tobiasson, Author at Klesforskning

Fortidens nøkler til fremtidens løsninger?

tobiasson on 19. august 2025

‘Tilbake til en lokal tekstilindustri med lokale råvarer – svaret på miljø- og klimakrisen?’

Lørdag 6. september kl 14
Fosseveien 14 Tisledal, Halden

Foredrag av Nina Alsborn (Fibershed Norge) og Tone Skårdal Tobiasson (journalist og forfatter)

I møte med den globale miljø- og klimakrisen som tekstil og motebransjen er en stor bidragsyter til, har EU lansert en strategi de mener skal gjøre fast fashion umoderne (out of fashion). Men med virkemidler som går i full fart i feil retning. Norge – som annerledeslandet – kan sitte på løsningen på den samme krisen – med fortiden som nøkkelen til fremtidens løsninger. Nøkkelen ligger i lokale råvarer, spinnerier, veverier og strikkefabrikker og et fornyet fokus på mangesysleriet, lokale samarbeidsformer i nasjonale og regionale nettverk, og ikke minst politikk som heier på at vår kulturarv på alle plan har en verdi i fremtidens økonomi.

Nina Alsborn er lektor, tekstilhåndverker og kursleder med master i tradisjonskunst, og har et brennende engasjement for bærekraftige, helnorske tekstilverdikjeder. Som tidligere produksjonsleder ved et småskala spinneri og medgrunnlegger av Fibershed Norge, jobber hun for å styrke grasrota i norsk tekstilproduksjon gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og lokal ressursutnyttelse.

Tone Skårdal Tobiasson er journalist, redaktør og forfatter, styremedlem i Union of Concerned Researchers in Fashion, og vara i styret til Fibershed Norge. Hun er ansvarlig for norsk tekstilindustri i Store norske leksikon og medforfatter av blant annet Local Slow and Sustainable Fashion: Wool as a Fabric for Change, Norsk strikkehistorie og Lettkledd – velkledd med lite miljøbelastning.

Kunstutstillingen Echoes of past – voice of the future setter søkelys på tekstilen i kunst og industri med virksomheten til Haldens Bomuldspinderi & Væveri som bakteppe.

Fabrikken er Norges første tekstile industribedrift, og ble etablert i Tistafossen av Mads Wiel i 1813 som Mads Wiels Bomuldsfabrique. På sitt største, rundt 1960, var bedriften et bredt tekstilforetak som spant, farget, vevet og etterbehandlet bomull, ull og kunstfiber. Fabrikken eide 7 bygg, hadde 41 spinnerimaskiner, 157 vevstoler og 420 ansatte. I 1971 var det slutt, konkurransen fra import tok knekken på norsk tekstilindustri.

I 2009 kjøpte kunstnere en av fabrikkbygningene, senere kjøpte flere kunstnere seg inn i et annet av fabrikkens bygg. I dag har 21 kunstnere arbeidsplass i Tistedal.

Utstillingen vil finne sted i en rå industrihall på 350m2 i Fosseveien Atelierfellesskap, Fosseveien 14.

Initiativtakerne til prosjektet er Julie Skarland, Lisa Pacini, Gidsken Braadlie og Anne Knutsen. I tillegg har vi invitert Franz Schmidt, Andrea Galiazzo, Kristina Müntzing og Karin Lindell til å vise arbeider i utstillingen.

Tekstilbønder og motelandskap: Helt på jordet?

tobiasson on 27. juli 2025

Tid: Torsdag 14. august kl 12:30 – 14:00
Sted: Det Rosa huset, Torvgaten 1, Arendal

Program

12:15 – 12.35 | Mingel med mat og drikke

– Lett servering av småretter og drikke

12:40 | Velkommen og introduksjon av arrangementet

– Ordstyrer Tone Skårdal Tobiasson – Grunnlegger NICE Fashion, journalist, forfatter, styremedlem Union of Concerned Researchers in Fashion, ønsker velkommen

12.45– 12.50 | Introduksjon av Fibershed Norge og Tekstilbønder-prosjektet

– Nina Alsborn, prosjektleder, holder presentasjon

– Hva er Fibershed Norge? – Bakgrunnen og målene med Tekstilbønder-prosjektet, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, FFL/JA. Kort innføring i den ferske SIFO/Fibershed-rapportens hovedfunn.

12:50 – 13:15 | Presentasjon av medvirkende, med et kort (maks 4-5 minutter) innlegg med hovedvekt på ståsted og innstilling til:

«Hvor flinke er myndigheter og landbruket til å se at å fokusere ensidig på jord til bord, og ikke på mangesysleriet, er helt på jordet?”

Ingun Grimstad Klepp – Professor i klær og bærekraft, Forbruksforskningsinstitutet SIFO ved OsloMet
Tor Jakob Solberg – Leder, Norsk Bonde- og Småbrukerlag
Bodhild Fjelltveit – Sauebonde i Bergen og Hordaland, Norges Bondelag
Vegard G. Wennesland – Statssekretær Næringsdepartementet, Arbeiderpartiet
Nina Alsborn – Styreleder og medgrunnlegger, Fibershed Norge

13:15 – 13:45 | Panelsamtale

Tema: Hvordan landbruket kan bidra til en bærekraftig, lokal og resilient tekstilindustri diskutert med utgangspunkt i:

– Bønders rolle som leverandør til mote og tekstilproduksjon, synliggjøres den og i tilfelle hvordan?
– Nedgang i antall sauer i hele Europa, hvor tallene fra Norge faktisk er mer dramatiske enn resten av Europa (20 prosent mot 10 prosent)
– Eksempler som Tingvoll Ulls Olve-genser og Devolds svanemerkede norske ull i deres ‘Classic’ kolleksjon, som samtidig taper i de verktøyene som ‘liksom’ skal måle bærekraft
– Hvordan styrke kulturell stolthet og økonomi for tekstilbønder og få flere unge inn?
– Muligheter og utfordringer for en «farm to fashion» tilnærming? Funn i rapporten som grunnlag for vridning fra grønn, konkurranse-basert vekst til lokale, kooperative, reseliente økosystemer som vokser i sum og bidrar til lokal stolthet, velvære og tilhørighet.

13:45 – 13:55 | Åpen diskusjon og spørsmål fra publikum

– Publikum inviteres til å dele tanker og stille spørsmål

13:55 – 14:00 | Avslutning og takk for i dag

Arrangementet avsluttes med mulighet for å mingle videre og ta del i utstillingsområder som viser til to av Fibershed Norge sine bioregioner. Lokalet er åpnet til 15:30

Tekstilbonden på talerstolen

tobiasson on 15. juni 2025

Norges Husflidslag inviterte til Holdbartfest på Sentralen i Oslo, og her fikk Tekstilbønder og motelandbruk presentert seg med en helt fersk rapport fra kartlegging av Norges landbruksbaserte tekstile verdikjede og bekvinnet en stand.

Til utstillingen hadde vi fått laget kartotekkort med prøvelapper på, med firma, hvor fiberen kommer fra (ned på sauerase-nivå), hvor ullen er vasket, spunnet, farget (om den er) og hvor strikking eller veving foregår. Her det alt fra Gudbrandsdalens Uldvarefabriks bunadsstoffer til Tingvoll Ulls Olve-genser, et bredt spekter spekket med info, som vakte stor begeistring hos publikum som fotograferte sine favoritter for å undersøke nærmere de forskjellige lokale alternativene.

Nina Alsborn, som er styreleder i Fibershed Norge, fikk også anledningen til å presentere prosjektet Tekstilbønder og motelanbruk i Hvelvet og det var interessant å observere reaksjonene til to ting. Det ene var at Devold har fått Svanemerket på sine produkter i norsk ull, men i EUs Product Environmental Footprint måling scorer en polyester genser fra Kina 91 prosent bedre, salen var i sjokk. Det andre var funnene fra rapporten om hvor lite ‘resilient’ det er økonomisk for småskala oppstartsbedriftene.

Dette vil bli tema fremover, på Arendalsuka og Dyrsku’n, den resliente faktoren.

Uansett var dette et utrolig bra arrangement, med engasjerte besøkende fra museumssektoren, virkemiddelapparatet, og folk som nerder på temaet. Rapportens betydning for aktører i Norges Husflidslags økosystem vil vi tro er et viktig innspill. Mer på politikk-siden følger.

Overrasket over mengdene

tobiasson on 10. juni 2025

De 30-talls norske kommunene som har inngått avtale med Norwegian Re:Textile om sortering og videresalg av brukte tekstiler som de har samlet inn har uttrykt til gründer Knut Skinnes at de er overrasket over hvor mye de får inn. Straks skal han sende den første forsendelsen for salg av ombruk utenfor Norge til Ukraina, mens gjenbruk i Norge skjer i mindre skala.

