked hvor nye klær er så alt for billige og god utnyttelse av i og for seg fine materialer er tidkrevende håndarbeid.

Dermed var det duket for workshop, og gruppene ble satt til å utforske ord og begreper. Det ble livlige diskusjoner rundt bordene og noen nye ord så dagens lys. Som «plastplanlegge» og «sokkepant». Men noe nytt ord for «mellomrommet» dukket ikke opp i løpet av idé-myldringen. Avslutningsvis ble det en diskusjon rundt EUs tekstilstrategi og politiske virkemidler for å få mengdene ned slik at vi ikke stadig lurer på hva vi skal gjøre med dette berget av «bortkastede» tekstiler.  Hvordan kan politikk bidra til at forretningsmodellene for gjenbruk, omsøm og reparasjon kan bli lønnsomme?

Stemmer fibermerkingen?

Vi sjekker merkelappen med Matoha FabriTell fiberskanner.

Forfattere: Anna Schytte Sigaard, Ingun Grimstad Klepp og Tone Tobiasson

I prosjektet Wasted Textiles har en av utfordringene vært å identifisere hvilke fibre klær faktisk består av, både når klærne er merket – men spesielt når de ikke er det.

I november var Wasted Textiles så heldige å få tilgang på fiberskanneren FabriTell fra det engelske firmaet Matoha (matoha.com). FabriTell er en liten håndholdt maskin på bare 0,5 kg som bruker nær infrarød (NIR) analyseteknikk til å identifisere fibersammensettingen i tekstiler. Den kan kjenne igjen to-komponent blandinger av de mest vanlige fibrene, som bomull, polyester, viskose, ull, silke, elastan og akryl i alle typer konstruksjoner av tekstiler, altså både strikkede, vevde og nonwoven materialer.

Vi skal bruke skanneren til å sjekke fiberinnhold i klær og tekstiler innsamlet fra husholdninger i Oslo, Vestfold og Salten i løpet av det siste året. Vi har allerede registrert fiberinnhold som angitt på merkelappene, men mange av tekstilene har ikke merkelapp og i en stor del av klærne har lappen blitt klippet av eller er så slitt fra vask at den ikke kan avleses. Med FabriTell får vi nå mulighet for å registrere innholdet mer presist for disse tekstilene. Vi vil også få vite om våre antagelser om fiberinnhold stemmer. Undersøkelser i andre land har vist at mange klær er feilmerket og faktisk inneholder en større andel av syntetiske fibre enn det som er oppgitt på merkelappene. Vi skal sjekke om dette også gjelder for klær i Norge.

De siste dagene har vi skannet over 200 klesplagg og ser allerede nå at noen er feilmerket, mens andre utelater visse deler av plaggene i det oppgitte fiberinnholdet. På bildene under ses eksempler fra skanningene. På det første bildet skannes en bluse, som ut ifra fibermerkingen skulle bestå av 60% viskose, 20% bomull og 20% polyester, altså 80% plantebaserte fibre og 20% syntetiske fibre. Ifølge skanningen består denne blusen av ca. 80% polyester og 20% elastan, altså 100% syntetiske fibre.

På det andre bildet skannes en genser som ifølge merkelappen skal være laget av 50% bomull og 50% viskose, men FabriTell gir et litt annet resultat. Når forside og bakside av t-skjorten skannes, viser den riktignok 100% plantebaserte fibre, men når kragen skannes, blir resultatet ca. 80% bomull og 20% polyester. Vi fant det samme for flere plagg som var angitt som 100% plantebaserte fibre. Når vi testet hoveddelene av plaggene, stemte fibermerkingen overens med resultatene fra skanneren, men når vi testet krage, ermekanter og bunnribben på gensere og t-skjorter, så målte vi opp imot 30% elastan, nylon eller polyester.

Det vi har sett så langt tilsier at mange klesplagg som ifølge merkelappen skal være laget av plantebaserte fibre også inneholder syntetiske fibre i deler av plaggene og at andre plagg kan være fullstendig feilmerket. Merking av klær er en av de få kildene til informasjon vi som forbrukere har tilgang på om klærne vi kjøper. Feilmerking av denne typen bidrar derfor til at forbrukere får enda større problemer med å navigere i et allerede uoversiktlig marked og, i visse tilfeller, blir ført bak lyset av klesprodusentene. For oss i Wasted Textiles vil skanneren bidra til mer nøyaktige opplysninger om hvor mye av klærne som går ut av bruk i Norge er laget av syntetiske fiber.

I løpet av den neste måned skal vi skanne datamaterialet som er innsamlet til doktorgradsprosjektet i prosjektet bestående av kasserte klær og tekstiler fra 28 husholdninger. Resultatene vil gi et innblikk i feilmerking av klærne som i Norge ender opp i avfallsstrømmer eller går ut av bruk på andre måter. Dette er viktig informasjon hvis vi skal planlegge for hva vi skal gjøre med tekstilavfallet vårt fordi fiberblandinger vanskeliggjør resirkulering.

