Av Arjen Ælend Roni og Kathrine Veronica Olsen
Viktigheten av skolebiblioteket er ikke mindre enn utdanningens betydning for eleven. Hvis læring bygger sinnet, bygger skolebiblioteket personlighet og former bevissthet. Skolebiblioteket er et middel for kulturell utvikling, og derfor bør hver skole ha et spesielt bibliotek tilgjengelig for alle studenter. Skolebiblioteket gir studenten en mulighet til å velge sine egne leseemner, slik han ønsker på fritiden, og gir også studenter som har utenlandsk bakgrunn mulighet til å ha bøker på forskjellige språk. Alt dette trenger koordinering mellom skolelærere og biblioteks direktører for å sette målene for biblioteket og oppfylle studentenes krav. «Vi betegner det som et partnerskap når lærere og skolebibliotekarer inngår et planmessig samarbeid om utvikling av elevenes lesing og læring.» (Pihl, 2018, s. 32). Dette samarbeidet skal ta sikte på å skape et passende miljø for alle grunnskoleelever og oppfylle deres krav. I tillegg til å oppmuntre dem til å lese og bruke alle tjenestene til skolebiblioteket, uavhengig av deres forskjellige tendenser og interesser (Pihl, 2018).
Skolebiblioteket har også en viktig rolle i læring om informasjonssøk ikke bare i biblioteket selv men også databasen både for bibliotekets innhold og internettet. Dette vises best i høyere utdanning, men grunnskolen trenger en skolebibliotekar. I de fleste tilfeller er det oftest en lærer med ansvaret for skolebiblioteket og det kan skape ett problem i at de kan ikke være der for alle klassebesøkene. De som tar ansvar for de besøkende når hovedansvarlig ikke er til stede kan lett være uvitende om hvordan alt fungerer. Elever kan ikke huske å ha fått opplæring i informasjonssøking og ofte er kravene fra lærerne åpne og uten spesifisering. Det mangler en dialog mellom elever og lærere om informasjonen, hvordan og hvor det ble funnet, hvorfor de kildene ble valgt over andre og hvilke nye perspektiver som kan ses på problemstillingen gjennom disse valgte kildene. Altså er det et mangel av kompetanse som en bibliotekar kan fylle (Søvik, 2014, s. 114-115).
Litteraturliste:
Pihl, Joron. (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: becoming «information literate» in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-117. Hentet fra https://ojs.lboro.ac.uk/JIL/article/view/1938 (Lenker til en ekstern side.)
2 kommentarer om “Mangler i utdannelse kan fylles av skolebibliotekarer”
Hei! Vi synes at innlegget deres er veldig bra, og da spesielt det at dere satte fokus på skolebibliotekets rolle i læring om hvordan informasjonssøking, kan være med på å hjelpe elevene i læring også i grunnskolen. Hvordan dere trakk inn at mangel på en fast bibliotekar kan skape problemer for elevene var også veldig bra! Skal vi kritisere en ting så er det konsistent ordbruk når det kommer til student- elev.
Mvh Hanna Elise Brodshaug og Aurora Stokseth
Hei! Dette var et godt skrevet blogginnlegg med mange gode punkter. Veldig bra at dere tar med ulike grunner til hvorfor det er viktig for utdanningen til både barn og studenter, å ha tilgang til et skolebibliotek. Vi har fått en god forståelse av viktigheten til skolebiblioteket. En ting som kunne også ha blitt tatt med er hvordan synliggjøre viktigheten til skolebiblioteket og gjøre nytte av kompetansen skolebibliotekarer har i en grunnskolesammenheng.
Mvh My Phuong Thi Nguyen og Kamilla Skarsbø Grytten