Del 2: Forstå virksomheten

I denne delen av prosessen oppstår et praktisk spørsmål: Hvordan tar man den første kontakten med en arbeidsgiver? 

For noen kan dette oppleves som et utfordrende steg, særlig i starten. Det kan være usikkerhet knyttet til hva man skal si, hvem man bør kontakte, og hvordan hensikten med henvendelsen best kan formidles. 

I praksis finnes det flere måter å ta kontakt med arbeidsgivere på. Mange velger å ringe eller sende en e-post, og kontakt kan også oppstå gjennom eget eller andres nettverk. Samtidig viser erfaringer at det å ta turen innom en virksomhet ofte kan være en særlig god måte å etablere kontakt på. Et personlig møte gir ofte en bedre mulighet til å skape dialog, bygge relasjon og få et umiddelbart inntrykk av virksomheten. 

Hvilken fremgangsmåte som er mest hensiktsmessig, vil variere avhengig av virksomhet, bransje og situasjon. I noen tilfeller er en telefonsamtale en enkel og effektiv inngang, mens et fysisk besøk kan fungere spesielt godt i mindre virksomheter eller i bransjer der direkte kontakt er mulig.

I CE er ikke målet med den første kontakten å spørre om en jobb. Hensikten er som regel å etablere kontakt og avtale et møte eller et bedriftsbesøk som gir jobbspesialisten mulighet til å lære mer om virksomheten i praksis. På dette tidspunktet er det derfor vanligvis verken nødvendig eller hensiktsmessig å dele informasjon om arbeidssøkeren.

En slik tilnærming oppleves ofte som lite forpliktende for arbeidsgiveren og kan gjøre det lettere å etablere dialog og få til et første møte.

Den innledende henvendelsen bør være enkel, tydelig og respektfull. Et eksempel kan være:

Hei, jeg jobber som jobbspesialist og samarbeider med personer som ønsker å komme ut i arbeid. Som en del av arbeidet er jeg opptatt av å lære mer om hvordan ulike arbeidsplasser fungerer i praksis og få innsikt i ulike typer arbeidshverdager. Jeg lurte derfor på om det kunne være mulig å avtale et tidspunkt hvor jeg kan komme innom og få et innblikk i hvordan det er å jobbe hos dere?

Det finnes ikke én riktig måte å gjøre dette på. Jobbspesialister utvikler ofte sin egen stil over tid. Noen foretrekker en mer uformell tone, mens andre bruker en mer strukturert tilnærming. Begge deler kan fungere godt, så lenge henvendelsen er tydelig, respektfull og preget av en nysgjerrig holdning. 

En enkel huskeregel for første henvendelse er: 

Dersom man spør etter en jobb, får man ofte et nei. Dersom man ber om en samtale, får man langt oftere et ja. 

Oppsummert handler innledende kontakt om å åpne en dør, ikke om å få et ja til en jobb. Når henvendelsen er tydelig, uforpliktende og bygger på et ønske om å lære, vil mange arbeidsgivere være villige til å sette av tid til en samtale.

I forlengelsen av den innledende kontakten blir bedriftsbesøk et sentralt verktøy i jobbutvikling i CE. 

Mens bedriftsbesøk i Discovery brukes for å utforske arbeidssøkerens interesser, preferanser og ideelle betingelser for arbeid, har bedriftsbesøk i jobbutvikling en mer målrettet funksjon. Her rettes oppmerksomheten mot konkrete virksomheter som kan være relevante ut fra identifiserte yrkestemaer. 

Hensikten er å utvikle en forståelse av hvordan arbeidet organiseres, hvilke oppgaver som inngår i arbeidshverdagen og hvilke behov virksomheten har. 

Bedriftsbesøk i denne delen skal fremdeles forstås som en åpen utforskning. 

Gjennom bedriftsbesøket rettes oppmerksomheten mot flere forhold ved virksomheten: 

• hvilke oppgaver som inngår i arbeidshverdagen 
• hvordan oppgaver organiseres og fordeles
• hvilke krav og forventninger stom stilles
• hvordan arbeidstempo, struktur og rutiner fungerer
• hvordan samarbeid og samspill mellom ansatte foregår

Samtidig rettes det særlig oppmerksomhet mot oppgaver som

• blir nedprioritert
• ikke blir gjort
• skaper avbrudd i arbeidshverdagen
• kunne vært organisert på en annen måte

Bedriftsbesøket bygger på en kombinasjon av samtale og observasjon. Gjennom dialog med arbeidsgiver og ansatte får jobbspesialisten innsikt i hvordan arbeidet beskrives, mens observasjon gir et innblikk i hvordan arbeidet faktisk utføres i praksis. 