– Vi har faktisk kjørt lagersalg her tre ganger allerede, forteller Knut, som peker på de forskjellige fraksjonene som er vurdert og sortert i den store hallen han leier, med et moderne bygg for selve sorteringen, som er laget utelukkende av ombrukte materialer. I sorteringsrommet gjennomgås sekkene som er levert til kommunene av kvalifisert personale. – 70 prosent går til gjenbruk, 20 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til forbrenning, er den foreløpige løypemeldingen, på det som er sortert til nå.

Lagersalg på torsdager

De har gjort avtale om eksport av det som ikke selges i Norge, i første rekke til en aktør i Ukraina. Første lass på om lag 30 tonn var klar til utkjøring ganske snart. – Vi deler inntektene fra salget vårt med kommunene, forklarer han, i tillegg betaler kommunene for å levere til sortering. Dess mer som kan selges, dess mer tjener alle på dette. Det som skal selges i Norge er kremen, som går til bruktbutikker, til fotografering om det skal i den planlagte nettbutikk, og noe utsorteres også for to som har bedt om særplukk av tekstiler og materialer for quilting. Noe som er ødelagt, som ansees som verdifullt nok at det likevel kan reddes, er tatt ut og ligger på systua. Her er også restene etter siste lagersalg, med priser. Torsdag er lagersalg dag.

– Vi ser på tidsbruken, prising er jo tidkrevende, det samme er fotograferingen, men jeg tror ikke KI løser dette bedre enn mennesker, i dag er det fem ansatte, selv om det kan bidra til mye bra. I tillegg sorterer vi på fiber, som det er marked for, ull, bomull og polyester, og leverer disse til aktører som gjør resirkulering, sier Knut og viser frem de to scannerne som de ser hva fiberinnholdet er. Disse aktørene er utenfor Norge, og spinner ny tråd av materialene. Prisene på jomfruelig råstoff må opp, og det må etterspørres resirkulert materiale om det skal bli skikkelig fart på dette markedet, understreker han.

På spørsmål om noe burde vært utsortert i de tusen hjem, som sokker, boxere og nylonstrømper, mener Knut ‘nei’, og begrunner det med at en gang i fremtiden vil det være en nedstrømsløsning også for disse plaggene. Det kan dog hende at å gjøre det enkelt for folk, bidrar til å usynligjøre avfall og dermed har mer enn en side. Hvorvidt det bidrar negativt, fordi andre modeller ville ha vært mer avfallsgenerende, er jo noe som kan og kanskje burde vært studert.

Finansiering har Knut fått av Handelens Miljøfond, Innovasjon Norge og Varner-gruppen. Noe kommer også fra egen lomme. Det burde bli flere tilsvarende anlegg rundt i landet for å håndtere mest mulig lokalt, alle behøver ikke gjøre alt; jeg kan håndtere videresalget, for eksempel, mener gründeren. Han har tro på lønnsomhet, selv uten EPR penger. Kommunene betaler et sorteringsdepositum på 5.000 kroner per tonn. Inntekter fra salget av alt de sorterer deles, slik at kommunene, eller øvrige kunder, får 75 prosent av denne inntekten, og Re:Textile 25 prosent.

Her ligger store mengder innsamlede tekstiler fra i underkant av 30 kommuner.

– Vi tar imot tekstiler fra i underkant av 30 kommuner i dag. Det er også forventet at kommunene vil være vår største kilde til råstoff, men vi er også åpne for å ta imot fra innsamlere, merkevarer med flere – som ønsker å avhende sine tekstiler, sa Knut til Dagsavisen, da de nylig besøkte ham. Han viser oss eksempler på merch t-skjorter og arbeidstøy, som får nytt liv, med overklistret nye logoer.

Løser ikke tekstilfloken

Knut mener mer må styres politisk, som pålagt resirkulert innhold og pålagt gjenbrukssalg, noe vi ikke er helt enige i, med tanke på noen merkevarer hvor dette er helt uaktuelt, som Vera & William. Luksus undertøy i ull og silke må unntas.

Knut er ærlig på at Re:Textile ikke løser tekstilfloken, hans ambisjon er å gjøre systemet ørlitegrann bedre. – Kommunene er overrasket over hvor mye de får inn, de hadde ikke trodd det var så mange tonn.

Og da er det godt at hallen er stor, og at første lass til Ukraina snart hentes.

How to speak so policymakers listen?

tobiasson on 9. juni 2025

Fredag 27. juni 2025 kl 11 -12:30

11th International Degrowth Conference
Sophus Bugges hus, Campus Blindern, Oslo

Sharing experiences of trying and failing to transform EU legislation in setting an upper production/import limit in rich countries – drawing on the case of clothing and textiles.

