Jobbutvikling i praksis

Jobbspesialist Sarah forteller:

Da jeg skulle gå fra Discovery til arbeidsgiverkontakt i samarbeid med en arbeidssøker, startet jeg med informasjonen vi allerede hadde samlet om arbeidssøkeren. Gjennom Discovery hadde vi identifisert noen tydelige yrkestemaer, interesser og styrker. Dette ga et godt utgangspunkt for å begynne å se etter aktuelle arbeidsgivere. 

Med utgangspunkt i disse yrkestemaene laget vi en liste over steder som kunne være relevante. Det er viktig at valget av arbeidsgivere henger sammen med det vi har funnet ut om arbeidssøkeren i Discovery. Så lenge valget henger sammen med dette, kan det innebære helt nye arbeidsgivere, arbeidsgivere som arbeidssøker eller jeg kjenner til, eller arbeidsgivere som andre i nettverket kjenner til. 

Når jeg tar kontakt med en arbeidsgiver første gang, forsøker jeg så langt det lar seg gjøre å gjøre det personlig. Jeg opplever at relasjoner utvikles mye lettere når man møtes ansikt til ansikt enn gjennom e-post. 

Når jeg presenterer meg, pleier jeg å si enkelt at jeg jobber med arbeidsinkludering, og at jeg hjelper mennesker med å finne arbeid som passer for dem. Samtidig forteller jeg også at jeg ofte bistår arbeidsgivere med ulike spørsmål eller behov de har i arbeidshverdagen. Dette skaper ofte en naturlig nysgjerrighet og åpner for en videre samtale. 

I starten handler det mye om å bli kjent med arbeidsplassen. Jeg besøker gjerne stedet flere ganger, ofte gjennom korte og uformelle møter. Målet er både å forstå hvordan arbeidet organiseres og å bli kjent med menneskene som jobber der. Disse besøkene gir meg et bedre bilde av hvilke oppgaver som finnes, hvordan arbeidshverdagen ser ut, og hvor det eventuelt kan være rom for tilpasninger. 

Et verktøy jeg ofte bruker i denne fasen er prøvejobbing. Jeg foretrekker dette framfor bare å observere eller “skygge” ansatte. Når jeg prøvejobber, deltar jeg så langt det er mulig i de oppgavene som finnes på arbeidsplassen. Hvis de ansatte bruker uniform eller arbeidstøy, gjør jeg det samme. Det gir meg et mer realistisk bilde av arbeidet og gjør det lettere å bli en del av miljøet, selv om det bare er for en kort periode. 
Under prøvejobbing legger jeg spesielt merke til hvilke oppgaver som finnes, hvordan de blir utført, og om det er oppgaver som kan organiseres litt annerledes. På den måten får jeg et bedre grunnlag for å vurdere hvordan en jobb senere kan tilpasses en konkret jobbsøker. 

Jeg er også veldig bevisst på at det ikke bare er lederen som er viktig i denne prosessen. De som jobber på gulvet, kolleger og potensielle mentorer er ofte avgjørende for hvordan en ny person blir tatt imot og inkludert i arbeidsmiljøet. Derfor prøver jeg å bli kjent med flere på arbeidsplassen, ikke bare den som har formell beslutningsmyndighet. 

Når jeg etter hvert får en god forståelse av arbeidsplassen og oppgavene som finnes der, blir det også lettere å se hvordan jobbsøkerens interesser og ferdigheter kan passe inn. Da kan jeg begynne å presentere mulighetene for et samarbeid mer konkret. 

Min erfaring er at denne måten å jobbe på ikke bare skaper muligheter i én jobbsak. Når relasjoner bygges over tid og samarbeid fungerer godt, sprer det seg ofte videre gjennom nettverk i virksomheten eller til andre avdelinger. Derfor er jeg alltid opptatt av å jobbe grundig og profesjonelt i møte med arbeidsgivere. Det bidrar både til gode muligheter for den enkelte jobbsøker og til å bygge tillit til arbeidsinkluderingsarbeidet.