Forberedelser til syklus 3

Denne høsten er det tid for syklus 3 i KriT. I løpet av de neste ukene skal vi igjen ut i klasserommet for å observere og filme undervisningsøkter, med mål om å komme enda nærmere et svar på hva en didaktikk for kritisk tenkning kan innebære. Så langt har vi kommet fram til noen tentative svar på dette. Alt dette er eksempler på elementer i undervisningen som det skal forskes mer på, men som danner en bakgrunn for hvordan vi går fram i planleggingen av undervisningsøkter i syklus 3. Det kan for eksempel se ut til at det er lurt å legge opp til inngangsaktiviteter som vekker undring samt ha planlagte stopp i undervisningen, der man har forberedt spørsmål som kan bidra til å få fram flere perspektiver og la elevene se om de finner ulike løsninger.

«Nei! sa Veslemonster» av Kalle Güettler, Rakel Helmsdal og Áslaug Jónsdóttir. Oversatt av Tove Bakke.

De siste ukene har vi planlagt undervisningsøkter sammen med lærerne i lys av de funnene og erfaringene vi har gjort oss fra de foregående syklusene. I grupper bestående av lærere og forskere har vi diskutert hva slags nyhet eller litteratur vi tar utgangspunkt i, hvilke temaer vi skal berøre, og hvordan vi skal legge til rette for at elevene får øve på kritisk tenkning rundt disse temaene i relasjon til det aktuelle undervisningsmateriellet.

I en av undervisningsøkene på 1. trinn skal vi for eksempel bruke bildeboka «Nei! sa Veslemonster» som utgangspunkt for kritisk tenkning rundt temaene vennskap, følelser, konflikt og å tørre å stå opp for seg selv. Boken handler om at det banker på døra til Veslemonster. Det er Storemonster som kommer på besøk, men Storemonster er ikke alltid snill med Veslemonster. Han skal alltid bestemme. Og han lyver. Og han hermer. Skal Veslemonster tørre å si NEI denne gangen?

Vi ser fram til å komme ut i klasserommene i løpet av de neste ukene for å observere de mange undervisningsoppleggene vi har planlagt i samarbeid med lærerne. Vi er sikre på at dette vil hjelpe oss å komme enda nærmere et svar på hva kritisk tenkning kan innebære!

Å tenke kritisk om… (syklus 2)

I KriT forsøker vi å finne ut av hvordan man kan stimulere til kritisk tenkning på barnetrinnet med utgangspunkt i bildebøker og nyheter. På samme måte som i første syklus av datainnsamlingen har vi i syklus 2 også testet ut forskjellig undervisningsmateriell, knyttet til ulike temaer og tilpasset de ulike trinnene. Her følger noen eksempler på tekster vi har brukt i undervisningen i syklus 2.


Johannes Jensen føler seg annerledes av Henrik Hovland

Denne bildeboka ble brukt på 1. trinn. Krokodillen Johannes Jensen føler seg annerledes når han pusser tennene, når han sitter på bussen, når han er på jobben. Hvorfor i alle dager gjør han det? Kan han gjøre noe med det, og bør han det? Boka åpner for tanker om følelser, dimensjoner ved mangfold, og refleksjoner rundt normalt/unormalt.


The Bee Book av Charlotte Mildner og Steinhumle av Sunnøve Borge

Disse to bøkene ble brukt på 4.trinn i et undervisningsopplegg om pollinering og humlenes rolle i økosystemet. The bee book er en faktabok og det ble brukt oppslag fra boka om pollinering og om hvilke matvarer pollinerende innsekter har betydning for. Steinhumle kombinerer en fortelling om et humlesamfunn og fakta-oppslag om humler. Bøkene åpner for refleksjon om bienes rolle i naturen og sammenhenger i økosystemet.


Statsministeren brøt koronaregler av Aftenposten Junior

Under Covid-19 er det få barn som har fått lov å feire bursdagen sin med venner og familie på grunn av strenge samværsregler. Vi ønsket å utfordre elevenes tanker rundt dette med regler og hvem som bestemmer de reglene som vi skal følge. For å starte denne diskusjonen og vekke elevenes engasjement tok vi utgangspunkt i en notis i Aftenposten junior, der overskriften var: Statsministeren brøt korona-regler. 