Endringslaben med utstilling basert på CHANGE

Tone Skårdal Tobiasson

En tankevekkende «vandreutstilling» av en ung garderobe basert fra tall fremskaffet fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFOs prosjekter, i hovedsak CHANGE. Utstillingen står på Hamar bibliotek til og med lørdag 12. november. En tilsvarende installasjon skal settes opp på kulturhuset på Arendal i begynnelsen av neste år, og er åpen fra 23. januar til 17. februar 2023.


Hva er egentlig bærekraftig utvikling, og hvorfor er det behov for endring i dagens samfunn? Hvordan påvirker valgene vi tar i hverdagen mulighetene for bærekraftig utvikling rundt omkring i verden, og hva kan vi gjøre for å bli en del av løsningene? Dette er spørsmål som utstillingen stiller, og hvor en utstilling av 259 plagg – som utgjør en gjennomsnittsgarderobe for et ungt menneske – skal illustrere forbruket vårt. Utstillingens målgruppe er unge mennesker, men er selvsagt interessant for et større publikum. Antall plagg i en ung persons garderobe er i snitt mindre enn for voksne, fordi unge vokser ut av klærne fortere, og dermed har klærne kortere levetid og behovet for nye klær er større.

Flere plakater i utstillingen bygger på tall fra SIFO, blant annet at bare ti av disse plaggene i snitt er brukte eller arvet. I tillegg er det en quiz som skal få de unge til å reflektere over hvor mange plagg de går til innkjøp av i løpet av et år. Vi gir ikke svaret her, siden fasiten er en del av opplevelsen av utstillingen.


Garderoben (klærne til utstillingen er utlånt av Fretex for enkelhets skyld), og antall er hovedsakelig basert på gjennomsnittlig estimat. Det betyr en sammenstilling av SSB import tall, produkt levetidstall fra forskningsprosjekt Textile Waste, SIFO survey for gjenbruksdata, som igjen er sammenlignet mot innhold i nøkterne garderober (basert på estimater fra Referansebudsjett) og fra CHANGE prosjektets pilotgarderobestudie. Siden dette skal være en «ung» garderobe, er anslaget noe lavere enn for eldre, som antas å ha samlet opp mer over tid.

Vi har spurt Tuva Neraal Volder i Endringslabben hvorfor de kontaktet SIFO og hva de håpet å få ut av dette? – Vi er generelt opptatt av at innholdet i prosjektet skal være forankret i dagens forskning. I forbindelse med fokuset på klær oppsøkte vi derfor en rekke kilder når vi jobbet med å utvikle bakgrunnsmaterialet, blant annet SIFO. Etter å ha lest ulike rapporter tok vi også direkte kontakt, i håp om å finne statistikk som supplerer tallene tilgjengelig i rapportene og å få generelle innspill rundt temaet.

Var det utfordringer rundt å bruke tallene i formidling, og hva ønsker dere at elevene skal få ut av tallene?

En utfordring har vært å formidle et tydelig budskap til elevene, samtidig som vi også fremhever at det er usikkerhet knyttet til tallene. Vi har forsøkt å balansere disse to hensynene i formidlingen. Vi ønsker hovedsakelig at elevene skal få en bedre forståelse av dagens klesforbruk i Norge. I dette arbeidet har det vært viktig for oss å visualisere statistikken, slik at informasjonen blir lettere å relatere seg til. I tillegg til å sette søkelys på antall klær vi eier retter vi også oppmerksomhet mot viktigheten av antall nye anskaffelser og hvorvidt vi kjøper klærne helt nye eller brukt, som andre viktige aspekter fra et klima- og miljøperspektiv. Håpet er at dette skal gi elevene en mer nyansert og helhetlig forståelse. Videre ønsker vi også å skape refleksjon blant elevene rundt hvorvidt dagens forbruk er nødvendig, eller om vi kan klare oss med mindre.

Hva slags reaksjoner har dere fått så langt?

Klesveggen er en populær installasjon i utstillingen og fanger elevenes oppmerksomhet og interesse. Når elevene skjønner at installasjonen viser hvor mange klær én ung voksen eier i gjennomsnitt blir mange overrasket, og reflekterer rundt hvordan dette står i forhold til deres eget og familiemedlemmers klesskap. Klesveggen har også vært med på å sette i gang en bredere diskusjon blant elevene om gjenbruk og arving av klær, der de fleste ser på dette som noe positivt. Som del av utstillingen fyller elevene inn en spørreundersøkelse på slutten av besøket der de blant annet skriver om hva de har lært og hva de kan gjøre for å hjelpe klima og miljø. Det at vi har for mange klær, og at å kjøpe færre klær eller å kjøpe brukt er positivt har vært nevnt av mange elever i undersøkelsen.

Garderobestudiene vil for øvrig fortsette i CHANGE, og mer vil komme om resultatene derfor i tiden fremover.

How to make sure Extended Producer Responsibility becomes a silver bullet

This is a letter sent to commissioners and members of the European Commission in October 2022, from 4 participants in the Wasted Textiles project that explains their suggestions for a way of developing an EPR scheme that addresses volumes. They suggest an Eco-modulation based on volumes in the waste and therefore include the growing online trade.

