- Temaområde: Sosiale utfordringer i storby
- Prosjektførende by: Trondheim kommune
- Kontaktperson i kommunen: Berit Kirksæther
- Forskningsmiljø: Agderforskning
- Prosjektleder: Egil Bjørnsen
Prosjektets formål var å dokumentere de sosiale skjevhetene i bruk av kulturskolen i Trondheim, og utvikle en mer fleksibel organisasjon som kunne tilpasses etterspørselsendringer på relativt kort varsel. Desentralisert kulturskoletilbud er en spesielt viktig faktor som har fått betydning i byen.
Prosjektet bidro med viktig kunnskapstilførsel i en pågående prosess som handler om kommunens tjenester og levekårsforskjeller i Trondheim kommune. Den konkrete anbefalingen er at for å nå ut til flere barn kreves et nytt og målrettet lederskap som bedre ser behovene til dem som ikke bruker kulturskolen. Mulige ringvirkninger er at andre kommuner som opplever tilsvarende skjevhet i bruk av kulturskolen, kan lære av hva de fikk til i Trondheim.
I Trondheim skrev Adressavisa om «ekstreme forskjeller i kulturskolen» da kartleggingen var klar, og prosjektet har også blitt godt belyst i både Klassekampen og NRK.
Litteratur
- Bjørnsen (2012): Inkluderende kulturskole – Utredning av kulturskoletilbudet i storbyene, Agderforskning Prosjektrapport 5/2012, Kristiansand
Mer om prosjektet
«Det er langt igjen til kulturskolen blir allemannseie», sier forsker Egil Bjørnsen til Klassekampen 6.mars 2012 på bakgrunn av studien Agderforskning gjorde for Storbyforskningsprogrammet i 2011. Prosjektets formål var å dokumentere de sosiale skjevhetene i bruk av kulturskolen, på bakgrunn av en utbredt magefølelse, men også på basis av en innstilling fra rådmannen til «bystyret i Trondheim i 2009 om sosial utjevning i kulturskolen som fastslo at Trondheim Kulturskole må utvikle en mer fleksibel organisasjon som kan tilpasses etterspørselsendringer på relativt kort varsel» (rapportsitat fra sammendrag).
Undersøkelsen viste da også at 88 prosent av foreldrene hvis barn brukte tilbud på kulturskole hadde høyere utdanning. I Trondheim skrev Adressavisa om «ekstreme forskjeller i kulturskolen» den 29.02.2012, og viste til rapportens påvisning av store forskjeller mellom skoler og bydeler; mens halvparten av barna på en Trondheimskole brukte kulturskolen, var det kun tre prosent på en annen skole som gjorde det.
Prosjektet stilte også spørsmålet om hva som fungerer som barrierer for bruk av kulturskoletilbudet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Rapporten konkluderer med at «kulturskolen ikke oppleves som et spesielt ‘hot’ fritidstilbud. Det er ingen ‘snakkis’». Anbefalingen var at kommunene burde markedsføre kulturskoletilbudet sitt bedre, siden det lett druknet i myldret av aktivitetstilbud.
Prosjektet var finansiert under den tematiske forskningsinnsatsen på sosiale utfordringer i storby. Det viste da også at de fleste byene knyttet inkluderingsmål til kulturskoletilbudet, men at det likevel var store skjevheter i bruken av dette allmengodet. Den konkrete anbefalingen er at for å nå ut til flere barn kreves et nytt og målrettet lederskap som bedre ser behovene til dem som ikke bruker kulturskolen.
Prosjektet var initiert på basis av et konkret kunnskapsbehov i Trondheim kommune, som var i ferd med å lage en ny plan for kulturskolen. I forberedelsene kom det frem at bruken av kulturskolen var skjevt fordelt. Planen ble godt mottatt i bystyret. Siden det kom så tydelig frem at det var middelklassen som rekrutterte til kulturskolen ønsket kommunen å utforske hvordan de kunne anlegge den for at skolen kommer flere til gode. Dette var bakgrunnen for prosjektet.
Kommunen og medlemmene i referansegruppen la inn en stor innsats i prosjektet og i å innhente informasjon. Særlig var det arbeidskrevende for prosjektleder Berit Kyrkjsæther, som la frem resultatene i Kulturskolerådet, mens forsker la dem frem i Kulturdepartementet, som også fant prosjektet relevant.
Som prosjektleder viser til som varige resultater for Trondheim kommune av prosjektet var det viktig kunnskapstilførsel i en pågående prosess som handler om kommunens tjenester og levekårsforskjeller:
Man har klart å stille spørsmål til kulturskolen om sosial utjevning, sterkere fokus på andre fagområder for andre områder slik som musikk. I ene bydelen som var utgangspunktet for den laveste rekrutteringen har man hatt et områdeløft der kulturskolen har vært spesielt viktig. Der har kulturskolen sammen med rektorene og også kulturskolerektoren veldig fokusert på å få til, uten at kulturskolerektor var veldig til stede. Der har man fått det til, skapt oppmerksomhet og noen spørsmål til kulturskolens virksomhet. Desentralisert kulturskoletilbud er en spesielt viktig faktor som har fått betydning i Trondheim, kanskje på bekostning av sentrale området. Det hadde vi allerede inne. Studien bekreftet antakelser.
Inkluderende kulturskole var et prosjekt som ikke alle i programstyret fant relevant og som det ble dissens om i programstyret. Støtten ble også avkortet fra 500 000 til 300 000 kroner. Prosjektet er imidlertid ansett som en suksess, på grunnlag av den relevans det hadde i en pågående administrativ og politisk prosess, og målt i oppmerksomhet fra media, departement og i kulturskolesektoren.