Historien bak CE
Supported Employment (SE) har vært en sentral metodisk tilnærming til arbeidsinkludering siden 1970-tallet. Målet med metoden er at mennesker med funksjonshindringer skal få tilgang til arbeid i ordinært arbeidsliv, og få støtte til å beholde jobben over tid (EUSE, 2010).
CE vokste fram i USA tidlig på 2000-tallet som en forlengelse av SE. Det ble vurdert som nødvendig med enda mer skreddersøm og individuell tilpasning av arbeidsforhold enn det som ble gitt gjennom SE-tiltak, ettersom det fremdeles var mange mennesker med bistandsbehov som ikke fikk tilgang til ordinært arbeidsliv (Riesen, et al., 2015).
Begge tilnærmingene har som mål å bidra til at personer som møter barrierer i arbeidsmarkedet får arbeid i ordinært arbeidsliv gjennom individuell tilpasning, tett samarbeid med arbeidsgivere og nødvendig støtte og oppfølging fra en jobbspesialist. CE kan derfor forstås som en forlengelse og en forsterkning av SE.
Forsterkningen innebærer at det i CE legges større vekt på systematisk utforskning av arbeidssøkerens styrker, ferdigheter, interesser og ideelle arbeidsbetingelser, samt på et grundigere samarbeid med virksomheter (Griffin et al., 2007; Wehman, 2023). Metoden kjennetegnes av et mer detaljert sett av strategier og arbeidsmåter som kan bidra til å identifisere og redusere barrierer i arbeidslivet gjennom utvikling av konkrete arbeidsoppgaver og arbeidsroller. Den innebærer også tettere samarbeid med en mentor på arbeidsplassen og fokus på aktivering av naturlig støtte, med mål om å sikre reell inkludering og varig tilknytning til arbeid.
I SE tas det oftere utgangspunkt i eksisterende stillinger som arbeidssøkere skal matches mot, noen ganger med tilpasninger og ulike justeringer, mens skreddersømmen i CE innebærer at stillinger i stedet skal skreddersys rundt deltakeren, slik at målet om bærekraftig arbeid kan nås. CE går med andre ord mer systematisk i dybden enn det som er vanlig i SE-forløp.
Å arbeide etter prinsippene i CE innebærer å være oppmerksom på nyanser i samspillet mellom arbeidssøker, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø. For jobbspesialister betyr dette ofte å utvikle en faglig nysgjerrighet for detaljer i arbeidshverdagen, fordi det nettopp er i slike detaljer nye muligheter for arbeid kan oppstå.
Behovet for CE i Norge
Supported Employment har gjennom sitt fokus på individuell oppfølging og tett samarbeid med arbeidsgivere vist gode resultater for mange (Wehman, 2023). Samtidig viser både forskning og erfaringer at mange mennesker fremdeles møter betydelige barrierer i møte med arbeidsmarkedet, også her i Norge (Cimera, 2011; Gjertsen et al., 2021; Wehman, 2023).
Dette gjelder særlig personer med utviklingshemming, som fortsatt i stor grad står utenfor ordinært arbeidsliv. Norske undersøkelser viser at om lag tre av fire personer med utviklingshemming ikke deltar i ordinært arbeid (Engeland & Langballe i Gjertsen et al., 2021). Forskning viser også at denne gruppen over tid har blitt mindre representert i flere arbeidsrettede tiltak. Denne utviklingen kan forstås som en målgruppeforskyvning i arbeidsinkluderingsfeltet, der tiltak i økende grad benyttes av andre enn personer med utviklingshemming (Gjertsen et al., 2021). CE er spesielt utviklet for å sikre at nettopp denne gruppa skal få tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet. Dette rammeverket bygger på den samme ambisjonen.
Samtidig er CE en tilnærming som kan være relevant for mange mennesker som har behov for individuelt tilpasset arbeid (U.S. Department of Labor, ODEP). Prinsippene kan være relevante i arbeid med flere grupper som møter barrierer i overgangen til arbeid, for eksempel ungdom med ulike behov, inkludert både sosiale og psykiske vansker, samt funksjonsnedsettelser (Frøyland, 2019; Whittenburg et al., 2023).
Målgruppen er derfor bred og kan forstås i tråd med definisjonen i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD):
“Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre” (CRPD, s. 8).
Denne forståelsen understreker at hindringer grunnet en funksjonsnedsettelse oppstår i samspillet mellom person og omgivelser (NOU 2016). Barrierer i arbeidslivet kan dermed begrense muligheten til deltakelse, og arbeidsinkludering handler også om å identifisere og redusere slike barrierer. CE er derfor hensiktsmessig i møte med alle de som ekskluderes fra arbeidslivet fordi de ikke passer inn i ferdig definerte stillinger, men som i stedet har behov for den skreddersømmen som tilbys gjennom metodikken i CE. På bakgrunn av dette er det behov for CE i Norge, ettersom metoden bidrar til å utvide hvem som får tilgang til ordinært arbeidsliv, særlig personer som i dag i liten grad inkluderes.
Referanser
Cimera, R. E. (2011). Does being in sheltered workshops improve the employment outcomes of supported employees with intellectual disabilities? Journal of Vocational Rehabilitation, 35(1), 21–27. https://doi.org/10.3233/JVR-2011-0550
European Union of Supported Employment. (2010). European Union of Supported Employment: Verktøykasse. Nord-Irland: European Union of Support Employment/Leonardo da Vinci Partnership.
Frøyland, K. (2019). Arbeidsinkludering av utsatt ungdom. Fagbokforlaget.
Gjertsen, H., Melbø, L., og Hauge, H. A. (Red.). (2021). Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Universitetsforlaget.
Griffin, C., Hammis, D., & Geary, T. (2007). The job developer’s handbook: Practical tactics for customized employment. Brookes Publishing.
Norges offentlige utredninger (NOU). (2016). På lik linje: Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming (NOU 2016:17).
NOU 2016: 17 – regjeringen.no
Riesen, T., Morgan, R., & Griffin, C. (2015). Customized employment: A review of the literature. Journal of Vocational Rehabilitation, 43(3), 183–193.
Wehman, P. (2023). Supported employment and customized employment: How effective are these interventions and what has been their impact on the field? Journal of Vocational Rehabilitation, 58(3), 235–243. https://doi.org/10.3233/JVR-230022
Whittenburg, H. N., Rooney-Kron, M., Taylor, J., & Tansey, T. N. (2023). Use of research-based transition recommendations for youth with disabilities in Workforce Innovation and Opportunity Act plans. Rehabilitation Counseling Bulletin. https://doi.org/10.1177/00343552231155218