Å bli kjent – grunnlaget for videre arbeid

Discovery starter ofte med møter i trygge og kjente omgivelser, for eksempel i arbeidssøkerens hjem eller nærmiljø. Slike rammer gir bedre forutsetninger for å få innsikt i personens hverdag, interesser, erfaringer og hva som oppleves som meningsfullt.

Et sentralt utgangspunkt i Discovery er at mennesker uttrykker seg og fungerer ulikt i ulike situasjoner. Mange får ikke vist sine styrker i tradisjonelle kartleggingssituasjoner eller i møte med hjelpeapparatet. Derfor er det nødvendig at jobbspesialisten beveger seg ut av sitt kontor og møter personen i naturlige omgivelser, der forutsetningene for deltakelse og mestring er større.

I CE er arbeidssøkeren selv den viktigste kilden til informasjon. Samtidig utvikles et mer nyansert bilde gjennom å inkludere perspektiver fra personer som kjenner arbeidssøkeren godt. Dette kan være familie, venner eller andre i nettverket som personen har tillit til. Disse kan bidra med erfaringer og observasjoner som supplerer arbeidssøkerens egne beskrivelser. Det avgjørende er at rammen oppleves trygg og relevant, og at den gir rom for å utforske hvem personen er.

En viktig del av denne fasen er også å utforske nærmiljøet og de arenaene som er en del av arbeidssøkerens hverdag. Nærmiljøet gir ofte verdifull informasjon om interesser, rutiner og hva som preger hverdagen. Ved å ta utgangspunkt i steder og aktiviteter som allerede er kjent, kan jobbspesialisten få øye på ressurser og muligheter som ellers ikke ville vært synlige. Samtidig kan dette gi innganger til nye aktiviteter og senere til arbeidslivet.

Nettverket kan her spille en aktiv rolle, både ved å bidra med informasjon, foreslå aktiviteter og åpne dører til nye arenaer og kontakter i lokalsamfunnet. Å utforske nærmiljøet handler dermed ikke bare om å forstå hva som er tilgjengelig, men også om å bruke dette aktivt som en del av prosessen med å utvikle reelle og relevante muligheter for arbeid utover i prosessen.

Samtalene i denne fasen er åpne og utforskende. Arbeidssøkeren får mulighet til å fortelle om seg selv, sin historie og sin hverdag. Temaer kan være hva som fungerer godt, hva som oppleves som utfordrende, hvilke aktiviteter som gir energi, og hvilke ønsker og tanker personen har om framtiden.

Det kan også være nyttig å utforske erfaringer fra skole, fritid og tidligere aktiviteter, gjerne sammen med personer i nettverket. Slike fortellinger kan synliggjøre ferdigheter, interesser og egenskaper som ikke alltid kommer fram gjennom direkte spørsmål. Erfaringer fra skole, fritid, relasjoner og tidligere aktiviteter kan bidra til å synliggjøre hva personen har fått til, hva som har vært betydningsfullt, og i hvilke situasjoner personen har trivdes og fungert best.

Det er særlig viktig å lytte til hvordan arbeidssøkeren selv beskriver sine erfaringer. Utsagn og formuleringer kan gi tidlige indikasjoner på både interesser, behov, ønsker og hva som fremmer mestring. Eksempler på slike utsagn kan være:

Informasjonen i Discovery hentes ikke bare fra det som blir sagt, men også fra det som observeres. Hjemmemiljøet kan gi verdifulle indikasjoner på interesser, preferanser og ferdigheter, for eksempel gjennom hvordan gjenstander er organisert, hvilke aktiviteter som er synlige i hverdagen, og hva personen selv velger å bruke tid på. Også eiendeler, bilder og andre synlige spor i omgivelsene kan gi innsikt i erfaringer, relasjoner og interesser som kan være relevante i arbeidssammenheng.

For noen arbeidssøkere er det begrenset i hvilken grad de kan uttrykke egne preferanser gjennom språk. I slike situasjoner blir det særlig viktig å utvikle en forståelse av hvordan personen kommuniserer på andre måter. Dette kan innebære å samarbeide tett med personer i nettverket, og å være oppmerksom på kroppsspråk, reaksjoner, bruk av hjelpemidler og andre uttrykksformer.

