Digital dermatologi

Digital dermatologi – kan innovativ bruk av mobiltelefon og digitale bilder bidra til bedret kvalitet i sårbehandligen og en demokratisering av hjemmetjenesten?

Av Nina Amble        foto: Elena Kitch/Shutterstock.com

I hjemmetjenesten, som vi hadde et forskningsprosjekt sammen med, hadde en av sykepleierne videreutdanning i dermatologi. Dermatologi omfatter kunnskap og kompetanse i hudpleie og sårbehandling. I omsorgstjenestene for eldre er dette en av de kompetansene, som mer enn noen gang er etterspurt.

Etter samhandlingsreformen (St. melding 47 (2008-2009)) flyttes ansvar for pasienter i en dårligere eller sykere tilstand enn tidligere, fra sykehus til kommunene. Det gjør dermatologi til etterspurt kompetanse i kommunen. I ‘vår’ hjemmebaserte tjeneste overhørte vi en spennende diskusjon blant personalet om denne kompetansen; om hvordan de best skulle kunne bruke hennes videreutdanning, til beste for de eldre og kvaliteten på tjenestene.

Sykepleieren med spesialkunnskapen om hud og sår hadde levert en innovasjonsidé; om å rendyrke en arbeidsdeling hvor hun tok ansvaret for brukerne med de alvorligste hudlidelsene. Hun ville gjerne praktisere sin nye kompetanse og syntes dette var en naturlig måte å organisere arbeidet på. Men hun fikk motstand, hva med fridagene og helgene hun ikke arbeidet, hvem skulle stelle sårpasientene da? Var det ikke heller en ide at hun prøvde å overføre sin kompetanse til alle i arbeidsfellesskapet? Slik diskuterte de.

Digital dermatologi og demokrati

liggesår

I en omsorgstjeneste for eldre ble en sykepleiers videreutdanning i dermatologi gjort tilgjengelig for de andre ved hjelp av mobiltelefon. Dette er en del av det vi legger i uttrykket digital dermatologi.

Diskusjonen om hvordan arbeidsfellesskapet skulle organisere arbeidsoppgavene illustrerer to forskjellige måter å tenke arbeidsdeling og arbeidsfordeling på. I dette arbeidsfellesskapet ble de enige om å dele kunnskap og oppgaver, i stedet for å spesialisere sårbehandlingen til den aktuelle sykepleier.

Gjennom systematisk kunnskapsdeling og refleksjon skulle de bygge opp en felles kompetanse. Blant annet skulle de ved hjelp av mobiltelefonen ta bilder og sende til sykepleieren med spesialkompetansen, be om råd og eventuelt at hun som spesialist måtte komme.

Og en kan spørre, virker digitale hjelpemidler demokratiserende?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *