Siste seminar med KriT!
KriT-prosjektet nærmer seg slutten og i juni hadde vi sommerseminar. Her presenterte forskerne i prosjektet resultatene for representanter fra prosjekteier Utdanningsetaten i Oslo kommune, og studieleder for forskning og utvikling ved OsloMet. Leder, Kirsti M. Jegstad, startet med å presentere aktiviteter, publikasjoner og overordnede funn. I tillegg til publikasjonen Kritisk tenkning i barneskolen: Teori og praksis med korte tekster som kan leses på trikken, har både de to stipendiatene, Andreas R. Lind og Marthe B.R. Reffhaug og de andre forskerne publisert artikler. Tre av forskerne, Ruth Seierstad Stokke, Ingvill Krogstad Svanes og Hilde Tørnby, har også vært redaktører for et spesialnummer i Barnelitterært forskningstidskrift (BLFT) for kritisk tenkning gjennom barnelitteratur, som har kommet ut i juni. Det har vært mange presentasjoner på konferanser, og to høydepunkter har vært symposiene på NOFA8 (The Nordic Conference on Subject Education) og NERA2023 (Nordic Educational Research Association), hvor vi fikk presentert forskningen vår samlet.
Et designbasert forskningsprosjekt har gitt muligheter til erfaringslæring og videreutvikling for både forskere og lærere gjennom tre sykluser. Vi ser at de følgende elementene er viktige for utvikling av elevers kritiske tenkning:
- Lærerens forståelse av kritisk tenkning
- Undervisningsdesignet
- Klasseromssamtalen
I starten av prosjektet, fokuserte lærerne mest på kildekritikk i sin forståelse av kritisk tenkning. Mot slutten, var lærerne opptatt av hvordan de planla undervisningen, valgte innhold og tenkte gjennom spørsmål som kunne åpne opp for barnas kritiske tenkning. Bevisst planlegging er avgjørende, og lærerne syntes det var blitt lettere å planlegge undervisning for kritisk tenkning. Vi ser at temaene må utfordre og fange elevenes interesse, gjerne gjennom etiske dilemmaer som er gjenkjennbare, tverrfaglige og kan sees fra flere perspektiver. Samtidig må oppleggene være små nok til å kunne trenge i dybden.
Oppstarts-aktiviteter er også viktige, for å knytte temaene til elevenes daglige liv. Lærerne må ha tid til å analysere innholdet i bildebøkene eller nyhetssakene, for å kunne avdekke potensialet. Hvilke bilder kan fenge elevene og åpne for flere perspektiver? Rundt dette innholdet kan lærerne planlegge lesestopp og gode spørsmål.
For å få til den gode klasseromssamtalen, må det gis rom for alternative tolkninger. Lærerne kan be elevene utdype og begrunne argumenter, våge å utfordre felles synspunkter og bruke elevenes innspill for å utforske temaer. Dette krever kunnskap hos læreren, og hvis elevene bringer opp temaer læreren er ukjent med, kan man utforske dette sammen. Man må også våge å vurdere noen elevinnspill som bedre enn andre, slik at elevene ikke sitter igjen med feiloppfatninger. Hvis læreren styrer innholdet og samtalen for sterkt, skjer det lite kritisk tenkning hos elevene. Imidlertid er dette også nødvendig for å danne faktakunnskap som man så kan tenke kritisk rundt.
Våre analyser av barnas samtaler rundt bildebøkene viser at også små barn ned til 7-års alderen tenker kritisk. Barna ser temaene fra flere perspektiver, de setter sakene i sammenheng med annen kunnskap, avslører maktspill og bygger opp argumenter basert på samspillet mellom bilde og tekst. I dialogene ser vi også at de forklarer hvordan de har tenkt og går tilbake til tidligere informasjon for å sjekke om de har tenkt logisk. Det er altså ingen grunn til å vente til barna blir store for å jobbe med kritisk tenkning!
Selv om KriT formelt avsluttes i juni 2023, er det fortsatt mange publikasjoner på gang. I løpet av 2024 kommer det både en antologi med funn fra KriT på Universitetsforlaget og en lærebok om kritisk tenkning i 1.-4. trinn på Gyldendal. Det er bare å glede seg!