Intervju med Norsk Barnebokinstitutt

KriT-prosjektet har flere samarbeidspartnere som bidrar med kompetanse og som diskusjonspartnere. En av disse er Norsk Barnebokinstitutt (NBI). I den forbindelse har vi intervjuet Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleder ved NBI, både for å løfte fram hva de arbeider med og for å undersøke koblingen mellom deres interesseområde og det temaet KriT er mest interessert i – nemlig kritisk tenkning.

Vi får høre at NBI blant annet har opparbeidet en stor samling av bildebøker for barn og unge, i tillegg til faglitteratur. I intervjuet får vi vite hvordan man kan få tilgang til dette enorme biblioteket på nærmere 80 000 bind som forvaltes av Nasjonalbiblioteket. I tillegg driver NBI med undervisning, forskning, og formidling.

Vi snakker også om Bærekraftsbiblioteket, en bokliste med tilhørende aktiviteter som passer for barn i alderen 6-12 år. Bøkene og aktivitetene er relatert til de 17 bærekraftsmålene. Denne boklisten er utarbeidet i samarbeid mellom NBI og FN-sambandet.

Avslutningsvis går vi over til å snakke om samarbeidet mellom KriT og NBI. Her snakker vi også om det svært interessante spørsmålet om hva kritisk tenkning kan sies å være. I denne sammenhengen kommer vi også kort innom spørsmålet om koblingen mellom barnelitteratur og kritisk tenkning.

Veien videre for KriT-bloggen

Andre syklus av datainnsamling i KriT er nå ferdig. Til sammen deltok 15 lærere med sine klasser, fordelt på 4 forskjellige trinn. Vi sitter igjen med opptak fra 12 undervisningsøkter og 7 gruppeintervjuer av lærere. Vi har også samlet inn ca. 80 elevtekster – med flere på vei inn, etter hvert som elevene blir ferdige. Dette gir oss et bredt grunnlag for å videreutvikle en didaktikk for kritisk tenkning, som vi tar med oss inn i syklus 3 av datainnsamlingen planlagt til høsten.

Så langt har denne bloggen hovedsakelig inneholdt nyheter og informasjon om KriT-prosjektet. For det neste året har vi derimot større ambisjoner med denne bloggen. Det første anslaget til dette synes allerede nå, ved at vi har endret layout og struktur på nettsiden. Fra og med sensommeren kommer vi til å begynne å legge ut eksempler på undervisningsopplegg, aktiviteter man kan gjennomføre i undervisningen, og forslag til innhold man kan jobbe med som kan brukes i arbeidet med kritisk tenkning på barnetrinnet.

Målet vårt er at dette skal bli en blogg som lærere bruker i sitt daglige arbeid. Den skal være brukervennlig og lett tilgjengelig, samtidig som ressursene skal være relevante for arbeidet med kritisk tenkning. For å nå dette målet jobber vi nå med hvordan eksemplene bør presenteres, hvilken informasjon som bør være med, hvordan det bør lenkes mellom ulike undervisningsopplegg, aktiviteter og innhold, osv. Alt dette gjøres med utgangspunkt i innspill fra lærerne, for å sikre at resultatet blir noe som er nyttig for lærere. Dette gode samarbeidet håper vi å kunne fortsette med videre! Følg med fra høsten av for resultatene fra dette samarbeidet.

Sending på Supernytt om kritisk tenkning

En av samarbeidspartnerne i innovasjonsprosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT) er Supernytt, nyhetssendinger for barn produsert av NRK. Gjennom bruk av nyheter ønsker vi i prosjektet å bidra til en didaktikk om kritisk tenkning. Redaksjonen i Supernytt og forskere fra OsloMet har derfor snakket sammen om hva som kan egne seg i en temasending om kritisk tenkning. Nå er temasendingen publisert! 

Temasending om Kritisk tenkning på Supernytt, 21 april 2021 (Skjermdump fra nrksuper.no)

Vi valgte å trekke fram to områder innen kritisk tenkning: å se en sak fra to sider og å skille mellom følelser og fakta. Supernytt har iscenesatt å se en sak fra to sider ved å la to elever se to ulike klipp om plast. Det første klippet viser negative sider ved plast, det andre presenterer plast som et superstoff. Refleksjonene elevene gjør, kan være en modellering for hvordan kritisk tenkning kan gjøres i en sak som ikke har enkle svar. For å vise hvordan en kan skille mellom følelser og fakta, brukes konspirasjonsteorier. Elever presenterer hva de har hørt om konspirasjonsteorier og hvordan de forholder seg til disse. Videre tas det opp hvordan en kan avsløre falske nyheter – er de for gode til å være sanne, så er de kanskje nettopp ikke sanne! 

