- Temaområde: Organisering, kvalitet og brukerorientering
- Prosjektførende by: Oslo kommune
- Kontaktperson i kommunen: Peter Austin
- Forskningsmiljø: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet
- Prosjektleder: Berit Nordahl
Prosjektet skulle utfordre rådende oppfatninger om at utbyggerne styrer byutviklingen og at politikerne er på sidelinjen. Prosjektet konkluderte med at private utbyggere har stor handlekraft ved at byutviklingen i økende grad initieres av private. Kommuner har imidlertid et sett av virkemidler, der kommuneplanens arealdel er et sterkt styringsredskap i byutviklingen.
Byutviklingsstrategier, som fortetting, knutepunktutvikling og transformasjon av områder fra industri til bolig, fastsettes av planmyndighetene og politikere, men i konkrete prosjekter har utbyggere en sentral posisjon. Prosjektet kan antas å ha bidratt til mer nyansert forståelse av samspillet mellom offentlige og privates rolle i byutviklingen.
Funnene i rapporten er formidlet av forskerne etter avtale i Oslo kommune og Trondheim kommune våren 2012, og til de øvrige storbyene etter avtale. Forskerne har også formidlet resultater på en rekke seminarer, konferanser og i artikler.
Litteratur
- Nordahl, Barlindhaug, Havnen, Nørve og Skogstad Aamo (2011): Utbyggerstyrt byutvikling?, NIBR-rapport 2011:21, Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo, ISBN 978-82-7071-901-3
Mer om prosjektet
Prosjektet belyser de mulighetene storbyene har til å styre byutviklingen når den i økende grad initieres av eksterne utbyggere og hvilke virkemidler som kan benyttes for å styrke de folkevalgtes styringsmuligheter innenfor byutvikling. Som grunnlag for analysen har forskerne vurdert kunnskap fra tidligere studier og brukt ny empiri fra i hovedsak Oslo og Trondheim.
En oversikt over reguleringsplanvedtak i Oslo og Trondheim i 2008 og 2009 har blitt systematisert, og utvalgte utbyggingsprosjekter har blitt vurdert i større detalj som case fra hver av byene. NIBR påpeker at utbyggingsmarkedet varierer betydelig over tid og mellom ulike deler av byene, med en teoretisk gjennomgang «urbane markeder». Hovedbildet er at kommunen er tilbakeholdne med oppkjøp og henter sine virkemidler først og fremst fra planlegging. Fortetting, knutepunktutvikling og omdanning av større områder fra industri til bolig- og byformål trer fram som de tidstypiske virkemidlene.
Private utbyggere har stor handlekraft og er aktive i de områder og på de tidspunkter markedsprisen på en ny bolig overstiger de samlete kostnadene ved å fremskaffe en ny. Forskerne konkluderer videre at kommuneplanens arealdel er et sterkt styringsredskap i byutviklingen, men siden gjennomføring gjøres av private, er det helt nødvendig at den suppleres med annen innsats.
Videre konkluderer de med at spørsmålet om byutvikling er utbyggerstyrt eller kommunalt er lite dekkende, og at det er mer interessant å videreutvikle møtet mellom utbygger og kommune i konkrete områder. Når de nødvendige forutsetningene er lagt i de overordnede dokumentene, er det den lokale, situerte innsatsen som vil avgjøre hvordan byen utvikles kvantitativt og kvalitativt.