Med utgangspunkt i det som kommer fram gjennom samtaler, hjemmebesøk og utforsking av arbeidssøkerens nærområde, skal arbeidssøker og jobbspesialist nå gjennomføre ulike aktiviteter sammen for å få en oversikt over arbeidssøkerens ideelle betingelser for arbeid (IBA) og mulige yrkestemaer.
Aktiviteter som grunnlag for utforskning
IBA utforskes gjennom
- omgivelser
- sosial kontakt
- aktiviteter
- ferdigheter
- læringsstil
- framtidsdrømmer
Yrkestemaer handler om identifiserte mønstre i personens interesser.
I denne delen av Discovery gjennomføres det gjerne 3–5 aktiviteter, noen aktiviter som arbeidssøkeren kjenner godt fra før og noen ukjente aktiviteter. Antallet er ikke et mål i seg selv. Målet er å få erfaringer med hvordan ulike sider ved arbeidssøkerens IBA kommer til uttrykk i praksis, og å utforske dette på tvers av ulike situasjoner.
Gjennom å delta i ulike aktiviteter blir det mulig å se hvordan interesser, ferdigheter og betingelser for deltakelse viser seg i forskjellige sammenhenger. Dette kan bidra til å nyansere forståelsen av hva som er stabilt på tvers av situasjoner, og hva som varierer.
Praktisk eksempel
Aktivitet 1 – kjent aktivitet: Lage et måltid sammen
Som første aktivitet foreslår jobbspesialisten at hun og Jonas lager et måltid sammen hjemme.
Aktiviteten velges ikke fordi målet er å undersøke om Jonas ønsker å arbeide med mat. Den velges fordi hjemmebesøket ga flere indikasjoner på at Jonas ser ut til å trives i kjente omgivelser, med tydelige rammer og aktiviteter som gir rom for fordypning og oppmerksomhet på detaljer.
Gjennom aktiviteten ønsker jobbspesialisten å utforske hvordan Jonas går inn i en oppgave over tid, hvordan han lærer og håndterer flere deloppgaver, og hvilke betingelser som ser ut til å støtte trivsel, mestring og deltakelse.
Underveis observerer jobbspesialisten blant annet om Jonas
- følger en prosess steg for steg
- legger merke til detaljer
- holder oppmerksomheten gjennom aktiviteten
- ber om støtte eller finner egne løsninger
- ser ut til å trives med tempoet og rammene
Det blir tydelig at Jonas arbeider grundig og konsentrert når oppgaven er oversiktlig og forventningene er tydelige. Han bruker tid på detaljer og virker opptatt av å gjøre ting riktig. Aktiviteten gir også inntrykk av at han trives når han får arbeide i eget tempo uten for mange samtidige inntrykk.
Observasjonene forstås ikke som svar på hva Jonas skal arbeide med, men som informasjon om hvilke betingelser som ser ut til å støtte deltakelse og mestring. Disse blir foreløpige hypoteser som utforskes videre gjennom nye aktiviteter.
Aktivitet 2 – ukjent aktivitet: Besøk på museum
For å utforske observasjonene fra hjemmebesøket og den første aktiviteten videre, planlegger jobbspesialisten en aktivitet i en ny sammenheng.
Under hjemmebesøket legger jobbspesialisten merke til at Jonas har flere bøker om historie, gjenstander og ulike tidsepoker i bokhylla. Flere av dem bærer preg av å ha blitt lest og brukt over tid. Samtidig fortalte både Jonas og bestemor om situasjoner der Jonas ofte stoppet opp for å undersøke detaljer og bruke tid på ting som fanget interessen hans.
Jobbspesialisten foreslår derfor at de besøker et museum sammen.
Aktiviteten velges både fordi den bygger videre på interesser og erfaringer som allerede har kommet fram, og fordi den gir mulighet til å utforske hvordan Jonas deltar i en mindre kjent aktivitet med andre rammer enn hjemme.
Gjennom aktiviteten ønsker jobbspesialisten blant annet å utforske
- hvilke temaer og aktiviteter som vekker interesse og engasjement
- om Jonas fortsatt viser oppmerksomhet på detaljer og fordypning
- hvordan han orienterer seg i nye omgivelser
- hvordan han håndterer mer åpne aktiviteter med færre tydelige instrukser
- hvilke forhold som ser ut til å være viktige ideelle betingelser for arbeid (IBA)
Underveis legger jobbspesialisten merke til at Jonas flere ganger stopper opp ved enkelte utstillinger og bruker tid på å undersøke detaljer. Han beveger seg rolig gjennom utstillingene og virker mindre opptatt av å komme videre enn av å forstå og utforske det som fanger interessen hans. Samtidig blir det tydelig at han deltar mer aktivt i samtalen når han får tid til å observere og reflektere i eget tempo.