How to make sure Extended Producer Responsibility becomes a silver bullet

We would firstly like to recognize the immense effort made by the EU Commission in launching the EU Strategy for Sustainable and Circular Textiles in the spring of 2022 and welcome the long-awaited focus on this sector. We would also like to express our appreciation of the strategy’s systemic approach to tackling the various challenges in the textile sector. We especially welcome that the strategy addresses fast fashion, the problem of synthetics and the need for EPR.

We are an applied research consortium under the umbrella of the project Wasted Textiles, which represents strong expertise on textiles, i.e., consumption and wardrobe studies (use, reuse, laundry, repair, disposal), end-of-life practices and waste analysis, fibres and measurement tools, greenwashing, marketing claims and consumer communication and, business models. We wish to offer our interdisciplinary expertise and in-depth knowledge of consumer research, waste and recycling management and policies from 30 years of research and recycling industry development. Wasted Textiles is led by Consumption Research Norway (SIFO), a non-profit, transdisciplinary research institute at the Oslo Metropolitan University.  SIFO has a history going back to the 1930s and the birth of home economics and has worked with clothing consumption from the start. Today the institute has extensive research on clothing, especially the use phase.

With this letter, we would like to express our support for the EU Commission’s work within textiles and at the same time highlight key areas of concern that need to be addressed for a much-needed systemic change within the industry. Specifically, this letter concerns the development of harmonised      EU Extended producer responsibility (EPR) rules for textiles with eco-modulation fees as part of the forthcoming revision of the Waste Framework Directive in 2023.

Norway was one of the first countries in Europe to implement Extended Producer Responsibility for packaging waste and electric electronic equipment (EE goods) and batteries during the early 1990s. The law from 2017 replaced the voluntary industry agreements from 1994. The National Waste Association of Norway (Avfall Norge, part of the Wasted Textiles consortium) has a history dating back to 1986. Norway also got its first Pollution Act in 1981.

We believe that harmonised EU EPR rules for textiles can be an important instrument to bring the needed systemic changes in the textile sector. In line with a recent report by Eunomia “Driving a Circular Economy for Textiles through EPR”, we believe the aim of the EPR scheme must be the reduction of environmental impacts from the textile sector. This is in line with the original definition of EPR from the Swedish researcher Thomas Lindhqvist from 1992:

«Extended producer responsibility is an environmental protection strategy to achieve an environmental goal of reduced total environmental impact from a product, by making the manufacturer of the product responsible for the entire life cycle of the product and especially for the return, recycling and final disposal of the product. The extended producer responsibility is implemented through administrative, financial and informative instruments. The composition of these instruments determines the exact form of the extended producer responsibility.”

Our point of departure is that the biggest challenge in the textile sector is overproduction. The amount of clothes produced and sold has increased drastically in the past 20 years. This means that each individual garment is used less and less. In order to reduce environmental burdens, measures are therefore needed that not only address the product’s design but above all the quantity of products. It is those who produce the clothes that are used the least – or never even used at all – who emit the most. At the same time, it is the clothes that are worn the longest that burden the environment and waste systems the least. In other words, we want to take the waste hierarchy seriously by showing how EPR can prevent waste and not just stimulate increased reuse and recycling.

As a starting point, and in line with the beforementioned Eunomia report, we believe the aim of the scheme must be the reduction of environmental impacts. This is achieved most quickly and efficiently by reducing the EU’s production and import of new apparel and other textile products. But, for EPR to move towards a circular economy for textiles and not simply be an exercise in transferring costs, as the report formulates it, EPR must be designed smartly. One of the challenges with EPR, that the report points to, is precisely taking the waste hierarchy seriously, e.g., by not favouring recycling over reuse, ensuring that the environmental fee is high enough to have an effect on production volumes, and that the scheme includes the growing online shopping with direct imports.

The biggest challenge is overproduction: EPR must be designed accordingly

We are concerned that the measures proposed in the EU’s textile strategy (PEF, the Eco-design Directive and EPR) focus primarily on the product and its design together with end-of-life strategies (recycling), and thus not on the possible systemic changes that are pressing. In order to reduce the environmental impact of large volumes of textiles (fast fashion), measures are therefore needed that not only address the product’s design and strategies for prolonged- and end-of-life textiles, but also the number of products produced. If the EU is to achieve its goal of making fast fashion out of fashion, the means must be directed at factors that make fast fashion unprofitable. In extreme cases, we are talking about disposable products, in addition to the destruction of products that have never been used at all. It is not the design of each individual product that distinguishes fast fashion, which means that eco-design criteria will therefore not have the desired effect standing alone. A weakness of most of the EPR systems that have been implemented so far is that they do not take the issue of quantity seriously.

If the EU is to achieve its goal of making fast fashion out of fashion, the means must be directed at what makes fast fashion profitable: large volumes and rapid changes. The commission has been discussing a ban on greenwashing and planned obsolescence. In fact, fast fashion is planned obsolescence by definition. The clothes are not meant to last. Not because of bad quality or bad design, but because there is a new trend coming ever more often and faster.

