I gjennomgangen av programmets første 30 år er det noen prosjekter som skiller seg positivt ut.
Utvalgte prosjekter
- Levekårsundersøkelse for Oslo
Prosjektet ble gjennomført av FAFO (1994) - Storbyfaktorer i inntektssystemet
Prosjektet ble gjennomført av Asplan Viak og Telemarksforskning (2005) - Hopning av levekårsproblemer
Parallelle og påfølgende prosjekter gjennomført av flere miljøer (2005 – 2012) - Lønn som kostnadsdriver i storbyene
Prosjektet ble gjennomført av Asplan Viak og Telemarksforskning (2006) Lesbiske, homofile og bifile arbeidstakere i storbyen
Prosjektet ble gjennomført i Bergen av FAFO (2010)- Utbyggerstyrt byutvikling?
Prosjektet ble gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR (2011) - Menn i omsorgsyrker
Prosjektet ble gjennomført i Trondheim av Nordlandsforskning (2011 – 2012) - Inkluderende kulturskole – kulturskoletilbudet i storbyene
Prosjektet ble gjennomført i Trondheim av Agderforskning (2012) - Transportløsninger i arealplanleggingen i storbyene
Prosjektet ble gjennomført av Urbanet analyse (2013) - Ressursbruk og kvalitet i helse- og omsorg
Prosjektet ble gjennomført av PWC (2014) - Staten og bærekraftig byutvikling – statens roller og ansvar i byutviklingsavtaler
Prosjektet ble gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR (2016)
Prosjekter som har lykkes er..
1. Nysgjerrige
Vellykkede prosjekter er nysgjerrighetsdrevet, og blir tatt i bruk og innebærer kontinuerlig læring for deltakende kommuner. De læfter frem nye tema, bringer ny kunnskap som forskningsmiljøene sitter på inn i kommunene, og bidrar til videre kunnskapsproduksjon.
2. Aktuelle
Vellykkede prosjekter i programmet får konkrete behov i byene omgjort til et storbyprosjekt. De er ‘ferskvare’ og evner å raskt svare på en aktuell problemstilling, særlig der prosjektet er ment å skulle danne et grunnlag for byenes interessepolitiske arbeid.
3. Tydelige
Storbyprosjektene som lykkes setter spor etter seg og er beslutningsrelevante for kommunene. De blir tydelig formidlet innad i kommuneorganisasjonen og til beslutningstakere. De gir byene konkrete retningsvalg, er nyttige for byene i aktuell tjeneste- og politikkutvikling og er gjerne prinsipielle. Noen kan også være ganske spesifikke og praktisk nyttige.
4. Realistiske
De gode prosjektene i byene peker på hva som er mulig innenfor de rammene de har og hva som er mulig på kort og lang sikt. Prosjektene skaper nye refleksjoner, men trenger ikke å være banebrytende. Resultatene kan være annerledes enn de man forventer, og prosjektet bidrar dermed til å avkrefte hypoteser og myter.
5. Anvendbare
Prosjektene som har lykkes i programmet er ikke ideologiske; men bruker harde fakta og er ikke bastante på anbefalinger. De får betydning i form av policyendring på spesielle felt og treffer vitale spørsmål eller særlige utfordringer kommunen jobber med. De har gjerne gitt synergier til andre tjenesteområder, nye vinklinger og problemstillinger.