Ved å sammenligne erfaringene fra de to aktivitetene begynner jobbspesialisten å få et tydeligere bilde av hvilke forhold som ser ut til å støtte Jonas sin deltakelse og trivsel.
Selv om aktivitetene er ulike, ser enkelte mønstre ut til å gå igjen. I begge aktivitetene ser det ut til at Jonas deltar mer aktivt når aktivitetene gir rom for observasjon, fordypning og mulighet til å undersøke detaljer. Han virker også mer deltakende i samtalen når utgangspunktet er noe konkret han kan observere, utforske eller reflektere rundt.
Samtidig ser det ut til at endringer i omgivelser påvirker hvordan Jonas går inn i aktiviteten. På museet bruker han for eksempel mer tid på å orientere seg og tar færre initiativ i starten enn hjemme. Når jobbspesialisten tydeliggjør planen for besøket eller foreslår et konkret sted å begynne, deltar Jonas mer aktivt og blir mer utforskende.
Dette forstås ikke som konklusjoner om hva Jonas skal arbeide med, men som foreløpige hypoteser som kan utforskes videre gjennom nye aktiviteter, bedriftsbesøk og jobbsmak. Slik utvikles gradvis kunnskap om ideelle betingelser for arbeid (IBA) og mulige yrkestemaer.
Hva observeres i aktivitetene?
I aktivitetene er det særlig relevant å rette oppmerksomheten mot hva arbeidssøker faktisk gjør i situasjonen, hva som skaper engasjement, og hva som opprettholdes over tid, samt hvilken støtte som ser ut til å fremme deltakelse. Dersom noe kommer tydelig fram i kjente aktiviteter, kan det være nyttig å utforske dette videre i nye sammenhenger.
Gjennom slike erfaringer blir det mulig å undersøke om det som observeres først og fremst handler om interesser og preferanser (yrkestemaer), eller om det er betingelser som er avgjørende for at arbeid skal fungere over tid (IBA).
Eksempel: Interesse eller betingelse?
For eksempel kan en person vise stort engasjement under en aktivitet som foregår utendørs. Ved å utforske dette videre i flere ulike aktiviteter kan man få en bedre forståelse av hva som faktisk skaper engasjementet. Handler det om interesse for natur og aktiviteter utendørs, eller er det det å være ute som gjør det lettere å konsentrere seg, håndtere inntrykk eller delta over tid? I det første tilfellet kan dette peke mot et yrkestema. I det andre kan det være en viktig ideell betingelse for arbeid.
På samme måte kan en person trives godt med å følge en oppskrift når han lager mat, og senere vise den samme interessen når han følger et kart på en natursti eller arbeider systematisk med en annen oppgave. Da kan det være grunn til å undersøke om engasjementet handler om matlagingen i seg selv, eller om personen trives med aktiviteter som innebærer struktur, problemløsing, nøyaktighet eller det å følge en prosess fra start til slutt.
Yrkestemaer peker mot innholdet i arbeidet; hvilke typer oppgaver, aktiviteter eller temaer personen trekkes mot. IBA handler om rammene rundt arbeidet; hva som må være til stede for at personen skal kunne mestre, trives og opprettholde deltakelse over tid.
Målet med aktivitetene er ikke å bekrefte en første antakelse, men å forstå hva som går igjen på tvers av situasjoner.
Når de samme observasjonene dukker opp i ulike aktiviteter, blir det mulig å identifisere mønstre som gradvis kan utvikles til tydeligere yrkestemaer og en bedre forståelse av personens ideelle betingelser for arbeid.
Bevisste valg av aktiviteter
Valg av aktiviteter bør være bevisst. Jobbspesialisten bør stille seg spørsmålene:
- Hva er det som skal utforskes videre nå?
- Er det behov for økt forståelse av arbeidssøkers ideelle betingelser for arbeid?
- Eller er det mer relevant å undersøke mulige yrkestemaer?
Aktivitetene som velges, bør bidra til å gi svar på dette.
Mønstre på tvers av aktiviteter
Det er ikke enkeltaktiviteten i seg selv som er avgjørende, men hva som går igjen på tvers av aktiviteter. Det er gjennom slike gjentakende observasjoner at både ideelle betingelser for arbeid og yrkestemaer begynner å tre tydelig fram.
Refleksjon sammen med arbeidssøker etter aktiviteter
Etter aktivitetene settes det av tid til refleksjon sammen med arbeidssøkeren. Hensikten er ikke å evaluere prestasjon, men å utforske hvordan situasjonen ble opplevd, hva som skapte energi, hva som opplevdes krevende og hvilke observasjoner som kan tas med videre.