Chair of session Kate Fletcher

Organised as an interactive session of mutual learning and exchange about attempts to transform policy around setting upper limits to production/import of goods in rich countries, this session will invite dialogue between activists, community organisations, academics and more. The session will begin with a presentation about the experiences of clothing and textiles researchers and their dialogues with policy makers in the EU to limit production/import volumes. The session will then open to the floor, with discussion not limited to the case of clothing and textiles, to share the experiences of others’ policy dialogues in different contexts. Discussion may include: the type of language and terminology used, different ways of framing discussions, the channels that have proved effective, preferred approaches, among others.

This session links to the conference theme by sharing practices and actively linking degrowth theory and priorities to action for transformed futures.

Format of the session:
Presentation: 25 minutes – Professor Ingun Grimstad Klepp, SIFO, OsloMet and Tone Tobiasson, reflecting on the work with policy as part of the research project CHANGE

Facilitated discussion open to all attendees: 45 minutes

Tekstilbønder i motens mekka

tobiasson on 2. juni 2025

Ingun og Tone snakker om ullne prosjekter.

Vårens internasjonale moteuker er over, men likevel var det noen ‘bønder’ som dro til Motebyen med stor M: Paris. I bagasjen: Norsk ull og et foredrag om tingenes tilstand.

Anledningen var en europeisk rundbords konferanse i sammenheng med Collectif Tricolors årsmøte, som Tone ble invitert til å lede sammen med den franske ullorganisasjonens leder Pascal Gautrand. Men tittel ‘European wool: A bright future?’ var meningen å få innblikk i et knippe ullprosjekter på det europeiske kartet. Settingen var ellers et gammelt verksted for kunstvev rett ved Place d’Italie.

I salen satt også representanter for fransk landbruksdirektorat, som fortalte at problemene tårner seg opp for fransk landbruk, men å få opp bruken av lokal fransk ull var noe de hadde tro på. De var dermed svært nysgjerrige på det norske systemet med ullsubsidier, ullstasjoner og klassifisering.

De hadde tidligere forsøkt å kontakte EU-landenes ambassader for informasjon rundt ull-håndtering, men med lite hell, så de var svært glade for den hjelpen vi kunne tilby. I Frankrike er det or tiden full krise i landbruket, og landet er ikke lenger selvforsynt på matsiden. Frankrike bruker lite egen ull, men Collectif Tricolor har ambisjoner på kort sikt om 50 prosent lokal bruk.

Ved siden av vår presentasjon av Norges ullne status, med ferske resultater fra Amazing Grazing og Tekstilbønder og Motelandbruk, fikk vi høre om InterReg prosjektene Alptextyles, Marlaine og Woolshed, samt om British Wool Marketing Board. Hvorfor de to norske fikk litt fnatt av den siste (som viste Viking Wool of Norway merket) vakte undring, men vi fikk forklart hvorfor vi får utslett hver gang vi ser merket.

AlpTextyles presenterte ideer på hvordan lokale produkter kan markedsføres bedre.

Et annet tema var ullvasking, da en av de til stede skulle starte et ullvaskeri i Frankrike, basert på mye mindre vann, strøm og kjemikaliebruk. Vår venninne fra det portugisiske ullmuseet var svært interessert i denne diskusjonen da Portugal er ferd med å miste sitt ullvaskeri. I tillegg har Collectif Tricolor en idé om mobile vaskerier, så her kan mye skje. Ikke minst fordi det Nortura-eide vaskeriet i Bradford går svært dårlig for tiden, ble vi fortalt av samme herre.

Tro og viten i arbeidet med levetid: To nye artikler

tobiasson on 7. mai 2025

De aller fleste vil tenke at varer som varer lenge er en god ting for miljøet. Det er på et vis så selvsagt at det ikke blir stilt spørsmål ved. Men vitenskap er å stille spørsmål, også de vi tror vi vet svaret på og så finne bevis (empiri) som kan bekrefte eller avkrefte.

Tekst Ingun Grimstad Klepp

Hvordan vil lenger levetid spare miljøet? Hva slags empirisk forskning er det som viser det? Materialet for å besvare spørsmålet er tidligere forskning. Mange påstår at lengre levetid er det beste for miljøet, problemet er bare at de ikke vet det.

109 publikasjoner om produktlevetid innenfor alle typer forbruksvarer er gjennomgått. Dette er forskning om ting som elektronikk, hvitevarer, biler, klær og så videre. Disse påstår at lenger levetid sparer miljø. Vi har forfulgt påstandene for å se om de er belagt med empiri eller med referanser til andre. I dette arbeidet fant vi 85 publikasjoner til, slik at det analyserte materiale til sammen er 194 vitenskapelige tekster.

