Etter at arbeidssøkeren har deltatt i ulike aktiviteter, vil det ofte tegne seg et tydeligere bilde av mulige yrkestemaer og hvilke betingelser som er viktige for at arbeid skal fungere. På dette tidspunktet kan det være hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot arbeidslivet og utforske hvordan disse erfaringene kommer til uttrykk i møte med konkrete virksomheter og reelle arbeidssituasjoner.
I Discovery brukes bedriftsbesøk som et utforskende verktøy. Hensikten er ikke å finne en jobb, etablere en langvarig arbeidsavtale eller avklare om arbeidssøkeren passer i en bestemt rolle, men å utvikle mer kunnskap om interesser, preferanser, ferdigheter og ideelle arbeidsforhold gjennom erfaringer i faktiske arbeidsmiljøer.
Eksempel 1: Bedriftsbesøk i byarkiv
Gjennom de kjente og ukjente aktivitetene så langt har det begynt å tegne seg noen foreløpige hypoteser. Jonas ser ut til å bli mer engasjert når han får tid til å fordype seg, undersøke detaljer og arbeide med konkrete oppgaver. Samtidig ser tydelige rammer og forutsigbarhet ut til å støtte deltakelsen hans.
For å utforske dette videre avtaler jobbspesialisten et bedriftsbesøk i et byarkiv. Målet er å utforske hvordan tidligere observasjoner kommer til uttrykk i et reelt arbeidsmiljø.
Besøket starter med en kort omvisning og samtale med arbeidsgiveren som forteller om hvordan historisk materiale tas vare på og gjøres tilgjengelig. Til å begynne med virker Jonas stille og observerende. Han bruker tid på å orientere seg i omgivelsene og deltar lite i den innledende samtalen. Under omvisningen følger han nøye med, men stiller få spørsmål.
På slutten av besøket forteller arbeidsgiveren at han akkurat nå har en ansatt som holder på med kvalitetssikring av en samling fotografier som nylig er digitalisert. Oppgaven går ut på å kontrollere at informasjonen som er registrert i systemet stemmer med informasjonen på de originale konvoluttene og mappene. Han sier at hvis Jonas ønsker, kan han gjerne komme dagen etter og se hvordan dette arbeidet gjøres i praksis.
Da Jonas og jobbspesialisten kommer tilbake neste dag, får Jonas først en gjennomgang av arbeidsoppgaven. Selv etter forklaringen virker han usikker på hva som forventes av ham, og han blir stående og observere den ansatte over lengre tid før han selv prøver oppgaven. Først etter at den ansatte viser flere konkrete eksempler og forklarer arbeidsprosessen trinn for trinn, virker Jonas trygg nok til å forsøke.
Jobbspesialisten er særlig oppmerksom på
- hvordan Jonas går inn i en ny oppgave
- om han virker motivert av bildene eller av detaljene i arbeidet
- hvordan han samarbeider med den ansatte
Under arbeidet legger jobbspesialisten merke til at Jonas bruker lang tid på hver registrering. Han kontrollerer opplysninger flere ganger og stopper opp når han oppdager avvik mellom originalmaterialet og informasjonen i systemet. Når han finner et årstall som ikke stemmer, blir han veldig opptatt av å forstå hvorfor forskjellen har oppstått. Han bruker lang tid på å undersøke dette og har vansker med å vende oppmerksomheten tilbake til neste oppgave uten støtte fra den ansatte.
Samtidig virker det ikke som det først og fremst er innholdet i materialet som fanger oppmerksomheten hans. Han blir mer opptatt av å forstå hvordan registreringen fungerer og hvorfor informasjonen ikke stemmer.
Det er en rolig og positiv samhandling mellom den ansatte og Jonas. Situasjonen preges av god tid og en ansatt som forklarer underveis. Jonas stiller flere spørsmål og ser ut til å bli mer aktiv etter hvert som han forstår oppgaven bedre. Da oppgaven er fullført takker Jonas og jobbspesialisten for tiden, og den ansatte takker for hjelpen.
Foreløpig ser det ut til at arbeid som gir tydelige rammer, konkrete oppgaver og rom for konsentrasjon kan være relevant å utforske videre. Samtidig gir observasjonene grunnlag for å utforske videre om det er detaljfokus, systematikk, problemløsing eller andre forhold ved oppgaven som ser ut til å skape engasjement.
Eksempel 2: Bedriftsbesøk og jobbsmak på et museum
Etter bedriftsbesøket i byarkivet avtaler Jonas og jobbspesialisten et nytt bedriftsbesøk, denne gangen på et lokalt museum.
