Ny bok om lokale og berekraftige klede

lisbethl på 9. februar 2022

Kledeforskarane ved SIFO med fersk antologi der dei utforskar kva berekraftige klede kan vere.

Dette er ei bok om ein bestemt fiber, ull, og den rolla den kan spele i framtidas kledeproduksjon. Overforbruk av klede og tekstilar set eit stort press på jordas ressursar, og det ligg eit enormt potensial i å minske fotavtrykket frå denne sektoren.

Boka handlar om korleis vi kan organisere lokale ressursar på ein betre måte enn i dag. Den spring ut av det tidlegare SIFO-prosjektet KRUS, som handla om ressursutnytting av norsk ull. Forfattarane av boka vel å studere lokale klede med utgangspunkt i ull, som er eit material som naturleg høyrer heime i Noreg, og som dei kjenner godt gjennom mange forskingsprosjekt.

Om boka

Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (red.): Local, Slow and Sustainable Fashion. Wool as a Fabric for Change. Palgrave Macmillan 2022

Boka tilgjengeleg frå forlaget i både tradisjonell bok og som e-bok (springer.com).  

Ingun Grimstad Klepp er professor i klede og berekraft ved SIFO, OsloMet. Tone Skårdal Tobiasson er journalist og redaktør, og grunnleggar av Nordic Initiative Clean & Ethical Fashion.

Sagt om boka

«Forfattarane av denne fascinerande boka brukar ull som linse til å sjå viktige aspekt av samtida: kapitalisme, forbruk, standardisering – og motsett: lokalt handverk og praksisar, livskvalitet, berekraft. Leseverdig, opplysande og engasjert, denne boka er drevet av ein lidenskap for ull. På lærd vis vever, spinner, karder og strikker boka det vesle og det store perspektivet saman. Den bidreg ikkje berre til kunnskap om tekstilar og berekraft, men gjer òg djupn til forståinga vår av globalisering.»  

Professor Thomas Hylland Eriksen, Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo

“This book is a tour de force and a heart-on-sleeve exploration of how a familiar fibre can radically change the fashion and sustainability story.”

Professor Kate Fletcher, Centre for Sustainable Fashion, London College of Fashion, UK

Full rulle for klesforskningen i 2021!

ingridha på 2. februar 2022

2021 var et veldig godt år for klesforskningen på SIFO. Populærformidlingen i klesgruppa har vært på et rekordhøyt nivå. Ingun Grimstad Klepp var personen fra OsloMet med aller flest medieuttalelser i 2021, hele 164! Det var flere ganger enn både fungerende og tidligere rektor. Det viser at klesforskningen vår er svært aktuell.

Tone og Vikinggull-stoffet på Symesterskapet

Vi har hatt 20 kronikker på trykk, her kan du se en oversikt sortert på tema. Forskersonens oversikt over kronikkene som skapte mest blest i 2021 toppes av to av Ingun og Tones kronikker. Den ene handlet om munnbind og den andre om tekstilet fra forskningsprosjektet Vikinggull som ble brukt i NRKs serie Symesterskapet (nrk.no). Kronikken som skapte størst engasjement, var ikke på Forskning.no, men på Tekstilforum. EU truer bunaden var en tittel som satt, selv om sakens innhold, kritikken av merkeordningen PEF, er vanskelig å formidle. I kjølvannet har det vært flere ledere, mediesaker, kronikksvar, flere spørsmål fra Stortinget og ulne svar tilbake fra Regjeringen.. Denne kampen er ikke over, og handler om forholdet mellom naturmaterialer og plast, små- og storskala-produksjon og maktkonsentrasjon – så følg med!

Vi har mange spennende prosjekter på gang. Søknadene på forskningsprosjektene CHANGE og Wasted Textiles ble godkjent av Forskningsrådet, i tillegg til prosjektet BELONG som vi også bidrar til. Dette medførte tre nyansettelser: Anna Sigaard Schytte, som stipendiat på Wasted Textiles og Lisbeth Løvbak Berg og Ingrid Haugsrud som vitenskapelige assistenter. Klesgruppa ble dermed doblet i størrelse, og mot slutten av 2021 fikk vi gladnyheten om at vi får postdoktor Hanne Torjusen med på laget etter hun har disputert. Hun skal jobbe med prosjektet Amazing Grazing.

panelsamtale Lettfiks
Jo Egil Tobiassen, Eva Kittelsen og Julie Skarland i hyggelig samtale med Ingun og Tone på Lettfiks-lanseringen

I pandemi-pausen i oktober arrangerte vi boklansering for tredje bok i Lett-trilogien, Lettfiks (Solum Bokvennen), for fullsatt sal (og via stream) på Kulturhuset i Oslo. Vi håper på flere fysiske samlinger i 2022!

forsidebilder sifo-rapporter
Tre av SIFO-rapportene fra 2021

2021 har også vært et godt år for vitenskapelige publikasjoner, både artikler og rapporter. Vi har sortert rapportene kronologisk her, og her finner du alle vitenskapelige artikler sortert kronologisk. Mange bokkappitler ble også skrevet, så nå kommer det bøker på rekke og rad med så ulike temaer som lukt, ull og lokal produksjon. Alt om tekstiler selvsagt.

Vi gleder oss til å fortsette arbeidet i 2022, følg gjerne med her for flere oppdateringer!

Make the Label Count

ingridha på 14. oktober 2021

Onsdag 13.oktober deltok Ingun Grimstad Klepp på lanseringen av Make the Label Count – en internasjonal koalisjon av organisasjoner som vil sikre at EUs nye merking for bærekraftige klær er troverdig og gyldig. Kampanjen stiller seg kritisk til EU-kommisjonens forslag om å bruke Product Environmental Footprint (PEF), fordi ordningen ikke tar hensyn til viktige miljøaspekter og ikke samsvarer med EUs egne bærekraftsmål. Standarden gir heller ikke et helhetlig bilde av et produkts miljøavtrykk.