Overraskende

Det overraskende, ja nær sagt sjokkerende, er at i disse fant vi kun 8 studiene som faktisk bygde på empiri. Og de var langt mer beskjedne i sine konklusjoner. I motsetning til de antatte produksjonsbesparelsene som følge av produktlevetid i de aller fleste av publikasjonene inkludert LCA-ene, stiller resultatene fra disse publikasjonene enten spørsmål ved om slike besparelser forekommer, eller de fremhever at besparelsene er begrensede.

Diskusjonen om levetid har eksplodert i både forskning og politikk. Det haster derfor med å utvikle kunnskap som ikke bygger på tro. Vi er derfor stolte av våre to nye artikler. Den ene som viser hva vi vet – og fremfor alt ikke vet – om sammenhengen mellom levetid og miljøbelastninger, og den andre om hvordan levetid brukes politisk i EUs tekstilstrategi. Begge artiklene har Irene Maldini som førsteforfatter og hun har jobbet som en helt med de to, sammen med Ingun og Kirsi.

Avslørende

Vi kan ikke huske å ha publiserte noe noen gang som er så avslørende og som så grunnleggende er på kollisjonskurs med alt fra sunn fornuft, gode forskningskolleger og dessverre også deler av våre tidligere arbeider. Vi som andre forskere bør vite hva vi sier, og nettopp ikke skrive ting fordi det høres ut som om det stemmer. All ære til Irene for hennes mot og klarsyn.

Nå håper vi på debatt! Både om hvordan levetidsforskningen – og kanskje miljøforskningen – kan komme over i et bedre spor. Også hvordan det er mulig at forskning er blitt så upresis, uetterrettelig og ja… blind. Det gjelder også om det politiske, hvordan alle forsøk på å utvikle politikk som omhandler mengder effektivt knebles, gjennom å oversettes til at det er produkters levetid som skal forlenges, og ikke deres antall som må reduseres.

Les artikkelen her.

Holdbartfest

tobiasson on 4. mai 2025

Lørdag 14. juni kl. 11-16 på Sentralen i Oslo

Kurs, foredrag, workshop og et grønt marked.

På Holdbartfest ønsker Norges Husflidslag å heve statusen til husflid og tradisjonshåndverk og vise hvordan praktisk kunnskap henger sammen med en mer bærekraftig livsstil. Velkommen til alle dere med interesse for en «grønnere» livsstil, reparasjon og vedlikehold og som ønsker mer praktisk kunnskap om disse temaene. Arrangementet skal inspirere til bærekraftige valg gjennom foredrag, gi praktisk kunnskap gjennom workshops og kurs, og salgsboder med bærekraftige produkter basert på tradisjonelle håndverksteknikker.

12.00 – 12.45 Fast Fashion – prisen BAK de billige klærne, Lisa Blom
13.00 – 13.45 Øvre Brekkebakkdn – En gjenbrukshistorie, Tor-Evert Grøndal
14.00 – 14.20 Økt verdi og bevissthet om lokale tekstilressurser og småskalaprodusenter, Nina Alsborn Fibershed Norge og Tekstilbønder og motelandbruk
14.30 – 14.50 Håndverk for fremtiden, Ingeborg Malterud

Alle foredrag foregår i Hvelvet.

Clothing Research scores at SCORAI 2025

tobiasson on 17. april 2025

The 2025 SCORAI Europe Conference took place at Lund University in Sweden on April 8-10. SCORAI (Sustainable Consumption Research and Action Initiative) is an international network of researchers and practitioners focused on sustainable consumption. This year’s theme, Mainstreaming Sustainable Consumption, brought together a community of thinkers and doers – including several researchers from SIFO.

By Anna Schytte Sigaard

Kirsi Laitala presented a paper from the CHANGE project, co-authored with Irene Maldini, titled “Access to Clothing in a Context of Material Abundance: The Role of Income.” The presentation was part of the session on “Consumption Corridors: Guaranteeing Human Wellbeing Through Upper and Lower Limits to Consumption.” Based on consumer surveys conducted in Norway, Germany, Japan, the UK, and the USA, the study highlighted the need to reduce clothing consumption in affluent societies to achieve social justice and environmental sustainability, noting that clothing consumption continues to grow despite its significant environmental impact.

By examining the relationship between household income and clothing consumption, the research reveals that income does not significantly affect the total number of clothing acquisitions, likely due to decreases in the relative price of clothing and access to second-hand clothing. However, higher income does correlate with increased expenditure, purchases of new clothing, and product prices. The findings suggest that future policies aimed at reducing consumption volume in affluent nations should be combined with others that preserve equitable consumption levels in different income groups, involving stakeholders such as clothing companies, resellers, and municipalities.