Besøket starter med en samtale med arbeidsgiver. I løpet av samtalen forteller arbeidsgiver at museet arbeider med å klargjøre en ny utstilling. Flere ansatte er involvert i de siste forberedelsene, og de neste dagene skal de blant annet gjøre klart gjenstander og materiale før montering.
Arbeidsgiveren forteller at Jonas og jobbspesialisten gjerne kan være med i arbeidet de neste tre dagene dersom de ønsker. Dette gir jobbspesialisten en mulighet til å undersøke hvordan observasjonene så langt kommer til uttrykk når Jonas får delta mer aktivt i et arbeidsmiljø over flere dager.
Oppgaven de får være med på er konkret og avgrenset. Jonas deltar i arbeidet med å klargjøre en mindre del av utstillingen. Det innebærer å pakke ut og organisere materiale etter en fast prosedyre, kontrollere at riktig informasjon og utstyr følger med, og gjøre klart gjenstander før en ansatt gjennomfører den endelige monteringen.
Jobbspesialisten deltar side om side med Jonas gjennom jobbsmaken. Samtidig er hun bevisst på hvordan egen tilstedeværelse påvirker deltakelsen hans. Hun er særlig opptatt av om Jonas orienterer seg mot henne eller mot de ansatte når han trenger støtte, og om han blir mer eller mindre selvstendig når hun trekker seg litt ut av situasjonen.
Jobbspesialisten er særlig opptatt av å observere
- hvordan Jonas går inn i en praktisk oppgave i samarbeid med andre
- om han fortsatt legger merke til detaljer når oppgaven er mer praktisk og mindre analytisk
- hvordan han håndterer små avbrudd og endringer underveis
- om han virker motivert av å bidra til et felles resultat
- hvordan han søker støtte og bygger relasjoner i arbeidssituasjonen
- om mer uoversiktlige omgivelser og flere mennesker har noen betydning
I løpet av den første dagen bruker Jonas mye tid på å observere hvordan de ansatte arbeider før han selv går inn i oppgavene. Etter hvert begynner han å ta mer initiativ og forholder seg gradvis mer til de ansatte enn til jobbspesialisten.
Etter hvert blir det tydelig at han ikke trenger mye instruksjon for å gjennomføre oppgavene, men at han har nytte av korte avklaringer når noe er uklart eller når arbeidsoppgavene endrer seg. Jobbspesialisten legger også merke til at Jonas i liten grad søker støtte direkte, og at det derfor blir viktig å være oppmerksom på situasjoner der han kan bli stående alene uten å vite hvordan han skal komme videre.
Ved én anledning stopper Jonas opp fordi to gjenstander ser ut til å være plassert i en annen rekkefølge enn det som står i arbeidsoversikten. Han tar det opp med en ansatt, og det viser seg at materialet faktisk var lagt feil.
Etter jobbsmaken forteller Jonas at han likte at arbeidet hadde en tydelig hensikt, og at det var motiverende å være en del av noe de andre jobbet med.
Selv om omgivelsene er veldig annerledes enn i byarkivet og det er mange flere mennesker som går inn og ut av rommet gjennom dagene, ser det ikke ut til at dette i seg selv begrenser deltakelsen til Jonas. Han bruker noe tid på å orientere seg og går sjelden aktivt inn i samtaler i starten, men deltar når han blir invitert inn eller når oppgaven gir et naturlig utgangspunkt for samarbeid. Etter hvert ser han ut til å bli tryggere og tar mer kontakt med de ansatte gjennom arbeidet
For jobbspesialisten gir jobbsmaken ny kunnskap om både yrkestemaer og ideelle betingelser for arbeid (IBA). Foreløpig ser det ut til at Jonas trives i oppgaver som gir rom for konsentrasjon, fordypning og mulighet til å forstå hvordan ting henger sammen. Samtidig ser han ut til å delta godt når oppgaver er konkrete og meningsfulle, og når forventninger og rammer er tilstrekkelig tydelige.
Erfaringene peker også mot at sosial deltakelse ser ut til å oppstå gjennom felles aktiviteter og samarbeid om oppgaver, heller enn gjennom sosial kontakt alene. Samtidig blir det tydelig at Jonas tar muntlige instruksjoner raskt, når oppgavene også blir vist i praksis mens de blir forklart. I overganger til nye oppgaver viser Jonas flere ganger usikkerhet. Korte avklaringer og støtte i overganger bidrar til at han kommer videre når situasjoner endrer seg eller i overganger mellom ulike oppgaver.
