Fra Fantorangen til romturisme på KriT-konferansen
2. juni var 120 deltakere og om lag 30 bidragsytere med på å gjøre KriT-konferansen til en minneverdig dag. Til fengende rytmer i BlimE-dansen kom Fantorangen og Tobias fra NRK Supernytt dansende inn i plensumssalen. Lærerne spratt opp for å danse, og etter hvert våget også forskere, representanter fra utdanningsadministrasjonen og de andre deltakerne seg utpå. Pål Einar Røch Johansen i Utdanningsetaten i Oslo Kommune åpnet konferansen som eier av prosjektet. Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten, ønsket også å si noe. Hun viste til hvor viktig det er å samarbeide om kritisk tenkning, og at prosjekter som KriT er en begynnelse, ikke en markering av at vi nå er ferdige med å satse.
I plenumssalen innledet prosjektleder Kirsti Marie Jegstad med å redegjøre for begrepet «kritisk tenkning» og sentrale funn fra prosjektet. Hun trakk blant annet fram at det krever tid for å kunne arbeide med kritisk tenkning i skolen. Sentralt er derfor å utvikle engasjerende og ikke for omfattende undervisningsopplegg. Det er avgjørende at det er rom for at elevene kan komme med innspill, at elevene får tid til å tenke og ikke minst til å utvikle og endre holdningene sine. I dette arbeidet er kunnskap viktig, og derfor er det også essensielt at læreren har god innsikt i temaet en skal jobbe med. Dette har gitt gode resultater i prosjektet.
I foajéen på Clara Holst hus på OsloMet var det rigget med plakater og utstillinger som alle hadde noe med kritisk tenkning i barneskolen å gjøre. Deltakerne kunne gå rundt og snakke med våre samarbeidspartnere med særlig kompetanse innen sine områder. Norsk barnebokinstitutt hadde med bøker og plakater fra Bærekraftsbiblioteket, der mange av dem egner seg til å bruke for å inspirere til kritisk tenkning. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring hadde med eksempler på flerspråklige ressurser de har utviklet, som kan bidra til at flere elever får tilgang til innholdet i for eksempel en fortelling. Dette er essensielt for at alle elever skal få øve på kritisk tenkning. NRK Supernytt viste de to sendingene vi har utviklet i samarbeid, om temaet kritisk tekning og om fiskeoppdrett.
Lærere i prosjektet hadde utviklet plakater med utgangspunkt i undervisningsopplegg de hadde gjennomført i forbindelse med innovasjonsprosjektet. Her var to ulike tilnærminger til hvordan en kan jobbe med en nyhetssak fra Supernytt om romturisme, presentasjon av hvordan elever i en 3.klasse diskuterte regler med utgangspunkt i Erna Solbergs mye omtalte bursdagsfeiring, et lærerblikk på boka Pølsetjuven, og en presentasjon av et opplegg rundt boka Huskereisa. Det var også plakater om undervisningsopplegg knyttet til ulvedebatten og bærekraftig utvikling, særlig med vekt på pollinerende insekter. Til sist var det en plakat om fordeling av et knapt gode, med utgangpunkt i boka Vi fant en hatt. I tillegg hadde to masterstudenter i prosjektet laget plakater til sine masterprosjekter. Den ene oppgaven handlet om hvordan en lærer møtte elevinnspill i undervisningsopplegget knyttet til romturisme og hvordan ulike samtaletrekk kan fremme en kultur for kritisk tenkning i helklassesamtalen. Den andre oppgaven så på hva som kjennetegner kritisk tenkning hos de yngste elevene, og hvordan bildeboka Johannes Jensen føler seg annerledes kan brukes som innfallsvinkel til arbeidet med kritisk tenkning.
Deltakerne fordelte seg videre på fire ulike parallellsesjoner. De fikk høre om hvorfor engasjerende oppstartsaktiviteter er så sentralt, og idéer til hvordan det kan gjøres. Videre ble deltakerne presentert for en mengde nyere barnebøker som ble knyttet til demokrati og medborgerskap, gjennom å si sin mening, å være en minoritet, og kommunikasjon mellom voksne og barn. På en annen sesjon opplevde publikum et eventyr på tamil, som ble stadig mer tilgjengelig jo mer bilder, kroppsspråk, dramatisering og oversetting som ble gitt. Dette ble plassert i en flerkulturell kontekst, med fokus på hvordan en kan legge til rette for at et mangfold av elever kan tenke kritisk, uansett språkbakgrunn. Den siste sesjonen tok opp spørsmål, og hvordan en dialogisk klasseromssamtale kan gjennomføres. Hvordan kan man arbeide for en felles utvikling av tanker i en klasse, heller enn at den enkelte vil komme med sin mening?
Konferansen ble avsluttet i plenumssalen. Her framførte forfatter Elisabeth Helland Larsen Jeg er døden, akkompagnert med musikk, opplesning og dukkeføring. Deretter ledet stipendiat Marthe B. A. Reffhaug en panelsamtale der ulike stemmer fikk gitt sitt syn på hvorfor barn trenger å jobbe med kritisk tenkning. Larsen pekte på at det estetiske kan åpne for krevende temaer, og at litteratur derfor egner seg. Frank Sivertsen, fra NRK Supernytt, mente barn trenger nyheter tilpasset dem, og ikke minst voksne å snakke med disse nyhetene om. Om NRK Supernytt blir en pauseaktivitet, uten en voksen til å problematisere, utdype og nyansere, vil mye kunne gå tapt. Undervisningsinspektør i Osloskolen, Maria Nergård pekte på at skoleledere og lærere må stå på videre og stadig våge å la elevene tenke kritisk, selv når klasseromssamtalen tar en helt annen vei enn ventet. Prosjektleder Kirsti Marie Jegstad pekte på at forskere må formidle til flere enn universitets- og høgskolesektoren, og at nettopp derfor er konferanser som KriT-konferansen viktig å satse på.