PhD Research Contributions

SIFO researchers Vilde Haugrønning and Anna Schytte Sigaard also took stage in the “Practice Theory & Sociology” session. Vilde presented her work titled “The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”. Drawing on fieldwork with 15 Norwegian couples, her research allowed for a gendered comparison between couples that take part in many of the same practices and share the everyday life. Findings showed that acquisition is driven by everyday occasions, emphasizing the habitual nature of clothing consumption. In addition, women’s wardrobes were typically larger and growing faster, particularly among younger participants. While many participants, especially women, expressed a desire to reduce their clothing consumption, structural barriers made this difficult. The findings highlight that clothing acquisition is not simply a matter of personal choice or need, but rather a complex process influenced by gendered expectations around appearance, dress, and social practices.

Vilde talked about *“The feminization of clothing consumption: Exploring drivers behind garment accumulation from a practice-oriented perspective”.*

Anna’s presentation, “Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”, shared early findings from in-depth interviews with 28 Norwegian households about textile disposal. Combining theories of social practice with convention theory, the analysis identified a variety of underlying justification people draw on, ranging from market to civic to environmental reasoning. Interestingly, while many participants referenced sustainability, these justifications often clashed with other cultural norms that still promote acquisition and disposal. The study highlights the tension consumers face when navigating the ideals and realities of sustainable consumption.

Anna’s theme was *“Cultural Conventions and the Contradictions of Sustainable Clothing Consumption”*.

SIFO researchers Kirsi Laitala, Harald Throne-Holst, and Ingrid Haugsrud were co-authors in two presentations from the Horizon Europe project CARE. Harald presented “Sustainable Interventions in Clothing Consumption and Food Waste: A Systematic Literature Review,” which was part of the “Interventions Toward Circular Consumption” session. Nina Mesiranta from Tampere University presented “Circular Consumption Behaviour Change from a Practice Theoretical Lens: A Systematic Literature Review,” in the session on “Practice Theory & Sociology.” Both presentations were based on a systematic literature review conducted in the CARE project.

The reviews focused on interventions and their effectiveness in shifting consumer behavior toward more circular and sustainable practices, particularly in food waste and clothing consumption. From a theoretical standpoint, our research aimed to assess the extent to which interventions with practice theory or practice theory-based elements have been applied. We found that the most effective interventions combined multiple strategies or adopted a systems approach. The results of these studies are crucial for guiding future efforts to shift consumer behavior and practices toward greater sustainability, as they highlight effective intervention strategies and provide valuable empirical evidence to inform policy development, helping to design more impactful programs and initiatives.

SIFO also presented two posters:

“The Impact of Shopping Practices on Reusable Bag Consumption: A Nationally Representative Study from Norway” by Hanna Seglem Tangen and Live Bøyum, and
“Invasive Products – The Case of Disposable Gloves in Norwegian Everyday Life” by Atle Wehn Hegnes, Kirsi Laitala, and Nina Heidenstrøm.

Both poster presentations aimed to reduce plastics consumption by examining single products such as plastic bags and disposable gloves, to better understand the conditions of their use practices.

Other Conference Contributions on Clothing and Textiles

Two dedicated sessions focused on clothing and textile research.

«Sufficiency business models: Fashion sector case studies” highlighted production-side strategies for a more sustainable fashion industry. Topic included reuse and recycling, marketing approaches to reduced consumption, circular strategies among designers, circular fashion business models, and the “Wellbeing Wardrobe” as a tool for just transitions in the industry.

“Fashion and Textiles”, chaired by Lars Fogh Mortensen (European Environmental Agency), opened with findings from the EEA’s latest report “Circularity of the EU textiles value chain in numbers[1]”.