The work on the development of PEF (Product Environmental Footprint) for clothing has also shown that it is extremely difficult to develop eco-design criteria for clothing, as the criteria for what constitutes good clothing are so varied and person-specific. Focusing on the product’s design does not capture the most important: whether there is an actual use for the product.

We believe that EPR can be designed so that quantity and speed are taken into account. This must be done by studying the use and disposal phases, and possibly also the quantity and speed of production. Those clothes that are used little and cost a lot to reuse/recycle will be the most expensive to put on the market.

If this is done and combined with sufficiently high fees, we ensure that one of the instruments in the textile strategy actually works, i.e., brings systemic change and is thus a true silver bullet.    

The importance of the use phase

By the use phase we mean the time the product is in use. The longer this is, the less waste is created. Currently, textile use is an area with limited knowledge and data, however, in order for the EPR rules to have an impact on fast fashion and the related overconsumption, it is highly important, that we make sure that an EPR scheme considers use-related aspects. The use phase for clothing can be measured in the number of times something is used, or how long it is used. The latter is far easier than the former to measure. Instead of trying to guess which products will be used for a long time and modulating the fee on design parameters, it is possible to measure how long products from different (larger) retailers remain in use. Using “picking analysis” (a type of waste audit, an established method for analysing waste streams), sample analyses of textile waste and textiles donated for reuse, an average usage phase can be estimated.

The system will be far more accurate when the year of production is included in the mandatory labelling of clothing, a long overdue requirement. The time-lapse from when the product is put on the market until it goes out of use will give the manufacturers a score which is then multiplied by the volumes of the various brands or collections that suppliers put on the market. The modulation of the fee should take into account the producers’/brands’ average usage phase.

The brands that are not found in the waste streams will be exempt from paying a fee. This may be because the products are perceived as so valuable by consumers that they remain in their possession. Differentiations based on clothing categories should, however, be included as some garment types are expected to have longer use phases than others, e.g, a coat versus a T-shirt.

Reuse and disposal phase

When more textiles are to be collected for reuse and recycling, and more is to be done in Europe rather than in the Global South, the costs of these processes will increase. If more is to be utilised at a higher level in the waste hierarchy, it will also cost more. Much of what is not reused today could be reused if the clothes were renewed, i.e. repaired, washed or stains were removed, which in turn captures the reuse value of these products but at the same time carries a cost. These activities and related business models are currently underfinanced, and they lack profitability due to the associated high costs of manual labour and the overload of big volumes of low-priced and low-quality fast fashion items with no or limited reuse value.  At the same time, certain textiles have a high value and can ensure a profit for collectors (e.g., resell business models where ca 5-10% of high-quality garments are sold on online platforms). It is important that all reusable textiles are given the opportunity to have longer lifespans, so if the EU is to aim to increase the reuse of textiles, preparation for reuse and repair activities must be financially supported by the EPR.

The same will apply to various forms of recycling: different products have different recycling costs. Some can be easily recycled; other textiles will not be recyclable at all or only if cost-intensive measures are first taken. As for the use phase, we, therefore, propose an average per brand based on how much the waste management costs. Those with a high reuse value and low cost of recycling will receive a lower fee, possibly an exemption in the end.

The modulation of the fee will thus consist of a combination of how long clothing from the brand is used on average and how costly better waste treatment is. Both evaluations can be made based on picking analyses that are repeated at regular intervals so that new brands, or improvements by already existing brands, can be captured. These analyses will also ensure increased knowledge about textile consumption and textile waste and will be important for statistics, research and regulation in the textile area. We have called this way of modulating the fee in an EPR system Targeted Producer Responsibility (TPR), which is described in ScienceNorway.no.

Production and marketing

The way EPR is usually conceived, the total tonnage of products placed on the market by an individual producer forms the starting point for the fee. But the quantities can also be used in the modulation of the environmental fee. It is possible to let those manufacturers who have many collections, a short timespan in-store for each individual product and also sell large volumes, incur a higher fee, which is then multiplied by the weight of what they place on the market. Proposals for such a fee modulation have been made by several Norwegian environmental organisations and can easily be combined with a TPR. It is also possible to use other parameters in the modulation, such as the proportion sold with reduced prices (the percentage that goes on sale), the proportion of returned goods, unsold goods, etc.

To summarise our proposal:

  • The EU has a golden opportunity to ensure a systemic change for the better of its citizens and the environment.
  • If we are to achieve the goal of reducing environmental impacts from textile production the quantities must be reduced. Less clothing is the prerequisite for each garment to be used longer, in line with the principles of the waste hierarchy and circular economy.
  • The measures proposed in the EU’s textile strategy (PEF; the Eco-design Directive and EPR) all focus on the product and its design, and thus not on the systemic changes. EPR on textiles can, if desired, be designed so that it changes the business models of fast fashion by making it less profitable, and those clothes that are used little and cost a lot to be reused and recycled also become unprofitable to put on the market.

The above concerns and suggestions were a selection of many, and we are aware that a successful EPR agenda in the EU will include many more elements and key areas for coherent consideration.

Thank you for your time and attention.

