Arbeidssøker skal ha reell innflytelse gjennom hele prosessen
Arbeidssøkeren skal ha reell innflytelse på retning og valg gjennom hele jobbutviklingsprosessen. Vurderinger som gjøres i møte med virksomheter skal derfor forankres i løpende dialog med arbeidssøkeren, slik at observasjoner, muligheter og vurderinger deles og drøftes underveis.
Å involvere arbeidssøkeren betyr imidlertid ikke nødvendigvis at arbeidssøkeren deltar i alle møter eller presenteres for arbeidsgiver fra første kontakt. Selvbestemmelse handler ikke bare om å være til stede, men om å ha innflytelse på hvordan prosessen gjennomføres.
Når presenteres arbeidssøkeren?
I den første delen av jobbutviklingen handler arbeidet som regel om å forstå virksomheten, bygge relasjon og undersøke om det finnes oppgaver, rammer og muligheter som kan være relevante.
I mange tilfeller vil det derfor være naturlig å vente med å presentere arbeidssøkeren til jobbspesialisten har fått en viss forståelse av virksomheten og arbeidet begynner å dreie seg mer konkret om hvilke muligheter som kan finnes der. Dette vil likevel variere fra sak til sak.
I noen situasjoner kan det være hensiktsmessig at jobbspesialisten først gjør en innledende utforskning av virksomheten før arbeidssøkeren introduseres. Hensikten er ikke å utvikle en ferdig løsning uten arbeidssøkerens medvirkning, men å skape et mer konkret grunnlag for videre dialog.
Når oppgaver, rammer og muligheter er tydeligere beskrevet, kan det bli lettere både for arbeidsgiver og arbeidssøker å ta stilling til om dette er en retning det er ønskelig å utforske videre.
Hvorfor vente med presentasjonen?
Å vente med å presentere arbeidssøkeren kan i noen tilfeller bidra til at oppmerksomheten i større grad rettes mot virksomhetens behov, oppgaver og arbeidsprosesser før vurderingen knyttes til en konkret person.
Dette kan gjøre det lettere å utforske hvordan arbeid kan organiseres, utvikles eller settes sammen på nye måter. Dersom arbeidssøkeren introduseres svært tidlig, kan dialogen lettere dreie mot eksisterende roller og tilrettelegging for en konkret person før mulighetsrommet er tilstrekkelig utforsket.
Samtidig betyr ikke dette at arbeidssøkerens perspektiv settes til side. På dette tidspunktet kjenner jobbspesialisten arbeidssøkeren godt gjennom arbeidet med ideelle betingelser for arbeid (IBA), yrkestemaer og erfaringene som er utviklet gjennom Discovery. Denne kunnskapen danner et viktig grunnlag når muligheter utforskes sammen med virksomheten.
Målet er ikke å finne en plass til arbeidssøkeren uavhengig av virksomhetens behov, men å identifisere eller utvikle løsninger som bygger på det virksomheten faktisk trenger og som samtidig gir arbeidssøkeren mulighet til å bruke sine styrker og lykkes i arbeid.
Et sentralt prinsipp i Customized Employment er at samarbeidet må ha gjensidig verdi. For at en jobb skal være bærekraftig over tid, må den oppleves meningsfull både for arbeidssøkeren og for arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal ikke først og fremst bidra ved å tilrettelegge av hensyn til inkludering alene, men oppleve at løsningen også bidrar til virksomhetens mål, oppgaver eller arbeidsprosesser.
En annen fordel med å vente med introduksjonen til det foreligger en konkretisert mulighet er at det også kan gjøre det lettere for arbeidssøkeren å ta informerte valg. Når oppgaver, rammer og forventninger er tydeligere, blir det enklere å vurdere om dette fremstår som en ønsket og realistisk arbeidssituasjon.
Samtidig er det viktig å understreke at denne tilnærmingen ikke innebærer at jobbutviklingen skjer uavhengig av arbeidssøkeren. Tvert imot bygger hele prosessen på kunnskapen som er utviklet gjennom Discovery om arbeidssøkerens ideelle betingelser for arbeid (IBA), yrkestemaer, interesser, erfaringer og støttebehov.
Det er jobbspesialistens ansvar å ivareta dette perspektivet gjennom hele jobbutviklingen og sikre at mulighetene som utforskes faktisk tar utgangspunkt i arbeidssøkerens forutsetninger og mål.
Customized Employment handler derfor ikke om å utvikle en jobb og deretter finne en person som passer inn. Målet er å utvikle løsninger i skjæringspunktet mellom det arbeidssøkeren trenger for å lykkes og det virksomheten har behov for og kan ha nytte av.
Ulike veier inn i samarbeidet
Det finnes ingen fast regel for når arbeidssøkeren bør introduseres.
I noen situasjoner kan det være hensiktsmessig at arbeidssøkeren deltar tidlig i kontakten med virksomheten. Det kan for eksempel være dersom arbeidssøkeren selv ønsker å være aktivt involvert fra starten av, dersom det allerede finnes en etablert relasjon til virksomheten, eller dersom direkte deltakelse gir et bedre grunnlag for videre utforskning og vurderinger i prosessen.
I andre situasjoner kan det være nyttig at jobbspesialisten først gjør en innledende utforskning og presenterer et mer konkret grunnlag for videre dialog.
Det finnes ikke én riktig fremgangsmåte. Valgene må tas i dialog og tilpasses den enkelte situasjonen, med utgangspunkt i hva som gir best grunnlag for medvirkning, utforskning og videre samarbeid.
Hva skal deles – og når?
Dersom informasjon om arbeidssøkeren deles med virksomheten, skal dette alltid være avklart på forhånd.
Hva som deles, hvordan det formidles og når arbeidssøkeren introduseres, skal være et bevisst valg som arbeidssøker og jobbspesialist tar sammen, med utgangspunkt i prinsipper om selvbestemmelse, beslutningsstøtte og hva som gir best forutsetninger for videre samarbeid.
Presentasjonen av arbeidssøkeren er derfor ikke et fast trinn som alltid skjer på samme tidspunkt. Den må tilpasses den enkelte saken, virksomheten og arbeidssøkerens ønsker.