Arjan de Koning (Leiden University) presented findings based on an examination of the post-consumer textile management chain in the Netherlands including a mapping of stakeholders. They found that tension existed between actors in this network when interests became competing. In addition, they discussed the problems with the legal definition of textile waste as “intention to dispose” as this creates heterogenous perspectives on what waste is and is not.
Frida Eggert (Lund University) presented findings from her PhD project about secondhand shopping on digital platforms. She has explored the Swedish platform Sellpy enables different modes of shopping. Findings showed that the platform made slow and fast shopping, two opposed models of secondhand clothes shopping, possible at the same time.
Nicole Berggren (Lund University) explored the repair intention-behavior gap through a case study of Nudie Jeans.
Mariko Takedomi Karlsson (Lund University) initiated her presentation with a reference to the SIFO publication “The Plastic Elephant”[2]. They carried out a policy document analysis on plastic and textiles investigating the coherence across and between relevant European Commission’s strategies anchored in the Circular Economy Action Plan (CEAP) as well as subsidiary instruments such as directives and regulations. Tentative results indicated a limited coherence between the plastic and textile strategies regarding problem definition and scope, e.g. plastics are mainly discussed in the textiles strategy in relation to microplastic pollution, but not in relation to how integrated plastics and textiles truly are regarding issues of (eco)toxicological risks, fossil fuel use, and climate impacts of production. In addition, the textile strategy differed from other strategies which largely focused on protecting the consumer (for example from hazardous chemicals) whereas the textile strategy focused on consumer responsibility.
Jason Graham-Nye (University of Technology Sydney) presented their project on sustainable nappy alternatives. They carried out a qualitative field trial of compostable nappies with a collection system in Sydney and presented findings related to the complexities of implementing this sustainable alternative. Among other things, they found that the busy everyday life of parents allowed little room for adoption of new practices. However, their efforts had eventually been successful in Samoa where different systems of waste management had allowed for implementation.

[1] https://www.eea.europa.eu/en/analysis/publications/circularity-of-the-eu-textiles-value-chain-in-numbers

[2] https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3086387

Ull, kløe og eksem

tobiasson on 8. april 2025

Det sies mye rart om ull og allergi. Her vil vi oppsummere forskningen som finnes på feltet og gi råd på grunnlag av dette.

Tekst: Ingun Grimstad Klepp og Kinga Zablocka

Det har blitt gjort studier om både ull og allergi (Zallmann et al., 2017) og ull og atopisk eksem (Fenton & Al-Salama, 2021; Fowler et al., 2019; Jaros et al., 2020; Skodova et al., 2020). En allergisk reaksjon finner sted når immunsystemet reager på et stoff fra miljøet utenfor kroppen. Dette stoffet kalles et allergen. Det finnes forskjellige typer allergier og kroppens respons mot et allergen kan også variere. Ull er ikke et allergen (Zallmann et al., 2017). Det er altså ikke kjent at ull forårsaker en allergisk reaksjon. Derimot er det kjent at lanolin (ullfett) samt kjemikaler som brukes i fargestoffer, ikke bare av ull, men av alle tekstil fibere, kan være det.

Dersom du mistenker allergiske reaksjoner på ull vil vi derfor anbefale å velge bort farget ull. I og med at tekstiler ikke selges med opplysninger om innhold av kjemikalier er det ikke enkelt å finne ut hvilke fargestoffer som er problematiske og det å unngå alle, er derfor enklest. Det er også mulig å unngå ull der lanolin er tilsatt eller ikke vasket ut. Dette omtales gjerne som «ubehandlet ull». Vi vil understreke at det ikke er noen grunn til å tro at slik allergi er vanlig. Både å vaske undertøy før bruk og velge produkter med miljømerkene Svanen, EU Blomsten eller Oeko-tex vil også gi mindre kjemikalier mot huden.

Tykkelse på fiberen er avgjørende

Noen opplever at ull klør, andre opplever at merkelapper i polyester klør. Hvor sensitive vi er og hva vi reagerer på varierer. Oppmerksomheten mot at klær klør synes å øke. Det er god grunn til å tro at mye av årsaken til kløe er våre vaskevaner, med mye bruk av varmt vann og såpe. En viktig årsak til at fiber forårsaker kløe, er deres tykkelse.

Fibre blir målt i mikrometer (um). Ullfibre kan måle alt fra 10 til 50 um. Fiber tynnere enn 15,5 um regnes som ekstra fint. Menneskehår har bortimot 50 um og bomullsfibre et sted mellom 16 og 20 um (Jaros et al., 2020). Tykkelsen på fibrene til sauer varierer med både rase, alder og hvor på dyret ullen er fra. Lam har mykere ull enn voksen dyr. Den rasen som brukes mest i barneklær og undertøy, merino, har finfibret ull. Det har vært avlet for å få frem ekstra fin ull på denne rasen.

