Fase 1: Informasjon og beslutning om deltakelse

Den første fasen i CE handler om å gi arbeidssøkeren et godt grunnlag for å ta et informert valg om videre deltakelse. I denne fasen står informasjon, utforskning og beslutningsstøtte sentralt. Det er derfor avgjørende at informasjon formidles på en måte som gjør at arbeidssøker forstår innholdet.

Formålet er å bidra til at arbeidssøker får oversikt over hvilke muligheter som finnes, hva arbeid kan innebære, og hvilke former for støtte som kan være aktuelle.

Arbeidssøker skal i denne fasen få støtte til å reflektere over ulike alternativer og mulige konsekvenser, uten at valgene tas på deres vegne. Målet er at arbeidssøker selv skal kunne ta stilling til om arbeid er et aktuelt mål, og om CE kan være en hensiktsmessig tilnærming videre.

Fasen beskrives på et overordnet nivå fordi gjennomføringen vil variere med kontekst, målgruppe og organisering av tjenestene. I noen tilfeller vil arbeidssøker selv oppsøke tilbudet, mens det i andre tilfeller kan være nødvendig med mer aktivt og oppsøkende arbeid for å etablere kontakt og skape interesse for arbeid som et mulig mål. Arbeidssøkere kan også få tilgang til CE gjennom eksisterende tiltak eller tjenester, for eksempel i VTA-virksomheter der CE kan tilbys som en videre utviklingsmulighet mot ordinært arbeid.

Erfaring viser at mange i målgruppen har begrenset kjennskap til arbeidsmuligheter og svake forventninger til egen deltakelse i arbeid. Også forventningene i omgivelsene, for eksempel hos familie, tjenesteytere og andre støttepersoner, kan være preget av tradisjonelle forestillinger om hva som er realistisk. Forventninger til arbeid formes over tid gjennom erfaringer, signaler og muligheter arbeidssøker møter i skole, tjenester og nettverk. Dette kan bidra til at arbeid i ordinært arbeidsliv i liten grad fremstår som et reelt eller tilgjengelig alternativ.

I denne fasen blir det derfor særlig viktig å presentere arbeid som en mulig, naturlig og meningsfull del av voksenlivet, på en måte som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Hensikten er ikke å overtale arbeidssøker til deltakelse, men å legge til rette for at arbeid kan utforskes som et realistisk alternativ gjennom tilgjengelig, konkret og individuelt tilpasset informasjon.

Fasen innebærer ikke en vurdering av om arbeidssøker har tilstrekkelig arbeidsevne til å delta i ordinært arbeidsliv. CE bygger på et prinsipp om at alle som ønsker å jobbe kan delta i ordinært arbeidsliv dersom riktig støtte og tilrettelegging er tilgjengelig. Formålet med fasen er derfor ikke å vurdere arbeidssøkere, men å gi den enkelte et tilstrekkelig grunnlag for å kunne utforske arbeid som en reell mulighet og ta stilling til videre deltakelse.

Informasjonsmateriell bør være tilgjengelig og tilpasset den enkelte, og det kan være hensiktsmessig å legge igjen materiale som arbeidssøker kan gå gjennom i etterkant, gjerne sammen med egne støttepersoner. Erfaringer fra pilotprosjektene viser at én samtale ofte ikke er tilstrekkelig for å gi et godt beslutningsgrunnlag, og at det i mange tilfeller er behov for flere møter over tid før arbeidssøker er klar til å ta stilling til videre deltakelse.

Samtaler bør gjennomføres i omgivelser der arbeidssøker opplever trygghet og forutsigbarhet, og så langt det er mulig tilpasses den enkeltes ønsker og behov. Dette kan innebære samtaler i arbeidssøkerens hjem eller i et annet egnet miljø der arbeidssøkeren opplever trygghet, tilhørighet og komfort, og som samtidig er hensiktsmessig for både arbeidssøkeren og jobbspesialisten. Arbeidssøker bør også gis anledning til å ha med seg støttepersoner som vedkommende selv ønsker.

Hvordan informasjonen gis, må tilpasses den enkeltes forutsetninger, behov og preferanser. Bruk av visuelle virkemidler, eksempler, konkrete beskrivelser og andre former for tilpasset formidling kan bidra til økt forståelse og gjøre det lettere for arbeidssøker å relatere informasjonen til egen situasjon.