Krit-symposium på NERA2023
Da OsloMet var vertskap for Nordens største utdanningskonferanse NERA2023, var KriT-crewet sterkt representert. NERA står for Nordisk forening for pedagogisk forskning, og den årlige konferansen samlet over 900 deltakere!
Etter flere presentasjoner fra enkeltdeltakere i løpet av uka, avsluttet konferansen med symposiet Facilitating critical thinking in primary school. Nær alle forskerne i KriT deltok,stødig ledet av Tuva Bjørkvold, Emilia Andersson-Bakken og Kirsti Marie Jegstad. Kirsti introduserte prosjektets teoretiske grunnlag, forskningsdesign og milepæler. Så fortsatte Evy Jøsok, fra samfunnsfag, og Tuva Bjørkvold, fra norsk, med lærerens rolle i kritisk tenkning. Gjennom bruk av Bernsteins «framing» viste de hvordan lærerens innramming av undervisning kan utvide eller innskrenke rommet for kritisk tenkning. Et vesentlig spørsmål er hvordan undervisning kan fremme fagkunnskaper og utvikling av kritisk tenkning samtidig.
Neste presentasjon var ved Kristin Torjesen Marti fra norsk, og Charlotte Aksland, Kirsti Marie Jegstad og Inger Kristine Jensen fra naturfag. De tok for seg hvordan nyhetssaker med bærekraft-tematikk i undervisning kan fremme kritisk tenkning gjennom «socio-scientific reasoning». Hva kjennetegner 9-11-åringers utsagn om romturisme, ulv og sau? Ved hjelp av Christenson & Chang Rundgrens (2015) rammeverk viste forskerne i hvilken grad og på hvilken måter elevene begrunnet utsagnene sine.
De minste barna kan også tenke kritisk! Det hevder i alle fall Ingvill Krogstad Svanes fra norsk, Emilia Andersson-Bakken fra pedagogikk og Hilde Tørnby og Sissil Lea Heggernes fra engelsk. Når 2.- og 4.-klassinger samtaler om en bildebok om mobbing, viser de tegn på begynnende kritisk tenkning. Forskerne viste til hvordan 7-9-åringer analyserte symbolikk i bildeboka og gjenkjente maktstrukturer i sosialt samspill.
Siste kvinne ut var stipendiat Marthe Berg Andresen Reffhaug, som presenterte på vegne av seg selv og sine veiledere Emilia Andersson-Bakken og Kirsti Marie Jegstad. Forskningsspørsmålet “Hvordan kan læreren fremme muligheter for kritisk tenkning i helklassesamtaler?» trakk linjen tilbake til første presentasjon om lærerens innramming av undervisningen. Genuint åpne spørsmål om temaer som engasjerer elevene og «tvinger» dem til å ta stilling, kan bidra til kritisk tenkning gjennom utveksling og utprøving av forskjellige perspektiver.
Til slutt åpnet discussant Jenny Wiksten Folkeryd fra Uppsala universitet for de overordnede perspektivene på kritisk tenkning. Panelistene ble utfordret på hvor den kritiske tenkningen var i de forskjellige delstudiene. Vi undret oss sammen om forskjellene mellom refleksjon, kritisk tenkning og dialog, og om det skjer en utvanning av begrepene. Noen spørsmål ble besvart og andre tar vi med oss inn i videre arbeid. I god kritisk ånd skryter vi ikke av oss selv, men overlater det til vår eminente discussant: «Vilken bra konferans det har varit och dom sparade det bästa til sist!»