Levekårsproblemer får et annet omfang i storbyer enn i mindre byer, noe som tilsier at oppgaver må organiseres annerledes i større byer. Programmet har derfor rettet fokus på levekår og levekårsutfordringer i byene, og sett på bolig, integrering, ulikhet og virkningene av offentlig politikk på disse feltene.
Fram til programperioden for 1993-1995 var ikke levekårsproblematikk et eget tema, men samlet under tjenesteproduksjon. For å kunne forklare sammenhengen mellom sosiale forskjeller og utgiftsnivå så måtte man vite mer om hvordan innbyggerne i byen faktisk hadde det. Sosialgeografisk hopning av levekårsutfordringer var en storbyspesifikk utfordring som både hadde sammensatte årsaker og bidro til relativt høyere utgiftsnivåer som ikke kunne kompenseres med rene stordriftsfordeler. Samtidig hadde man på denne tiden ikke god nok kunnskap om eller tilfredsstillende indikatorer på, levekår blant ulike sosiale grupper.
Selv om byene har ulike utfordringer, og forskjellene er størst i Oslo, så er hopning av levekår i deler av byen en felles erfaring som gir storbyene spesielle utfordringer. Levekårsundersøkelsene på 1990-tallet la et viktig grunnlag for senere prosjekter som koblet kunnskap om sosialgeografiske forskjeller, sammensatte behov og store utgifter, og spørsmålet om dette ble tilstrekkelig tatt hensyn til i inntektssystemet.
Levekårsprosjektene var en type kunnskapsprosjekter, der formålet var å få bedre kunnskap om byenes befolkning på by- og bydels-/nabolagsnivå. Det var lite tilgjengelig statistikk på by og bydelsnivå om sosiale levekår, og de første prosjektene var nybrottsarbeid.
- Prosjektoversikt og publikasjonsliste
- Storbyforskningsprogrammet 30 år: sammendrag og hovedfunn
- Søk i FoU-basen til KS
- Prosjekter og rapporter på Program for storbyrettet forsknings nettsider
Gjennomførte prosjekter på temaet
[infogram id=»32a402d1-7a66-4650-bb45-2674e7adce8e» prefix=»pcs» format=»interactive» title=»Prosjektoversikt – Storbyforskningsprogrammet A»]