Sincerely,

Ingun Grimstad Klepp

Professor of Clothing and Sustainability, SIFO, OsloMet

Jens Måge

Technical Advisor, National Waste Association of Norway

Kerli Kant Hvass

Assistant Professor in Circular Economy, Aalborg University

Tone Skårdal Tobiasson

Author, journalist, founder NICE Fashion and Board member Union of Concerned Researchers in Fashion 

Reisebrev: CHANGE i Kolding og København

Forskerne i CHANGE var i Kolding og København den siste uken i september. CHANGE er et internasjonalt prosjekt, med klesforskere fra verden over. Liudmila Aliabieva (Moscow School of Social and Economic Sciences), Irene Maldini (Lusófona University, Portugal), Lucrecia de León (Escuela Universitaria Centro de Diseño, Uruguay), Kate Fletcher (Det Kongelige Danske Kunstakademi), Else Skjold (Det Kongelige Danske Kunstakademi) og Iryna Kutcher (Designskolen Kolding) deltok, i tillegg til klesgruppa på SIFO og Tone Skårdal Tobiasson. Det var en fantastisk tur med mye spennende faglig innhold og diskusjoner i hyggelig lag!

Turen begynte i Kolding, hvor fikk omvisning og spennende foredrag på Designskolen.

Vi reiste videre fra Kolding til København hvor vi fikk omvisning på Designmuseum Danmark, inkludert en spennende titt i arkivet. Her så vi utstillingen Akut (designmuseum.dk) som Else Skjold har bidratt til å kuratere, om garderoben i et historisk perspektiv og en ny generasjon med designere som jobber for nye løsninger innen mote.

Else Skjold arrangerte et lunsjmøte på Det Kongelig Danske Kunstakademi i forbindelse med vårt besøk. Det var en god blanding av akademikere, politikkutformere og organisasjoner til stede. Deltakerne var fra Energistyrelsen, the Danish Lifestyle & Design Cluster, Continual, Dansk Mode & Textil, Forbrugerrådet TÆNK, Miljøstyrelsen, representanter fra flere danske universitet og CHANGE-forskerne. Det europeiske miljøbyrået (EEA) deltok i workshops senere på dagen og i uformelle diskusjoner senere. Her kan du lese mer om lunsjmøtet.

Etter lunsj var det duket for CHANGE-seminar, åpent for studenter, forskere og andre interesserte. Vilde holdt foredrag etter Ingun åpningsinnlegg, og deretter ble det gjennomført fire parallelle workshoper. Temaene var garderobestudier og historie, garderobestudier og politikk og garderobestudier i undervisning, og den fjerde var digitalt. Det deltok omkring 90 stykker fysisk og 40 via skjerm. Tusen takk til alle som kom!

Fra workshopen

KLOTHING – Center for Apparel, Textiles & Ecology Research (kglakademi.dk), under Det Kongelige Danske Kunstakademi, ble også lansert denne dagen. Senteret skal ledes av Else Skjold, og de skal arbeide med bærekraftighet knyttet til klær og tekstil, og har som målsetting å bidra til det grønne skiftet i bransjen.

Fra KLOTHING-lanseringen

I et internasjonalt prosjekt er det sjeldent at deltakerne får mulighet til å arbeide sammen fysisk, og dette oppholdet var en god mulighet til å holde produktive møter og diskutere veien videre i CHANGE. Liudmila Aliabieva og Iryna Kutcher holdt en reparasjons-workshop for prosjektdeltakerne. Les deres beskrivelse av workshopen her.

Nesten hele gjengen samlet!

Foreløpige resultater fra plukkanalyse av kasserte tekstiler

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kristiane Rabben

Innen 2025 skal tekstiler ut av restavfallet i Norge, som i resten av EU og EØS-området. Derfor haster det med kunnskap om hva tekstilavfallet består av og hvor det i dag havner. I prosjektet Wasted Textile har Mepex AS og SIFO gjennomført plukkanalyser av kasserte og donerte tekstiler. Rapport om dette kommer først i 2023, men foreløpige resultater viser at plukkanalyser er egnet for å gi kunnskaper om tekstilene og kan være nyttige i det viktige arbeidet som må gjøres for å redusere miljøbelastninger fra tekstilforbruket.

Kasserte tekstiler

Høsten 2021 og våren 2022 ble det gjennomført plukkanalyser i Vestfold, Viken, Romerike og Oslo fra tre strømmer med innhold av kasserte tekstiler: restavfall fra husholdningen, det de fleste kaller søppel eller boss, restavfall levert til kontainer for brennbart restavfall på gjenvinningsstasjon og donerte tekstiler til UFF og Fretex. Tekstilene ble sortert etter type, fiberinnhold og tilstand, og deretter veid og telt.

Wasted Textiles, er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond og handler om å redusere mengden fossile tekstiler og utnytte tekstilavfall bedre. Fordi vi i dag vet lite om hvor mye og hva slags tekstiler som blir kastet både i Norge og i andre land, har vi utviklet nye metoder. Bedre oversikt er nødvendig for å planlegge både for gjenbruk og gjenvinning av tekstilene. Metoden kan brukes i utvikling av virkemidler slik som utvidet produsentansvar (EPR), slik vi tidligere har vist i denne  kronikken (forskersonen.no).

Gode forslag til produsentansvar er viktige nå som regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe for å få på plass dette for tekstil i Norge (regjeringen.no).

Tekstilene omfatter både avfall og det som på ulike måter gis til gjenbruk og derfor kaller vi det «kasserte tekstiler».

Vi sorterte totalt 3745 kg kasserte tekstiler fordelt slikt: 2181 kg hentet ut av restavfallskontainer ved tre ulike gjenvinningsstasjoner, 1182 kg donerte tekstiler og 382 kg husholdningsavfall (søppel). Tekstiler fra husholdningsavfallet er kraftig underrepresentert i analysene så langt. Derfor er tallene vi legger frem her vektet. Det er planlagt flere plukkanalyser av husholdningsavfall høsten 2022. Størstedelen av de utsorterte tekstilene var “Klær og tilbehør”. Den neststørste kategorien var “Tekstil – ikke klær”, som består av bæreprodukter, tekstiler til hjem og interiør, leker, hygienetekstiler, oppbevaring/emballasje og utstyr.

Mye klær og mest til barn

I den største kategorien «Klær og tilbehør» fant vi mest barneklær – hele 332 kg, nesten 18% av klærne. Det meste kom fra tekstiltårnene og var donert til UFF og Fretex med tanke på gjenbruk, men hele 126 kg var kastet i restavfallet enten i hjemmet eller på gjenvinningsstasjon. De andre store kategoriene var underdeler (bukser, shorts, skjørt), tynne overdeler (t-skjorter, topper) og tykke overdeler (gensere, cardigans). Igjen var mesteparten donert til UFF og Fretex, men nesten halvparten av de tynne overdelene og en tredjedel av de tykke overdelene og underdelene var blitt kastet og ville i dag endt opp i forbrenning. Andelen sko var størst i tekstilstrømmen fra restavfall på gjenvinningsstasjon. Hele 75% av alle skoene kom derifra.

65% av de kasserte tekstilene er helt eller delvis plast

Disse tallen er basert på merkingen av tekstilene. Senere vil vi undersøke om merkingen stemmer ved å bruke en fiberskanner. Det er mulig at tallene da blir noe oppjustert fordi tidligere studier av fibermerking har vist systematisk feilmerking med mer naturfiber enn plaggene har (circle-economy.com).

Det var ikke store forskjeller i fiberinnhold mellom klær og andre tekstiler. Litt under halvparten av alle fibrene var syntetiske, rundt 5% var ull og ca. halvparten var andre, naturlige fibre. I dagens globale tekstilproduksjon er to tredjedeler (69%) av alle materialer som brukes til tekstiler syntetiske og under 1% ull. (se Changing Markets Foundation). Vi vet ikke nøyaktig hvordan norsk klesforbruk ser ut, men forventer mer ull enn globale gjennomsnitt. De kasserte tekstilene viser ikke sammensettingen av forbruket i dag, fordi mye av tekstilene er produsert for flere år siden da andelen av syntetiske materialer var mindre. Derfor er det sannsynlig at det syntetiske innholdet på tekstiler som går ut av bruk øke raskt de neste årene. I våre analyser var det bare 35% av tekstilene som ikke delvis var laget av plast (syntetiske tekstiler).

Mye bruksverdi igjen i klærne som kastes

Tekstilene fra gjenvinningsstasjon og tekstiltårn ble vurdert etter tilstand ut ifra om tekstilene var ødelagte eller ikke før de ble kastet. Mest brukbart er det i tekstiltårnene, men likevel ble bare rundt en tredjedel fra gjenvinningsstasjonene og litt over en femtedel fra tekstiltårnene ble vurdert som ødelagt. Det betyr ikke nødvendigvis at tekstilene har en gjenbruksverdi. Det må finnes noen som har ønsker om å bruke tekstilene for at de kan komme i bruk på nytt. For eksempel kan en jakke være hel og fin, men hvis den har påtrykt logo fra en bedrift, sportsklubb eller navn på tidligere eier så kan det være vanskeligere å finne noen som ønsker å bruke den. Vi vurderte ikke om de ødelagte tekstilene kunne fikses. Hvis for eksempel en glidelås var ødelagt i en bukse så ble buksen vurdert som ødelagt. Hvis en genser hadde en stor flekk så ble den også vurdert som ødelagt. Dermed kan flere av tekstilene som ble vurdert som ødelagte potensielt være fortsatt brukbare med enkel reparasjon eller vask og flekkfjerning.

Klær og tilbehør er mindre ødelagt enn andre tekstiler. I kategorien med tekstiler som ikke er klær er det ganske jevnt blant underkategoriene, litt over en tredjedel er ødelagt. Blant Klærne derimot er det større forskjeller. Sokker er oftest ødelagte mens “Tilbehør og Sport, fritid og arbeid” ligger på rundt en tredjedel ødelagt og resten har under en fjerdedel ødelagt. Dette har sammenheng med hvordan klær anskaffes. Sokker kjøpes oftere når det er tomt i skuffen, mens mye annet anskaffes fordi man har lyst på noe nytt og ikke fordi noe er slitt eller mangler.