Arrangementet ble innledet av Livia Firth, og de andre deltakerne i panelet var Paola Migliorini fra Europakommisjonen og Pascal Morand fra Fédération de la Haute Couture et de la Mode.

Du kan se arrangementet i sin helhet ved å klikke her (youtube)

Fra Make the Label Count
Fra Make the Label Count

Klikk her for å lese mer om kampanjen og hvordan bli en del av den (maketelabelcount.org).

Designprosess: forskningsverktøy for CHANGE

ingridha på 12. oktober 2021

I begynnelsen av september samarbeidet forskerne fra CHANGE med studenter fra Master i Digital Design fra Amsterdam University of Applied Sciences i forbindelse med deres Design Processes Track. Du kan lese om studiet her (masterdigitaldesign.com).

Angella Mackey ledet 48 internasjonale studenter, som i grupper presenterte 12 ulike ideer til forskningsverktøy for feltarbeidet i CHANGE. Formålet med design-sprinten var at studentene skulle starte året med å komme raskt i gang med å utvikle konsepter til reelle designutfordringer. Gjennom sprinten jobbet de med å samle brukerdata, bygge og teste prototyper – på bare 4 dager. Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud og Irene Maldini fra CHANGE deltok gjennom å svare på spørsmål fra studentene, og bidro som jury i utvalget av mest gjennomførbare og mest originale studentidé.

Konseptet Two Peas in a Polaroid ble kåret til «mest gjennomførbare»

Konseptet Momo ble kåret til «mest originale»

I tillegg ga juryen hederlig omtale til disse prosjektene:

BUDDY, for ideen om å bruke taleopptak og automatisk talekommunikasjon med informantene.

GARMOTIONS, for å sette søkelys på rollen følelser spiller i valg av antrekk.

VikingGull på Symesterskapet – tekstil for fremtiden

lisbethl på 22. september 2021

I dagens episode av Symesterskapet på NRK kalt «Tilbake til framtida», ble deltagerne bedt om å lage et klesplagg for fremtiden. Til oppgaven ble de tildelt maks 2.50 meter av et ganske spesielt stoff, laget etter mal fra vikingenes tekstiler i VikingGull-prosjektet. Tone Skårdal Tobiasson var med på progrmamet og presenterte materialet og prosjektet for deltakerne.

Tone Skårdal Tobiasson presenterer ullstoffet for deltakerne av Symesterskapet.  (Faksimile: NRK)

VikingGull var et prosjekt hadde som mål å presentere noen få, men gode eksempler på hvordan man kan bruke vikingenes tekstilkunnskap til å lage vakre designprodukter. Et annet viktig element var å sette igang kunnskapsutveklsing i næringskjeden i den nordiske regionen og utvikle produkter gjennom samarbeid mellom forskjellige bedrifter. Du kan lese mer om prosjektet her.

Ofte tenker man på framtiden som høyteknologisk, men ved å se på gammel kunnskap finner vi de beste løsningene for en bærekraftig fremtid. Mer om dette, og materialvalget til Symesterskapet, har Tone og Ingun har skrevet om i kronikken Symesterskapet ville vite hva fremtidens mest bærekraftige materiale er. Svaret er det eldste tekstilet vi har. (forskersonen.no).

Deltakerne skal lage et ytterplagg til skuespiller Iselin Shumba som skal vare minst til 2030 og helst til 2050. I kveld kan du se hva resultatet blir!

Product lifetime in European and Norwegian policies

lisbethl på 8. september 2021

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

WOOLUME: Mapping the market for acoustic and sound absorbing products made of wool

lisbethl på 9. juni 2021

Anna Schytte Sigaard og Vilde Haugrønning

Sammendrag

Denne rapporten er første leveranse fra arbeidspakke 2 i WOOLUME-prosjektet. Hovedmålet med WOOLUME er å utforske ulike måter å bruke ull fra polske fjellsau for å oppnå bedre utnyttelse av ressurser og økt verdiskaping. Målet med rapporten har vært å kartlegge markedet for akustiske og lydabsorberende produkter laget av ull for å undersøke potensialet for å innføre grov ull som materiale. Dette er gjort gjennom skrivebordsundersøkelser og intervjuer med fokus på ullens egenskaper som et naturlig produkt. Funnene viser at selv om menneskeskapte materialer som polyester dominerer på markedet for akustiske produkter på grunn av lavere priser, foretrekkes ull som materiale på grunn av dets naturlige egenskaper i tillegg til det estetiske. Produsenter som bruker ull anser produktene sine som eksklusive, hvor målgruppen er kunder som ønsker produkter av god kvalitet og som er villige til å betale en høyere pris for å oppnå dette. Imidlertid er det få produsenter som bruker grov ull i disse produktene, og mange er laget av ren merinoull. Bruk av merinoull som ofte anses å være av svært fin kvalitet på grunn av det lave mikronantallet samsvarer ikke med idealet om god ressursutnyttelse. Derfor foreslår vi å bruke grov ull som i dag bare blir kastet som biprodukt til kjøttproduksjon. Merino kan i stedet brukes til produkter der finhet og mykhet er viktigere egenskaper, som for eksempel i klær. I tillegg argumenterer vi for at råheten og unikheten ved grov ull er positivt med tanke på estetikk og noe som styrker posisjonen til ullakustiske produkter som eksklusive.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).