Å se en sending om kritisk tenkning kan øke bevisstheten om hva kritisk tenkning er. Samtidig er det avgjørende å være aktiv i arbeidet med temasendingen: Om en bruker sendingen med elever bør de også få muligheten til å tenke over hva de mener om for eksempel plast. Kanskje kan en i forkant stille spørsmålene: 

Hva synes du vi skal gjøre med plast i framtiden? 

  1. Forby all bruk av plast. 
  1. Bruke plast som i dag, men resirkulere alt. 
  1. Bytte ut plast der det går, men beholde plast til noe. 

Elevene kan velge det alternativet de mener passer best og argumentere for hvorfor de mener dette. Etter Supernyttsendingen kan en gjøre undersøkelsen igjen. Har meningene endret seg? Be elevene argumentere igjen. 

Lenke til sendingen: https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUM02042121/sesong-202104/episode-12

NB Supernytt har sine sendinger tilgjengelig på nett for alltid. Det er derfor mulig å bruke temasendingen om kritisk tenkning når det passer.  

Dette innlegget er skrevet av Tuva Bjørkvold

Kickoff! (og litt om veien videre i syklus 2 av prosjektet)

Selv om vi allerede er godt i gang med prosjektet, har Covid-19 satt sine begrensninger for gjennomføring av fysisk kickoff i KriT-prosjektet. Torsdag 25.3 arrangerte vi derfor en digital kickoff. Deltakere var skolene som er med i prosjektet, forskerne fra OsloMet, og samarbeidspartnerne. Med dette er prosjektet offisielt i gang.

Kickoff-et ble åpnet av Utdanningsetaten v/ Mabel Øhlén og Sigrid Moen som satte KriT inn i en større sammenheng ved å vise til den nye læreplanens (LK20) fokus på både kritisk tenkning og samarbeid for å legge til rette for kompetanseutviklende profesjonsfellesskap. Prosjektleder for KriT, Kirsti Marie Jegstad, fortalte videre om målene for prosjektet, forskningsprosessen, og hva som er status nå. I syklus 1 har vi samlet inn 6,5 time video fra klasseromsundervisning, i tillegg til video fra fokusgrupper i hver klasse. Vi har samlet inn 145 elevtekster, og vi har gjennomført både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer av alle deltakende lærere. Skolene presenterte seg også, og fortalte blant annet om hvordan de har arbeidet med tematikken tidligere og hvordan de tenker at deltakelse i prosjektet kan hjelpe dem videre med dette arbeidet.

Videre presenterte Norsk Barnebokinstitutt v/ Kristin Ørjasæter seg. NBI utvikler og formidler kunnskap om litteratur for barn og unge. De eier også en stor samling bøker, og er også med på å utvikle Bærekraftsbiblioteket. Bærekraftsbiblioteket er et samarbeidsprosjekt med mål om å finne barnebøker relevant for bærekraftsmålene samt utvikle undervisningsaktiviteter knyttet til disse. NBI bidrar med sin kompetanse på barnelitteratur og litterære samtaler inn i KriT som sparringspartner knyttet til både undervisning og forskning.

KriT samarbeider også med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. NAFO bidrar inn i KriT med perspektiver på flerkulturell opplæring. Senteret v/ Marit Lunde og Lene Østli foreleste for prosjektdeltakerne om inkluderende undervisning. Her legges det fokus på å ta i bruk de ressursene elevene allerede har og en anerkjennelse av at alle har samme grunnleggende behov i undervisningen. Spennet mellom å gi elevene identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse er viktig å reflektere over som lærer. Flere praktiske råd til lærere ble gitt.

Til slutt presenterte NRK Super v/Frank Sivertsen seg. NRK Super er med i prosjektet med mål om å lære så mye som mulig fra samarbeidet, slik at de kan videreutvikle sitt mandat om å lære barn og unge at nyheter er gøy gjennom nyhetssendinger om viktige, substansielle nyheter. Vi fikk også se et nyhetsklipp om kritisk tenkning som er produsert for bruk i KriT.

