Fagopplæringen er ikke med på likestillingsfesten
Tekst: Anders Grydeland
Abonner: iTunes | Android | Spotify
– På den norske likestillingsfronten har ikke fag- og yrkesopplæringen fått vært med på festen. Når det er 3-4% jenter innenfor teknikk og industriell produksjon og elektro og bortimot 9-10% gutter innenfor helse og omsorgsfag så sier det litt om at det er en helt annen kjønnsbalanse enn på andre områder det er stort fokus på, enten det er innenfor styrerommene eller det er ledelse også videre.
Dette sier Ellen Møller til Yrkesfagpodden som sammen med Inger Vagle ser på kjønnsperspektivet i fag- og yrkesopplæringen.
Abonner: iTunes | Android | Spotify
Det er lite forskning på kjønn knyttet til fag- og yrkesopplæring. En av grunnene kan være at det er et komplekst felt, forklarer Inger Vagle:
– Jeg tror at fag- og yrkes opplæringen i seg selv er veldig komplisert å forstå hvis man ikke selv har vært inne i det eller jobba med feltet i mange år. De er unge, de er i skole, de er i bedrift så det har å gjøre med arbeidslivsforskning, det har å gjøre med pedagogikk, det har å gjøre med strukturer og samfunnsproblematikk. Jeg tenker det er komplekst for forskere å gå løs på det.
Les også:
Kjønn på dagsorden gjennom to-tre og firepartssamarbeid i det yrkesfaglige feltet.
Yrkesfagpodden er en podcast fra Kompetansesenter for yrkesfag ved institutt for yrkesfaglærerutdanningen ved OsloMet hvor vi ser på ulike sider ved fag- og yrkesopplæringen. Du kan følge Yrkesfagpodden og delta i diskusjonen på våre facebooksider.
Dette er nok sammensatt av flere faktorer, men etter å ha sett egne barn bli veiledet på ungdomskolen om valg av videregående linjer var det ganske «skremmende» hvor tradisjonell rådgivningen var. Dette er ikke for så mange år siden, og jeg vet at de samme gir veiledning fortsatt.
Her ble følgende råd gitt:
– Skoleflink (gode karakterer) ta studiespesialiserende.
– Yrkesfag som mekaniker, elektriker etc. var mange tunge løft så det var for gutter
– Omsorg etc. var mer for jenter.
Dette ble forfektet mens foreldre var tilstede, men også når elevene skulle få hjelp til eventuelt å fylle ut søknader om hvilken skole og linje de burde velge.
Det må være egen utdannelse for rådgivere, en utdannelse hvor praksis i forskjellige yrker/retninger er innlemmet så rådgivere vet mer om hva yrkesfag krever.
Det ble heller ikke nevnt noe om Y-veien til en ingeniør utdannelse, kun den tradisjonelle teoretiske veien.
Før kunne vi prøve ut forskjellige yrker i helger og skoleferier, noe som gjerne startet med en sommerjobb og som mange av oss fikk utvidet til alle ferier og i helger ved behov.
I dag er mange av yrkene «beskyttet» med at du må være fylt atten år, være elev som har arbeidstrening i bedrift eller ha blitt godkjent lærling for å få prøvd yrket de tror er det riktige.
Jeg mener ikke det skal redusere noe på sikkerheten i yrkene, men gjøre det enklere for firmaer og få godkjent ungdom til å bli godkjent inn på industri og bygg områder.
Skolen kunne i samarbeid med fagforeninger og bedrifter lage sikkerhetskurs som var rettet mot disse kravene, med ett «sertifikat» som var godkjent. Dette kunne vært i samarbeid også med yrkesskolene, så fikk elevene mer innblikk i flere yrkes retninger.
Jeg har selv hatt ungdom, inkludert egne barn, som fikk være med på verksted og ute hos kunder. Det var etter deres egne utsagn, det som gjorde at de valgte å ta en yrkesfag utdannelse.