I samtalene er det nyttig å ha en semistrukturert tilnærming, der jobbspesialisten har noen temaer han eller hun ønsker å belyse, samtidig som det er rom for å følge opp det som oppstår underveis. Åpne spørsmål og oppfølgingsspørsmål bidrar til å få fram konkrete beskrivelser av arbeidshverdagen, mens aktiv lytting gjør det mulig å fange opp nyanser i det som blir sagt. 

I mange tilfeller vil arbeidsgiveren også tilby en omvisning i virksomheten. Dette gir en verdifull mulighet til å observere hvordan oppgaver utføres, hvordan arbeidsflyten fungerer, og hvordan arbeidsmiljøet oppleves i praksis. 

Slike observasjoner kan synliggjøre udekkede behov, og kan danne grunnlag for videre utforskning. I denne vurderingen er det viktig å være oppmerksom på at mange oppgaver kan løses med utgangspunkt i praktiske ferdigheter og erfaringer, og at de ikke nødvendigvis krever spesifikke formelle kvalifikasjoner.

Mot slutten av bedriftsbesøket er det viktig å avslutte på en profesjonell og tydelig måte. Jobbspesialisten kan takke for samtalen, kort oppsummere hva som har vært nyttig å få innsikt i, og undersøke om det kan være aktuelt å holde kontakten videre. 

Dersom inntrykket tilsier at dette kan være et interessant sted med tanke på videre samarbeid, vil det være naturlig å utforske muligheten for å komme tilbake for videre observasjon eller samarbeid. I andre tilfeller vil møtet først og fremst bidra med økt innsikt som kan brukes videre i prosessen, eller eventuelt komme til nytte i prosesser med andre arbeidssøkere. 

Det er også god praksis å følge opp med en kort melding i etterkant, der jobbspesialisten takker for tiden arbeidsgiveren har satt av, og eventuelt oppsummerer videre avtaler. 

I CE skal det ikke på dette tidspunktet avtales en arbeidspraksis for å se hvordan arbeidsforholdet eventuelt utvikler seg, eller for å teste ut en potensiell jobbmatch i praksis. I stedet skal prosessen nå gå videre til del 3 av jobbutvikling, der eventuelle muligheter skal utforskes nærmere. Det er viktig å ikke hoppe over eller undervurdere denne delen i jobbutviklingsprosessen.

Det hender at det er hensiktsmessig å ta kontakt med en arbeidsplass som jobbspesialisten har samarbeidet med tidligere eller kjenner fra før. Det må da vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken form og hvilket innhold den innledende kontakten bør ha.

Det viktige er å sikre at arbeidsgiver har en god forståelse av hensikten med CE-prosessen og hva et eventuelt samarbeid innebærer. Det er også viktig at det etableres en god relasjon mellom jobbspesialisten og arbeidsgiveren før arbeidssøkeren presenteres.

I noen tilfeller oppstår det også en naturlig overgang fra Discovery til jobbutvikling. Dersom bedriftsbesøk i Discovery-fasen leder videre til en konkret mulighet, følges den prosessen som oppstår i den enkelte situasjonen.

Customized Employment bygger på et sett av prinsipper, strategier og arbeidsmåter, men disse er ikke ment å følges mekanisk. Jobbspesialistens rolle er å kjenne metoden godt nok til å kunne bruke den fleksibelt og skape individuell skreddersøm ut fra arbeidssøkerens situasjon og de mulighetene som oppstår underveis.

Det kan være naturlig å bygge videre på relasjoner eller muligheter som allerede finnes. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at en etablert kontakt med en arbeidsgiver ikke erstatter de videre delene av jobbutviklingen.

Del 3, 4 og 5 gjennomføres fortsatt i hvert enkelt tilfelle. Det er gjennom disse delene at muligheter utforskes, løsninger utvikles og den individuelle skreddersømmen skapes.