Dette forstås ikke som konklusjoner, men som foreløpige hypoteser som kan utforskes videre gjennom nye erfaringer og gradvis konkretiseres i utviklingen av yrkestemaer og ideelle betingelser for arbeid.
Fra antakelser til observasjoner
Bedriftsbesøk kan omfatte informasjonssamtaler, observasjon i virksomhet eller korte erfaringer med jobbsmak. Felles er at de gir arbeidssøkeren innblikk i ulike jobber og miljøer, samtidig som jobbspesialisten får anledning til å observere hvordan interesser og fungering kommer til uttrykk i ordinære arbeidssituasjoner. Slik representerer bedriftsbesøk en videreføring av utforskningen i Discovery. Der tidligere aktiviteter har gitt hypoteser om yrkestemaer og arbeidsbetingelser, gir bedriftsbesøk mulighet til å undersøke disse i en konkret arbeidskontekst. Dette er i tråd med et sentralt prinsipp i Discovery: å bevege seg fra antakelser til observasjon av hva arbeidssøkeren gjør, foretrekker og mestrer i praksis.
Hva gir bedriftsbesøk innsikt i?
Gjennom bedriftsbesøk får arbeidssøkeren mulighet til å oppleve hva som kjennes interessant, meningsfullt og passe utfordrende, og hva som kanskje oppleves mer krevende. Slike erfaringer kan gi en bedre forståelse av hva som passer, og hva som passer mindre godt. Bedriftsbesøk og utprøving av oppgaver gjør det også lettere å se om det man har sett for seg, og det som har kommet frem av interesser og retning, passer med hvordan det faktisk er på en arbeidsplass og med oppgavene som finnes der.
Jobbspesialisten får samtidig muligheten til å rette oppmerksomheten mot spørsmål som:
- Hvilke oppgaver vekker interesse?
- Hva tar arbeidssøkeren initiativ til?
- Hvordan påvirkes fungeringen av miljø, tempo og sosiale krav?
- Hvilken støtte ser ut til å bidra til mestring?
Tydelig formål
For at bedriftsbesøk skal være nyttige i Discovery, må de planlegges med et tydelig formål: Hva ønsker vi å få mer kunnskap om nå? Et bevisst valg av arena gjør det lettere å samle erfaringer som styrker den videre utforskningen. I etterkant er det viktig å reflektere sammen med arbeidssøkeren om det som er erfart og observert. Disse refleksjonene, sammen med jobbspesialistens observasjoner, bidrar til å utvikle en mer helhetlig forståelse av arbeidssøkerens muligheter i arbeid. Slik blir bedriftsbesøk en naturlig del av Discovery og gir et mer solid grunnlag for neste fase i CE.
Arbeidsgiverkontakt i Discovery
For å gjennomføre bedriftsbesøk vil jobbspesialisten som regel ta en innledende kontakt med en virksomhet, enten ved å oppsøke arbeidsgiver fysisk eller via telefon eller e-post. Jobbspesialisten presenterer seg kort og forklarer at hun eller han jobber med personer som ønsker å utforske ulike typer arbeid, og spør om det kan være mulig å komme innom for å få et innblikk i hvordan arbeidet foregår i virksomheten. Formålet med kontakten er å avtale et kort besøk eller en informasjonssamtale. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med observasjon eller en enkel jobbsmak, men dette avklares som regel nærmere i dialog med virksomheten.
Kontakten er i denne fasen avgrenset og utforskende. Den handler ikke om å finne ledige stillinger eller presentere arbeidssøkeren med tanke på ansettelse, men om å skape en ramme for å få innblikk i arbeidssituasjoner og arbeidsmiljøer. Erfaringene fra slike besøk brukes til å utforske og nyansere arbeidssøkerens yrkestemaer og hvilke betingelser som ser ut til å fremme trivsel, mestring og deltakelse i arbeid.
I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at jobbspesialisten tar den første kontakt alene, for eksempel for å avklare rammene for besøket, men på selve bedriftsbesøket eller informasjonssamtalen bør arbeidssøkeren delta selv, så sant det er mulig. Dette gir et bedre grunnlag for refleksjon og videre utforskning og er viktig for arbeidssøkerens medvirkning og eieforhold til prosessen.
I Discovery er det tilstrekkelig å etablere en trygg og tydelig kontakt som gjør det mulig å gjennomføre besøket på en god måte. Mer systematisk arbeid med relasjonsbygging, kartlegging av virksomhetens behov og utvikling av konkrete jobbmuligheter hører til den videre jobbutviklingen, og beskrives nærmere i neste del av rammeverket.