Temaområde: Rammevilkår for storbyenes velferdspolitikk- Prosjektførende by: Trondheim kommune
- Kontaktperson i kommunen: Hans Ole Rolfsen
- Forskningsmiljø: Asplan Viak og Telemarkforskning
- Prosjektleder: Lars Håkonsen
Prosjektet var en oppfølging av prosjektet om «Storbyfaktorer i inntektssystemet”. Det analyserte blant annet hvilke mekanismer som kan forklare effekten på utgiftsnivået. Videre analyseres mekanismene i storbykommunene som påvirker utviklingen av lønn, og som kan ha sammenheng med grenseflate mot privat og statlig sysselsetting (se ellers prosjektsammendraget).
Ifølge forskere kan det argumenteres for at økt lønnspress i kommunal sektor er positivt for å gjøre kommuner konkurransedyktige overfor privat sektor om høyt utdannet arbeidskraft. Dette kan være et positivt resultat av endring i forhandlingssystemet for kommunalt ansatte. Det er litt usikkert hva som er mulige ringvirkninger, utover at det kan brukes i argumentasjonen for å få større kommuner som kan tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft.
Litteratur
- Asplan Viak/Telemarkforskning: Lønn som kostnadsdriver i storbyene, 2007
- Håkonsen, Lars, Lunder, Trond Eirik og Knut Løyland (2008). Lønnssmitte fra privat til kommunal sektor i norske arbeidsmarkeder. I Samfunnsøkonomen nr. 4 2008. s.20-31
Mer om prosjektet
Prosjektet ble igangsatt som oppfølging av prosjektet om «Storbyfaktorer i inntektssystemet”.
I 2002 innebar hovedtariffoppgjøret mellom KS og ulike forbund en større overføring av ansvar og myndighet fra nasjonalt til lokalt nivå. Endringen medførte bl.a. at kommuner med problemer med å rekruttere kompetanse til stillinger som krever høy utdanning i større grad enn tidligere kunne bruke lønn som virkemiddel (Håkonsen m.fl. 2008, s.21).
Prosjektet ga en statistisk analyse av sammenhengen mellom lønn i arbeidsmarkedet utenom kommunesektoren og utgiftsnivået i den enkelte kommune. Det analyserte hvilke mekanismer som kan forklare effekten på utgiftsnivået. Det innebar også en kvalitativ analyse av mekanismene i storbykommunene som påvirker utviklingen av lønn, og som kan ha sammenheng med grenseflate mot privat og statlig sysselsetting. Prosjektet ga også et forslag til innføring av kostnadsnøkkel for lønn som faktorkostnad i inntektssystemet.
Analysene bekrefter tidligere resultater og identifiserer en effekt av lønnsnivå utenom kommunal sektor på de kommunale driftsutgiftene:
- Effektene av lønnsnivå i et opplegg med utgiftsutjevning er moderate, men hovedtrekkene går klart i favør av større kommuner. Bærum, Oslo og Stavanger er de kommunene som kommer best ut av et slikt utjevningsopplegg, mens mindre kommuner kommer dårligst ut.
- Det finnes ikke støtte for at lønnsnivået i privat sektor har effekt på kommunale driftsutgifter via kommunens innkjøp av fra privat sektor. Noen endelig konklusjon bør man imidlertid være forsiktig med, siden datagrunnlaget, slik det i dag foreligger, åpenbart ikke er velegnet for slike analyser.
- Det finnes tydelige tegn på lønnssmitte fra det lokale arbeidsmarkedet til kommunal forvaltning. Av de fem arbeidstakerkategoriene lærere, økonomisk/administrativt personale, teknisk personale, pleiere og øvrig personale, er det klart at lønnssmitten hovedsakelig går via teknisk personale, men også i noen grad via øvrig personale.
- Det finnes også indikasjoner på lønnssmitte fra statlig sektor til kommunal forvaltning, men denne effekten er svakere enn smitteeffekten som går via privat sektor.
- Indirekte virker smitteeffekten fra det ikke-kommunale arbeidsmarkedet for teknisk utdannede sektor til kommunal sektor også via en intern smitteeffekt. Andre utdanningsgrupper i kommunal forvaltning løftes også lønnsmessig når personale med teknisk bakgrunn får høyere lønn.
Håkonsen m.fl. (2008, s.31) konkluderer i sin artikkel med at det kan argumenteres for at økt lønnspress i kommunal sektor er positivt for at kommuner er konkurransedyktig overfor privat sektor om høyt utdannet arbeidskraft. Dette kan være et positivt utkomme av endring i forhandlingssystemet for kommunalt ansatte, skriver forfatterne.