I syklus 2 befinner vi oss nå i fase H2 (se figur til høyre), hvor vi utvikler undervisningsressurser i samarbeid mellom lærerne og forskerne. Disse skal vi prøve ut i månedene som kommer i fase H3, før vi tar med oss erfaringene inn i tredje og siste syklus som er planlagt til høsten. Syklus 2 av prosjektet er planlagt gjennomført i løpet av månedene etter påske. I syklus 2 deltar to skoler i Oslo-området. Til sammen deltar 15 lærere, fordelt på 4 forskjellige trinn.

KriT og ‘Design Based Research’

«If you want to change something, you have to understand it; and if you want to understand something, you have to change it»

Jan van den Akker, Principles and Methods of Development Research, 1999

I KriT er vi inspirert av prinsippene i ‘Design Based Research’ (DBR). Kjerneaspektet i slik metodikk er målet om å utvikle teori og samtidig oppnå et praktisk læringsutbytte. Disse to målene er det viktig å se i samspill med hverandre. I DBR forsøker man å oppnå disse målene ved å basere forskningen på et teoridrevet design man tester ut i praksis. Spørsmålet om nøyaktig hva det er man designer blir dermed viktig i et DBR-prosjekt. I KriT ønsker vi å utvikle didaktikk for kritisk tenkning på barnetrinnet ved bruk av nyheter og bildebøker.

Utover dette har DBR fire nøkkelelementer. For det første skal forskningen skje i autentiske settinger. Metodikken er inspirert av laboratorieforskning ved at man ønsker å introdusere en intervensjon og deretter se hva som skjer, men skiller seg fra slik forskning ved at man ønsker å gjøre dette i autentiske settinger. I KriT er denne autentiske settingen klasserommet på barnetrinnet.

For det andre skal forskningen være iterativ. Dette vil si at man ønsker å gjenta en intervensjon i flere omganger med mål om å forbedre det designet man baserer seg på. I KriT vil dette si at vi gjennomfører forskningen i tre sykluser, hvor vi mellom hver syklus samarbeider med de involverte lærerne for å forbedre intervensjonene våre.

For det tredje ser man på teori og praksis som tett forbundet og gjensidig avhengige. I KriT innebærer dette blant annet et tett samspill mellom de involverte lærerne og forskere i designet av selve intervensjonene, men også ved at vi bygger på et premiss om at teori utvikles gjennom praksis, og vice versa.

For det fjerde er uforutsigbarhet både et forventet og ønsket element i forskningen. Det uforutsigbare er en konsekvens av å forske i autentiske settinger, og det er gjennom det uforutsigbare at man lærer seg å forstå det man forsker på.

Så hva innebærer det egentlig – som Jan van den Akker hevder – at man for å endre noe må forstå, og at man for å forstå noe må endre? Det er en syklisk prosess, der vi hele tiden prøver å forstå praksis sammen med teori for å se hva som kan skape et rom for kritisk tenking hos elevene. Gjennom KriT ønsker vi å gjøre didaktikk rundt kritisk tenkning til en del av hverdagen i skolen, ikke bare et stunt som skjer når vi er på datainnsamling i noen sykluser. Sammen med lærere jobber vi nå med å forstå hva kritisk tenkning egentlig er, for førsteklassingen som har mista en tann og sjuendeklassingen i stemmeskiftet. Dette er krevende, og gjennom å endre noe på praksisen, håper vi å forstå litt mer hver gang.

Veien videre i 2021

Første syklus av datainnsamling i KriT er ferdig. Vi sitter igjen med indikasjoner på hva som legger til rette for at elevene på barnetrinnet kan øve på kritisk tenkning, i tillegg til hva som hindrer slik tenkning å finne sted. Vi tar med oss disse erfaringene videre.

Forskerne i KriT startet det nye året med et digitalt møte for å planlegge neste syklus av datainnsamling. Vi diskuterte blant annet: Hvilke nyheter og bildebøker kan være aktuelle å bruke? Hvilke vinklinger kan tas fra de ulike fagene for å fremme kritisk tenkning rundt temaet som er valgt? Hvordan kan vi best støtte lærerne i dette arbeidet?

