Fra aktiviteter og utforsking til yrkesprofil

I flere CE-kilder omtales yrkesprofilen som en Blueprint. Begrepet kommer opprinnelig fra tekniske tegninger som brukes som grunnlag for å bygge noe. På samme måte fungerer yrkesprofilen som et styrende grunnlag for den videre jobbutviklingen. Den beskriver ikke bare hvem arbeidssøkeren er, men gir også retning for hvordan jobbutviklingen bør gjennomføres.

Yrkesprofilen samler informasjon om arbeidssøkerens interesser, yrkestemaer og ideelle betingelser for arbeid (IBA). Samlet gir dette et bilde av hvilke typer oppgaver, arbeidsmiljøer og arbeidsforhold som ser ut til å gi gode forutsetninger for trivsel, utvikling og deltakelse i arbeid.

Profilen bygger på en styrkebasert tilnærming og retter oppmerksomheten mot hva som skaper engasjement, mestring og motivasjon, og hva som skal til for at den enkelte skal kunne fungere godt i arbeid over tid. Profilen kan gjerne inneholde konkrete observasjoner, sitater, bilder eller korte beskrivelser av aktiviteter som illustrerer arbeidssøkerens styrker og interesser.

En viktig del av yrkesprofilen er identifiseringen av yrkestemaer. Yrkestemaene representerer mønstre som har vist seg gjennom flere aktiviteter og erfaringer, og gir retning for det videre arbeidet. Samtidig beskriver profilen hvilke ideelle betingelser for arbeid som ser ut til å være viktige for at arbeidssøkeren skal kunne fungere og utvikle seg i arbeid over tid.

Yrkesprofilen er først og fremst et arbeidsverktøy for arbeidssøkeren og jobbspesialisten. Den er ikke ment som et dokument som deles direkte med arbeidsgivere, men som et grunnlag for videre planlegging og jobbutvikling.

For å ferdigstille yrkesprofilen, gjennomføres et planleggingsmøte med nettverket (Employment Planning Meeting). Til møtet inviteres personer som kjenner arbeidssøkeren godt og som kan bidra med støtte, perspektiver eller ideer til den videre prosessen. Dette kan være familie, venner, støttekontakt, boveileder eller andre personer arbeidssøkeren selv ønsker å ha med. Flere av støttepersonene har kanskje vært med i prosessen helt fra første hjemmebesøk og første nettverksmøte, slik at de har fulgt Discoveryprosessen fra sidelinjen, eller kanskje til og med deltatt i deler av den.

Hensikten med møtet er å bruke yrkesprofilen som et felles utgangspunkt for å planlegge den videre jobbutviklingen. Gjennomgangen av profilen gir deltakerne innsikt i arbeidssøkerens styrker, interesser, yrkestemaer og ideelle betingelser for arbeid, og bidrar til å skape en felles forståelse av hva som har kommet fram gjennom Discovery. Deltakerne på nettverksmøtet kan også bidra med utfyllende informasjon for å forsterke yrkesprofilen.

Møtet handler ikke om å ta beslutninger på vegne av arbeidssøkeren, men om å samle ideer, identifisere muligheter og utvikle en plan for det videre arbeidet sammen med arbeidssøkeren. Nettverket kan ofte bidra med perspektiver som jobbspesialisten ikke har tilgang til alene, og kan hjelpe til med å se nye muligheter og sammenhenger.

Flere av deltakerne kjenner arbeidssøkeren fra andre arenaer enn jobbspesialisten, og kan derfor bidra med erfaringer og observasjoner som styrker forståelsen av hva som bør ivaretas videre. De kan også bidra med ideer til aktuelle virksomheter, kontakter i arbeidslivet eller annen støtte som kan være nyttig i den videre prosessen.

Planleggingsmøtet gir dermed et viktig grunnlag for neste fase i CE. Sammen utvikler deltakerne en felles forståelse av retningen videre og hvilke tiltak som kan bidra til å realisere arbeidssøkerens mål.

Som en del av planleggingsmøtet utvikles en arbeidsgiverliste basert på arbeidssøkerens yrkestemaer. Noen ganger har arbeidssøker og jobbspesialist påbegynt arbeidet med denne listen i forkant, for deretter å fullføre den ved hjelp av innspill fra deltakerne i nettverksmøtet.