Gjennom å delta i aktiviteter sammen med arbeidssøkeren, og ved å være oppmerksom på hvordan personen forholder seg til oppgaver og omgivelser, kan jobbspesialisten få tilgang til informasjon som ikke kommer fram i samtale. Hva personen oppsøker, hva som opprettholdes over tid, og hvilke situasjoner som fremmer eller hemmer deltakelse, gir viktig innsikt i preferanser og interesser.

På denne måten forstås kommunikasjon bredt i Discovery, der både verbale og ikke-verbale uttrykk inngår som sentrale kilder til kunnskap. Dette er avgjørende for å sikre at også personer med begrenset verbalt språk får mulighet til å uttrykke sine ressurser og forutsetninger for arbeid.

Når vi snakker om observasjon i dette rammeverket, viser det ikke til vurdering av personen. Det handler i stedet om at jobbspesialisten legger merke til hva som skjer når personen deltar i aktiviteter, og hva som ser ut til å fungere godt. Samtaler kan gi viktig informasjon, men alene kan de også gi et begrenset bilde.

En trygg relasjon er en forutsetning for Discovery, men relasjonen må samtidig ha en tydelig hensikt. Aktivitetene som gjennomføres er ikke mål i seg selv, men del av en strukturert prosess for å utvikle kunnskap om hva som kan fungere i arbeid. Jobbspesialisten må derfor være tydelig på hvorfor aktiviteter gjennomføres, og hva som er målet med dem.

Det må sikres at arbeidssøkeren, og eventuelt nettverket, forstår at utforskningen handler om å utvikle kunnskap om hvordan arbeid kan tilrettelegges og utvikles ut fra den enkeltes interesser, styrker og behov. Dersom hensikten blir uklar, kan arbeidet miste retning. Aktivitetene kan da få en utilsiktet innelåsende effekt, der man blir værende i utforskning uten at det leder videre.

Discovery er ikke en utprøving for å vurdere arbeidsevne, og heller ikke en train–place-tilnærming. Målet er å utvikle kunnskap som åpner muligheter, ikke å avdekke begrensninger. Dette forutsetter et tydelig styrkebasert perspektiv gjennom hele prosessen.

Det er også viktig at rammene for aktivitetene er tydelige for arbeidssøkeren. Dersom de er utydelige kan aktivitetene fort oppleves som sosiale eller uforpliktende, og det kan bli vanskelig å holde en klar retning mot arbeid. I praksis kan dette føre til at forventningene blir uklare, og at progresjonen stopper opp.

I en Discovery-prosess vil jobbspesialisten og arbeidssøkeren ofte bli godt kjent med hverandre. Det er derfor viktig å ha en bevisst og refleksiv holdning til relasjonen som utvikles. For noen arbeidssøkere kan erfaringer med ensomhet eller begrenset sosialt nettverk gjøre relasjonen til jobbspesialisten særlig viktig, noe som kan påvirke forventninger til kontakt og samspill. Samtidig kan det å forstå sosiale roller og grenser være utfordrende, og i enkelte situasjoner føre til misforståelser.

Dette stiller krav til tydelighet i rollen, både når det gjelder hensikt, rammer og forventninger i samarbeidet. For jobbspesialisten er det derfor viktig å ha et kollegialt fellesskap rundt seg, hvor erfaringer kan drøftes og reflekteres over sammen med andre.

For å motvirke at relasjonen blir så uformell at hensikten blir uklar, er det viktig å jevnlig oppsummere hva som er observert, hva som skal utforskes videre, og hvordan dette henger sammen med målet om arbeid. Slik ivaretas både trygghet i relasjonen og retning i prosessen.

For å støtte dette arbeidet kan det være nyttig å jobbe systematisk med planlegging og refleksjon knyttet til aktivitetene, i tett samarbeid med arbeidssøkeren selv, og også i samarbeid med nettverk der det er naturlig. En måte å gjøre dette på er å bruke et strukturert skjema eller notatverktøy som tydeliggjør hva som skal utforskes, hva det er behov for å få mer kunnskap om, og hvilke erfaringer aktivitetene gir. Ulike virksomheter vil ha ulike løsninger for dokumentasjon, blant annet av hensyn til personvern og interne rutiner, men et felles poeng er å sikre at aktivitetene har en tydelig hensikt og bidrar til framdrift i prosessen.