Covid-19 setter naturlig nok en demper på mulighetene for å drive klasseromsforskning, så for sikkerhets skyld har vi derfor besluttet å utsette andre syklus av datainnsamlingen til etter påske. Den ekstra tiden til å planlegge kommer likevel godt med, for i denne syklusen har vi nemlig fått med oss flere skoler på laget. Vi ser fram til å samarbeide med enda flere lærere om å skape undervisningsopplegg som legger til rette for at elevene på barnetrinnet kan øve på kritisk tenkning.

Å tenke kritisk om…

I KriT forsøker vi å finne ut av hvordan man kan stimulere til kritisk tenkning på barnetrinnet med utgangspunkt i bildebøker og nyheter. I løpet av første runde med datainnsamling har vi testet ut forskjellig materiell, tilpasset de forskjellige trinnene. Dette materiellet tenkte vi at, på forskjellige måter, kunne stimulere til kritisk tenkning om forskjellige tematikker som oppleves nært for eleven.

Bæ Bæ, Lure Lam av Mark Somerset

Denne bildeboka ble brukt på 1. trinn. Boka handler om en spesielt rampete sau som lurer en naiv kalkun til å gjøre ting man helst ikke vil gjøre. Boka åpner for tanker om rett og galt, intensjoner bak handlinger, og følelser.

Verden sa ja av Kaja Dahle Nyhus

Denne bildeboka ble brukt på 3. trinn. Den er en slags faktabok om menneskets utviklingshistorie, fra vi krøp opp på land som fisker til vi reiser fra verden for å bosette oss på andre planeter. Hele veien har vi sagt JA til utvikling, forbruk og oppfinnelser, men har det bare vært positivt for menneskeheten? Nei. Boka tematiserer at det er på tide å si … . Hva tror du vi må si snart?

Vi fant en hatt av Jon Klassen

Denne bildeboka ble brukt på 4. trinn. Boka handler om en situasjon der to skilpadder finner en hatt. Denne hatten vil begge to gjerne vil ha, på sin vandring gjennom ørkenen. Utfordringen de står ovenfor – at de er 2 skilpadder, men det er bare 1 hatt – tenkte vi kunne åpne opp for ulike tanker og resonnement. Den verbale teksten, sammen med det visuelle, gir ulike rom og muligheter for undring og kritisk tenkning.

Utbygging av lokalt strandområde

På 6. trinn brukte vi nyheter i forsøket på å stimulere kritisk tenkning. Vi tok utgangspunkt i en lokal nyhet som vi håpet ville sette i gang spontane følelser hos elevene. Saken handlet om badestranda deres, om hva det vil si for lokalmiljøet og biologien i området dersom det ble bygget en større båthavn med flere båter. Saken kunne også åpne for kritisk tenkning rundt demokratiske prosesser.

Datainnsamlingen er i gang! (og vi er på jakt etter flere skoler som vil delta)

Første runde med datainnsamling er over og vi tar med oss erfaringene videre til neste runde. I KriT foregår forskningen design-basert i flere sykluser. Kjernen i slik forskning er målet om å utvikle løsninger på praksisnære problem. Det betyr at vi skal jobbe i flere runder med det samme, for stadig å bli bedre.

I vårt tilfelle jobber lærere og lærerutdannere sammen for å finne tilnærminger til kritisk tenkning i barneskolen. For å få til det arrangerer vi seminarer før hver runde med datainnsamling. På disse seminarene jobber vi mot en felles forståelse av kritisk tenkning. Seminarene skal vi filme, så vi kan forske også på oss selv om hvordan vår forståelse av kritisk tenkning utvikler seg i prosjektperioden.

På seminarene planlegger vi også undervisningsopplegg, rettet mot 1., 3., 4. og 6. trinn. Disse oppleggene prøves ut på skolene, der vi filmer både undervisningen generelt og noen elevgrupper spesielt. På bakgrunn av dette leter vi etter gode eksempler der lærerne fikk fram en kjerne i hva kritisk tenkning er. Disse gode eksemplene tar vi med oss videre, og bruker dem for å utvide forståelsen av hvordan man kan jobbe med kritisk tenkning på barnetrinnet.

Vi er fortsatt på jakt etter flere skoler som kunne tenke seg å delta i prosjektet. Kunne du eller din skole være interessert i å jobbe tett på en sentral problemstilling knyttet til Fagfornyelsen, med et team av andre lærere og forskere som brenner for kritisk tenkning? Ta kontakt med Mabel Øhlen eller Kirsti Marie Jegstad for mer informasjon dersom dette er av interesse.