Selvbestemmelse og beslutningsstøtte

Forskning på arbeidsinkludering viser at særlig personer med utviklingshemming ofte har begrenset innflytelse på valg knyttet til arbeid og arbeidshverdag. Dette skyldes i stor grad strukturelle, holdningsmessige og kunnskapsmessige barrierer som begrenser reelle valgmuligheter, heller enn mangel på ønsker eller preferanser hos den enkelte (Gjertsen et al., 2021).

Begrenset bredde i arbeidsmuligheter og institusjonelle rammer kan i praksis føre til at mange har få reelle alternativer å velge mellom (ibid.).

Selvbestemmelse må derfor forstås i et relasjonelt perspektiv, der muligheten til å ta beslutninger påvirkes av kontekst, tilgjengelige alternativer og den støtten personen får til å forstå situasjoner, uttrykke preferanser og gjennomføre valg (Vicente et al., 2020). Selvbestemmelse utvikles og utøves i samspill med omgivelsene.

Dette perspektivet ligger også til grunn for forståelsen av beslutningsstøtte, som kan beskrives som tiltak som styrker en persons mulighet til å forstå beslutningssituasjoner, vurdere alternativer, uttrykke egne ønsker og gjennomføre valg (NOU 2016:17; Gjertsen et al., 2021).

I praksis kan dette innebære støtte til å utforske ulike arbeidsmuligheter, synliggjøre konsekvenser av ulike valg, eller bidra til at personens preferanser og interesser kommer tydelig fram i dialog med arbeidsgivere og støttepersoner.

I CE innebærer dette at arbeidssøkeren gis reell innflytelse på valg knyttet til arbeid, som type oppgaver, arbeidstid og behov for støtte. Prosessen legger til rette for at personen, i samarbeid med jobbspesialisten, kan utforske og gjøre seg erfaringer med ulike muligheter i arbeidslivet, og medvirke aktivt i informerte beslutninger.

Ordinært arbeidsliv blir dermed ikke bare et mål, men også en arena for utforsking av egne preferanser.

Spørsmål om selvbestemmelse blir særlig tydelige i vurderinger knyttet til åpenhet om funksjonsnedsettelse. Dette kan innebære krevende avveininger, og det er derfor viktig at arbeidssøkeren får støtte til å forstå alternativer og mulige konsekvenser.

I CE forstås åpenhet som et valg som tilhører arbeidssøkeren selv, og beslutningsstøtte innebærer å støtte personen i å vurdere om, hvordan og i hvilken grad slik informasjon skal deles (Wehman, 2012).

Customized Employment handler ikke bare om å utvikle en jobb, men også om å styrke den enkeltes forutsetninger for å ta valg og utøve innflytelse i egen arbeidshverdag.

I CE innebærer dette å støtte utviklingen av selvbestemmelsesferdigheter, slik at personen i økende grad kan håndtere arbeidssituasjonen, gjøre egne vurderinger og møte endringer og overganger i arbeidslivet på en mest mulig selvstendig måte.

Dette perspektivet er også sentralt i arbeidet til CBI, vår faglige samarbeidspartner. De tilbyr opplæring i selvbestemmelsesferdigheter til alle arbeidssøkere de følger opp, og arbeider ut fra en forståelse av at selvbestemmelse ikke bare er noe man har, men noe som kan utvikles gjennom erfaring, refleksjon og målrettet støtte.

CBI tilbyr også tilsvarende opplæring til ungdom i videregående skole. Dette bygger på en forståelse av at ferdigheter knyttet til selvbestemmelse – som å uttrykke egne ønsker, ta valg, sette mål og påvirke egen hverdag – er viktige å utvikle tidlig for å styrke overgangen til voksenlivet og øke mulighetene for deltakelse i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Et slikt livsløpsperspektiv er tett knyttet til en grunnleggende verdi i Customized Employment: at mennesker skal ha mulighet til å utvikle og utøve selvbestemmelse gjennom hele livet. Selvbestemmelse handler ikke bare om valg knyttet til arbeid, men også om muligheten til å påvirke hvordan man ønsker å leve livet sitt, for eksempel valg av utdanning, bolig, relasjoner, fritid og deltakelse i samfunnet. I CE forstås arbeid som en viktig arena for å utvikle og utøve slike ferdigheter, gjennom støtte som gjør det mulig å ta egne valg, bygge kompetanse og få økt innflytelse over eget liv over tid.

• Gjertsen, H., Melbø, L., & Hauge, H. A. (Red.). (2021). Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Universitetsforlaget.
• Norges offentlige utredninger (NOU). (2016). På lik linje: Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming (NOU 2016:17).
• United Nations. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD). https://www.un.org/disabilities/documents/convention/convoptprot-e.pdf
• Vicente, E., Mumbardó-Adam, C., Guillén, V. M., Coma-Roselló, T., Bravo-Álvarez, M. Á., & Sánchez, S. (2020). Self-determination in people with intellectual disability: The mediating role of opportunities. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(17), 6201. https://doi.org/10.3390/ijerph17176201
• Wehman, P. (2012). Supported employment: What is it? Journal of Vocational Rehabilitation, 37(3), 139–142. https://doi.org/10.3233/JVR-2012-0607
• Wehmeyer, M. L., Kelchner, K., & Richards, S. (1996). Essential characteristics of self-determined behavior of individuals with mental retardation. American Journal on Mental Retardation, 100(6), 632–642.