Arbeidsgiverlisten består av konkrete virksomheter som kan være aktuelle å utforske videre i jobbutviklingen. Målet er ikke å finne én bestemt arbeidsplass, men å utforske bredden av muligheter som finnes innenfor de identifiserte yrkestemaene.

For hvert yrkestema anbefales det å identifisere minst 20 aktuelle virksomheter. Ettersom det anbefales å identifisere tre yrkestemaer, vil dette gi et utgangspunkt på rundt 60 mulige arbeidsgivere for den enkelte arbeidssøker.

Antallet er ikke et mål i seg selv. Hensikten er å utfordre kreativiteten og motvirke at man låser seg til de første og mest åpenbare alternativene. Erfaring viser at de arbeidsplassene man kommer på først, ofte representerer et begrenset utvalg av de mulighetene som faktisk finnes.

Ved å fortsette å utforske nye virksomheter og bransjer blir det lettere å se hvordan de samme yrkestemaene kan komme til uttrykk i svært ulike arbeidsmiljøer. På denne måten bidrar arbeidsgiverlisten til å utvide forståelsen av hvor og hvordan arbeid kan utvikles.

Deltakerne i planleggingsmøtet kan bidra med innspill til arbeidsgiverlisten og hjelpe til med å identifisere virksomheter som jobbspesialisten og arbeidssøkeren kanskje ikke ville kommet på alene. Dersom en person blir spurt hvor han eller hun ønsker å jobbe, vil svaret ofte være begrenset til arbeidsplasser vedkommende allerede kjenner til. Derfor er det nyttig at nettverket jobber sammen om denne oppgaven. Noen kan også ha kjennskap til aktuelle virksomheter eller personlige kontakter som kan gjøre det enklere å etablere en første dialog.

Gjennom Discovery er det utviklet en stadig tydeligere forståelse av arbeidssøkerens yrkestemaer, styrker og ideelle betingelser for arbeid. Når denne forståelsen er samlet i en yrkesprofil, arbeidsgiverlisten er utviklet og det foreligger en plan for det videre arbeidet, er grunnlaget lagt for å gå videre til jobbutvikling.

På dette tidspunktet har arbeidssøkeren og jobbspesialisten et tydeligere bilde av hva som skaper engasjement, hvilke arbeidsforhold som ser ut til å fremme mestring, og hvilke retninger som kan være aktuelle videre. Jobbutviklingen bygger på denne kunnskapen og handler om å omsette den til konkrete muligheter i arbeidslivet.

Yrkesprofilen fungerer som et styrende grunnlag for den videre jobbutviklingen. Den gir retning for hvilke virksomheter som bør utforskes, hvilke arbeidsoppgaver som kan være aktuelle, og hvilke betingelser som bør være til stede for at arbeid skal fungere over tid.

Mens Discovery handler om å utforske og forstå personen, handler jobbutvikling om å bruke denne kunnskapen til å identifisere, utvikle og realisere konkrete jobbmuligheter.

På denne måten beveger prosessen seg fra utforskning til handling. Discovery gir retning, og jobbutvikling bygger videre på denne retningen i møte med arbeidslivet.

En utfordring som ofte kan oppstå i arbeidet med Discovery, er at prosessen gjennomføres for raskt eller med for begrenset utforskning. For jobbspesialister med erfaring fra tradisjonell arbeidsformidling eller Supported Employment, kan det være naturlig å raskt gå videre til å lete etter konkrete jobber eller arbeidsgivere. 

Hensikten med Discovery er ikke å finne en jobb, men å utvikle en grundig forståelse av hvordan en person kan delta i arbeid. Dersom utforskningen blir for begrenset, kan man gå glipp av viktige nyanser i personens interesser, ferdigheter og måter å arbeide på. Små erfaringer og innsikter fra aktiviteter, samtaler eller daglige rutiner kan gi viktig kunnskap om hvilke oppgaver personen mestrer, hvilke arbeidsmiljøer som fungerer best, og hvilke yrkestemaer som kan være relevante.  

Discovery handler derfor ikke om å komme raskest mulig frem til en jobbmulighet. Det er viktig å ikke trekke konklusjoner og unngå å gå rett til løsninger for tidlig i prosessen. Det handler i stedet om å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for videre jobbutvikling. Når denne fasen gjennomføres grundig, øker sannsynligheten for å utvikle arbeidsroller som fungerer godt både for arbeidstakeren og for virksomheten, hvilket øker sannsynligheten for å nå det langsiktige målet om bærekraftige arbeidsrelasjoner og jobbfastholdelse.