Studier som undersøkte hvorvidt ull klør eller ikke sammenligner ofte ullklær med klær i bomull eller polyester. Konklusjonen i disse er at det ikke er ullen i seg selv som klør, men at tykke fibre i klær kan gi kløe uansett type fiber (Skodova et al., 2020). Heller enn å si at «all ull klør», er det mer korrekt å si at «tykke fiber kan gi kløe». Fine ullfibre (rundt 15,5 um) kan irritere huden mindre enn en t-skjorte i bomull med tykkere fiber. Det har blitt påvist at fibre mellom 11.5 og 18.5 um ikke produserer nok friksjon til å aktivere reseptorer i huden som responderer med en følelse av kløe (Fenton & Al-Salama, 2021; Jaros et al., 2020; Zallmann et al., 2017). Denne følelsen kan derimot forekomme ved bruk av fibre tykkere enn 30-32 um mot huden.

Vi har ikke storskala industriell merinoullproduksjon i Norge, men mange andre raser. De vanligste er Norsk kvit sau, en blandet rase (crossbredtype). Den ullen er mellom 26 og 30 um. De gamle rasene, som spelsau, har en fin underull og lengre tykkere dekkhår.

Opplever du, eller ditt, barn at ull klør pass på at du har klær med finfibret ull. Sjekk også om kløen kan ha andre årsaker, slik som merkelapper eller overdreven vasking. Ønsker du norsk ull til en følsom person, velg lammeull. Dersom du ikke opplever at ull klør, velg like gjerne noe tykkere fiber. Disse er både mer slitesterke og enklere å produsere.

Foreldrene med barn med eksem bør velge tynne ullfiber for barneklær. Gitt tynne nok fibre, burde ikke ull gi noe mer klø enn klær i andre fiber.

Finfibret ull reduserer plager av eksem

Flere kliniske studier har undersøkt om pasienter med eksem har blitt bedre gjennom å bruke ull. Su et al. (2017) i British Journal of Dermatology, testet superfine merinoullplagg på spedbarn med eksem. Etter seks uker hadde barna som brukte ull mindre eksem enn barn som brukte bomull. Klærne brukt i denne studien kom blant annet fra det norske merket Devold. Spelman et al. (2018) gjennomførte en klinisk studie med barn i alderen 6-25 år. Etter at de hadde bruk ullundertøy i superfin merino i 15 uker, opplevde de reduksjoner i kløe, rødhet og mindre utslett. Fowler et al. (2019) gjennomførte en studie på voksne pasienter med atopisk dermatitt, også denne studien brukte superfin merinoull og rapporterte om redusert kløe og redusert behov for medisinering.

Årsaken til at ull har positiv virkning på eksem er ikke helt forklart. Trolig er det evnen til å absorbere og holde på fuktighet og samtidig holde jevn temperatur mot huden som virker positivt. Dette er de samme egenskapene som får mange til å velge ull nærmest huden. Studier viser at bruk av ekstrafin ull mot huden kan forbedre fuktigheten i huden sammenlignet med bruk av klær som ikke er laget i ull (Fowler et al., 2019; Jaros et al., 2020).

Den forskningen vi her viser til, tilsier at superfin merinoull kan ha positiv virkning på voksne og barn med eksem.

Litteratur:

Fenton, C., & Al-Salama, Z. T. (2021). Fabrics can greatly improve or exacerbate atopic dermatitis. Drugs & Therapy Perspectives, 37(4), 157-161. https://doi.org/10.1007/s40267-021-00822-5

Fowler, J. F., Fowler, L. M., & Lorenz, D. (2019). Effects of merino wool on atopic dermatitis using clinical, quality of life, and physiological outcome measures. Dermatitis, 30(3), 198-206.

Jaros, J., Wilson, C., & Shi, V. Y. (2020). Fabric Selection in Atopic Dermatitis: An Evidence-Based Review. American Journal of Clinical Dermatology, 21(4), 467-482. https://doi.org/10.1007/s40257-020-00516-0

Skodova, M., Glombikova, V., Komarkova, P., & Havelka, A. (2020). Performance of textile materials for the needs of children with skin problems. Vlakna a Text, 27(4), 96-101.

Su, J., Dailey, R., Zallmann, M., Leins, E., Taresch, L., Donath, S., Heah, S., & Lowe, A. (2017). Determining Effects of Superfine Sheep wool in INfantile Eczema (DESSINE): a randomized paediatric crossover study. British Journal of Dermatology, 177(1), 125-133.

Zallmann, M., Smith, P. K., Tang, M. L. K., Spelman, L. J., Cahill, J. L., Wortmann, G., Katelaris, C. H., Allen, K. J., & Su, J. C. (2017). Debunking the Myth of Wool Allergy: Reviewing the Evidence for Immune and Non-immune Cutaneous Reactions. Acta Derm Venereol, 97(8), 906-915. https://doi.org/10.2340/00015555-2655

Les mer om saueraser og ull på snl.no