Disse resultatene er foreløpige. Flere detaljer og sikrere tall vil komme i 2023. Vi ønsker også å gjennomføre flere analyser for å fange opp geografiske og sesongavhengige variasjoner bedre, samt sjekke fibermerkingen mot fiberinnhold.  Vi mener plukkanalyser av kasserte tekstiler er viktige i oppbygging av kunnskap og politikk rund klær og andre tekstiler for å få ned miljøbelastninger og ønsker samarbeid med alle som kan bidra til at flere analyser kan gjennomføres.

Klær på ESA Sociology of Consumption-konferansen

Forrige uke var SIFO vertskap for en konferanse for det europeiske nettverket for forbrukssosiologi, en del av The European Sociological Association (ESA). Tema for konferansen var «Consumption, justice and futures: Where do we go from here? (oslomet.no)«. Det var 146 deltakere fra hele Europa, og de fleste fra SIFOs klesforskningsgruppe deltok også.

Klesgruppas Vilde Haugrønning presenterte arbeidet sitt i CHANGE og diskuterte foreløpige funn og metodeutvikling på bakgrunn av pilotstudien som er gjennomført i Norge, Uruguay og Portugal. Tittelen på presentasjonen var «Occasions and clothing volumes: wardrobe pilots in Norway, Portugal and Uruguay». Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).

Klær som en del av tematikken

Konferansen bidro til ny faglig innsikt og som et av de store forbruksområdene, ble klær nevnt i mange kontekster. I form av mote, ble klær naturligvis brukt som et eksempel på hvordan forbrukere påvirkes til å ønske variasjon og fornyelse i Sophie Dubuisson-Quelliers keynote-presentasjon: «Why do we consume so much? Exploring the lock-ins of affluent consumption».

Julie Madons presentasjon «To make or not to make objects last? Consumers between prosumption and the desire for simplicity», lå tett opp til tematikken i vårt Lasting-prosjekt og tok for seg flere produktgrupper. Et viktig poeng fra presentasjonen var hvor subjektivt det kan være å si at noe er brukt opp – noen godtar hull i sko fordi de fortsatt er brukbare, mens andre ville kastet dem ved minste synlig tegn på slitasje. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).

I samme sesjon presenterte Victoire Sessego «Do-It-Yourself practices throughout generations: the effects of digitalisation». Hun påpekte at selv om presentasjonen hennes var en del av en sesjon om bærekraftig forbruk så ble DIY-praksisene til hennes informanter på mange måter svært lite bærekraftige. Du kan lese sammendraget fra presentasjonen her (confrool.org).

Klær som hovedtema

I tillegg til disse presentasjonen og andre som inkluderte klær og tekstil som en del av fokuset, var det også flere spennende presentasjoner som dreide seg spesifikt om klær.

Reka Ines Tölg presenterte fra sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Lund om hvordan ansvaret for å vedlikeholde klær og forlenge plaggs liv fordeles og forflyttes mellom forbrukere og produsenter. Tittelen på presentasjonen var «Consume with care and responsibility! The material-semiotic making and distribution of responsibilities in green marketing». Spesielt la vi i klesgruppa merke til fortellingen om plagg som skjøre som blir formidlet til forbrukeren av flere klesprodusenter og hvordan dette legger ansvaret over på forbrukeren dersom noe går i stykker. Vi spør oss om ikke heller produsenten selv burde lage klærne i bedre kvalitet i utgangspunktet? Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).

I samme sesjon presenterte Gabriella Wulff fra Universitetet i Göteborg sitt arbeid om praksiser knyttet til salg: «The Future of Discounting Practices? Materials, meanings, and competences in the Swedish Fashion Retail Sector». Fra vårt perspektiv er det spesielt interessant hvordan bransjen selv ser på praksiser rundt prisreduksjoner som et nødvendig onde i en forretningsmodell basert på stordriftsfordelene av å bestille store kvanta. Allikevel forsøker de å forhindre, og “aktivere” plagg på forskjellige måte for å unngå å selge dem til reduserte priser. Funnene påpeker andre sider ved overproduksjonen som foregår i bransjen. Du kan lese sammendrag på denne lenken (conftool.org).

Også forbruk av bruktklær ble diskutert da Ariela Mortara snakket om brukere av Vinted-appen i Italia i presentasjonen «Second-hand clothing between savings and sustainability: Vinted case history». Du kan lese sammendrag via denne lenken (conftool.org).

Klesforskningen på Arendalsuka

For første gang deltar klesforskningen på Arendalsuka og vi gleder oss over at tekstil endelig løftes opp i politikken.

