Customized Employment, ofte forkortet til CE, er en metodisk tilnærming til arbeidsinkludering der arbeid utvikles gjennom å utforske og forme arbeidsmuligheter i et samspill mellom arbeidssøkerens styrker, ferdigheter, interesser og støttebehov, og arbeidsoppgaver, behov og muligheter i en virksomhet1.
Samtidig som CE følger en systematisk prosess, utvikles løsningene individuelt og med en høy grad av skreddersøm. En helhetlig forståelse av både arbeidssøker og arbeidsplass er avgjørende for å kunne utvikle stabile og varige arbeidsforhold.
Struktur og fleksibilitet
Fokuset på individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle gir en grunnleggende faglig utfordring. Arbeidet krever en balanse mellom metodisk struktur og fleksibilitet. På den ene siden er det behov for en tydelig metodisk forankring for å sikre kvalitet og fremdrift. På den andre siden bygger tilnærmingen på et prinsipp om at arbeid utvikles i samspill med den enkelte arbeidssøkeren og en konkret arbeidsplass.
Erfaringene fra pilotprosjektene som ligger til grunn for rammeverket, illustrerer denne balansen. For noen arbeidssøkere oppleves den detaljrike metodikken som omfattende, og i enkelte tilfeller mer omfattende enn nødvendig. For andre er det nettopp gjennom disse detaljene at arbeid har blitt mulig.
Dette rammeverket er derfor ikke ment som en fast oppskrift som skal følges likt i alle situasjoner. Det kan i stedet forstås som et faglig grunnlag og et sett av strategier som kan brukes med ulik grad av dybde og omfang, avhengig av personens behov og kontekst.
Hvorfor detaljene er viktige
Samtidig er det viktig å være oppmerksom på hva som kan gå tapt dersom prosessen forenkles for mye. De mest detaljrike delene av metoden er særlig viktige i arbeidet med personer som i liten grad har fått mulighet til ordinært arbeid, og hvor mulighetsrommet for arbeid ofte har blitt forstått som begrenset. Dersom disse verktøyene og strategiene ikke tas i bruk, kan det bidra til at enkelte mennesker i praksis ikke får reell tilgang til ordinært arbeid. Ikke fordi arbeid ikke er mulig, men fordi mulighetene ikke blir utforsket tilstrekkelig.
Arbeidsevne som relasjonell og kontekstuell
Behovet for å ta i bruk de mer detaljrike delene av metoden må også ses i sammenheng med hvordan arbeidsevne forstås i CE. I CE forstås ikke arbeidsevne som en fast, individuell egenskap som en person enten har eller ikke har. Arbeidsevne utvikles i samspill med konkrete arbeidsoppgaver, relasjoner og rammer på arbeidsplassen, og kan derfor forstås som relasjonell og kontekstuell. Dette innebærer også at begreper som «å stå langt fra arbeidslivet» må brukes med varsomhet. Det som fremstår som stor avstand i én kontekst, kan endre seg når arbeid organiseres på en annen måte.
Hvem får tilgang til CE?
Dette perspektivet har viktige konsekvenser for praksis. Dersom man i liten grad opplever behov for de mer detaljrike delene av rammeverket, kan det være hensiktsmessig å reflektere rundt hvem som får tilbud om å delta i det gjeldende tiltaket. Det er viktig å være oppmerksom på hvem som faktisk får tilgang til CE, ettersom det finnes mange personer som i dag ekskluderes fra slike prosesser, blant annet fordi forventningene til arbeid er lave.
Dette rammeverket er derfor utviklet med en tydelig ambisjon om å utvide hvem som får mulighet til å delta i ordinært arbeid. Å bruke CE i praksis handler om å finne en balanse mellom å tilpasse prosessen til den enkelte, samtidig som man ikke forenkler så mye at mulighetsrommet snevres inn. Fleksibiliteten ligger dermed i hvordan metodikken anvendes, ikke i om den anvendes.
Målet med rammeverket er å bidra til økt forståelse av CE som metodisk tilnærming, og samtidig gi støtte i det praktiske arbeidet for alle som arbeider med å utvikle muligheter for arbeid i ordinært arbeidsliv. Målet er ikke å gjøre prosessen mer omfattende enn nødvendig, men å sikre at ingen utelukkes fra muligheten til arbeid fordi strategier som kan gjøre arbeid mulig i praksis ikke tas i bruk.
Referanser
Frøyland, K. (2015). Å «stå langt frå arbeid» – refleksjonar og førestillingar om kven som kan jobbe. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 12, 307–316.
Griffin, C., Hammis, D., & Geary, T. (2007). The job developer’s handbook: Practical tactics for customized employment. Brookes Publishing.