Ingun vil delta på flere arrangementer, blant annet sammen med våre prosjektpartnere i NF&TA, og funn fra Wasted Textiles prosjektet vil også bli presentert:

Tirsdag 16.08.2022

10:00 – 10:50 Sirkulære skatter: Tekstiler inn i en sirkulær økonomi – Arendalsuka

13:00 – 17:00 Ultrafast and Global vs Slow and Local: Kampen om klesindustriens fremtid – Arendalsuka

Onsdag 17.08.2022

14:30 – 15:30 Hvor bærekraftig er nå egentlig bunaden? – Arendalsuka

16:00 – 17:00: Status for nordmenns gjenbruk: presentasjon av ny rapport – Arendalsuka

Reise til Polen

Ingvild og Lisbeth besøkte Polen siste uka i juni. Målet for turen var formidlign av kunnskap og i løpet av den holdt de tre workshopper/seminarer.

Ved Universitetet i Bielsko-Biala deltok lærere og pedagogikkstudenter på en workshop om å undervise om ull til barn, med vekt på det kreative og også det kulturelle potensialet i å lære om og bruke ull. Gjennom en kortforelesning ble de introdusert til hvordan forskjellige aktører i Norge arbeider med ull og barn, og de arbeidet praktisk med toving, karding og håndspinning.

På universitet hold de også seminaret “How can wool replace plastic?”, som diskuterte fordeler og hindringer i forhold til dette, basert på SIFOs rapporter om ullprodukter publisert i fjor. Selbu Spinneri bole brukt som et eksempel for å vise hvordan lokal ull kommer inn i bildet i denne konteksten og understreke ullens fordeler i forhold til plast i å bevare kulturarv, skape en sirkulær (bio)økonomi og nedvekst.

Toving med lærere og lærerstudenter.

Den siste workshopped handled om ullsortering og ble ledet av Ingvild i Marias lokaler i Koniakow. Her deltok 20 personer, både sauebønder og andre lokale folk og akademikere. Sorteringen viste et story spenn i ullkvaliteten, fra tynne lange fibre til grøvre fibre, men også at gjennom sortering vil mulighetene for å lage forskjellige produkter av ulla øke, inkludert mykere garn til sokker og ullgensere.


I tillegg besøkte de lokale museer i og rundt Koniakow og så melking av sauene, og fikk gjennom dette større insikt i det kulturarven som gjetertradisjonen er med på å holder i live i det Polske høylandet. (For ikke å snakke om all den deilige osten som blir laget av melka!)

Høringssvar økodesigndirektivet

Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp sendte på vegne av SIFO inn et høringssvar på det foreslåtte økodesigndirektivet (Ecodesign for Sustainable Products Regulation proposal) 22.juni. Under kan dere lese innledningen, og via denne linken (eu.com), kan du lese hele svaret.

Feedback from Consumption Research Norway (SIFO)

Consumption Research Norway (SIFO) would like to thank the European Commission for the opportunity to give feedback on the Ecodesign for Sustainable Products Regulation proposal.
Our feedback concerns textiles that are very complex products, socially, aesthetically, functionally, and technically. The main problem lies in overproduction, and therefore setting requirements for eco-design can have unintended effects. For example, when setting criteria for more physically durable clothing, longer-lasting products will first and foremost contribute to greater accumulations and when they are discarded, they still retain the potential useful lifespan. Only about 37% of garments are disposed of because they are worn out or broken. Therefore, it is important that the directive also takes into consideration the other design aspects that impact length of product lifespans, such as changes in fashion, and poor fit of garments.


EU policy places great responsibility on consumers to bring about the reductions in environmental impact by choosing the least polluting products. However, within clothing, the difference in environmental impact between products is not large enough, and secondly, there is a lack of reliable information available about these differences. There are no «sustainable clothes» – rather there is rampant overproduction. The main problem is related to the quantity and not to the individual items.
In connection with product passports for textiles, access to information about production year will ensure a greater opportunity for consumers, authorities, and the waste industry to map how long things are used and last. The fiber labeling should also be updated to include information about the content of environmentally harmful chemicals.


Most clothes can be mended, and the majority of repairs are quite easy. When they are not repaired, it is usually because they are so cheap that this does not “pay off”, either in terms of using time or money for the repair. Therefore, determining repairability should be connected to the value of garments. Examples of non-repairable clothing include those with non-replaceable batteries or fabrics with Elastane. Elastane in fabrics can make them more durable, but when the Elastane has lost its elasticity, the clothes can no longer be repaired.


We recognize the urgency of building a larger second-hand market and a textile recycling industry in Europe. This will prevent landfill and the export of waste to countries without proper waste management. However, this entails the danger of continued spread of chemicals and materials including plastics. The requirement of using recycled fibers can in some cases lead to products with poorer use properties.
Due to the global overproduction of clothing, there are many products that are not needed or wanted, and that must go away somehow. What are the alternatives if the destruction of unsold consumer products is prohibited? We believe that this problem should be tackled earlier in the value chain, for example by using financial penalties against overproduction/import, measured for example by the number of unsold products, or that are returned, go on sale, or otherwise clearly are not desired.


We wish you all the best with this important work and hope to contribute to that the knowledge of consumption will be used actively in the design of the directive to avoid unintended adverse effects of good intentions.

Her kan du lese SIFOs høringssvar til Miljødirektoratet om EUs tekstilstrategi.