Forfattere: Frode Syversen, Ingun Grimstad Klepp, Olav Skogesal, Kristiane Rabben, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kirsi Laitala
Sammendrag
Ved å analysere tre ulike materialstrømmer besvares FoU-prosjektet Wasted Textiles’ spørsmål «Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med». I perioden 2021-2023 har prosjektet analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike. Basert på resultater fra Wasted Textiles’ analyser, Mepex’ lukkanalysedatabase for husholdningsavfall, statistikk over mengder restavfall og tekstiler samlet inn av ideelle organisasjoner, er det beregnet nasjonale tall for mengde tekstiler, av tekstilprodukter, tilstand og andel syntetiske fibre i de tre strømmene.
Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’. Dette gjøres ved å stille fire spørsmål. Først ser vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøker vi om de adresserer plastifiseringen av tekstiler. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, om de diskuterer råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene.
This project note presents preliminary findings from a PhD project looking into textile waste from Norwegian households. 28 households collected textiles that they would have otherwise discarded for a period of six months. The textiles were collected by the PhD candidate during visits to the households where qualitative interviews were carried out. Then, all textiles were registered along with information from the interviews. The findings indicate that most of the discarded textiles are clothes and shoes. However, when broken down into textile categories, household textiles represent the largest group of discarded textiles. In addition, findings show that about one third of the collected textiles were in a very good condition, either like new or with only minor changes. The fiber content of the textiles corresponded with the preliminary findings from work package 2 in Wasted Textiles, as there was an equal distribution between 100% synthetic textiles, 100% non-synthetic textiles and textiles containing a mix of these. It was also found that the largest group of users were adult women, especially when looking at number of textiles discarded. If weight was applied instead, the difference between the genders evened out more. As these findings are preliminary, it is too early to provide any hard conclusions. Instead, the project note is meant to grant insights into the kind of data that will eventually be available and shared with the project group.
Textile fibers have become a major issue in the debate on sustainable fashion and clothing consumption. While consumers are encouraged to choose more sustainable and circular textile materials, studies have indicated that a reduction in production and consumption has the greatest potential to reduce the total environmental impact. This can be considered an ecocentric perspective with a focus on degrowth as opposed to a technocentric view where new technologies are expected to solve environmental problems while economic growth continues. Based on a survey in Norway (N = 1284), we investigate how the techno- and ecocentric perspectives impact Norwegian consumers’ fiber preferences and perceptions and the corresponding effects on their clothing consumption. We found that the majority of consumers preferred natural fibers compared to synthetic materials. This contradicts current market practices and the recommendations by material sustainability comparison tools such as the Higg Material Sustainability Index (MSI), where many synthetics receive better ratings than natural fibers. We also found that perceptions of high sustainability regarding fibers were negatively correlated with reduced consumption. Our study suggests that a continued focus on material substitution and other technological measures for reducing climate change will impede the move toward sustainability in the textile sector.
Vi sjekker merkelappen med Matoha FabriTell fiberskanner.
Forfattere: Anna Schytte Sigaard, Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson
I prosjektet Wasted Textiles har en av utfordringene vært å identifisere hvilke fibre klær faktisk består av, både når klærne er merket – men spesielt når de ikke er det.
I november var Wasted Textiles så heldige å få tilgang på fiberskanneren FabriTell fra det engelske firmaet Matoha (matoha.com). FabriTell er en liten håndholdt maskin på bare 0,5 kg som bruker nær infrarød (NIR) analyseteknikk til å identifisere fibersammensettingen i tekstiler. Den kan kjenne igjen to-komponent blandinger av de mest vanlige fibrene, som bomull, polyester, viskose, ull, silke, elastan og akryl i alle typer konstruksjoner av tekstiler, altså både strikkede, vevde og nonwoven materialer.
Vi skal bruke skanneren til å sjekke fiberinnhold i klær og tekstiler innsamlet fra husholdninger i Oslo, Vestfold og Salten i løpet av det siste året. Vi har allerede registrert fiberinnhold som angitt på merkelappene, men mange av tekstilene har ikke merkelapp og i en stor del av klærne har lappen blitt klippet av eller er så slitt fra vask at den ikke kan avleses. Med FabriTell får vi nå mulighet for å registrere innholdet mer presist for disse tekstilene. Vi vil også få vite om våre antagelser om fiberinnhold stemmer. Undersøkelser i andre land har vist at mange klær er feilmerket og faktisk inneholder en større andel av syntetiske fibre enn det som er oppgitt på merkelappene. Vi skal sjekke om dette også gjelder for klær i Norge.
De siste dagene har vi skannet over 200 klesplagg og ser allerede nå at noen er feilmerket, mens andre utelater visse deler av plaggene i det oppgitte fiberinnholdet. På bildene under ses eksempler fra skanningene. På det første bildet skannes en bluse, som ut ifra fibermerkingen skulle bestå av 60% viskose, 20% bomull og 20% polyester, altså 80% plantebaserte fibre og 20% syntetiske fibre. Ifølge skanningen består denne blusen av ca. 80% polyester og 20% elastan, altså 100% syntetiske fibre.
På det andre bildet skannes en genser som ifølge merkelappen skal være laget av 50% bomull og 50% viskose, men FabriTell gir et litt annet resultat. Når forside og bakside av t-skjorten skannes, viser den riktignok 100% plantebaserte fibre, men når kragen skannes, blir resultatet ca. 80% bomull og 20% polyester. Vi fant det samme for flere plagg som var angitt som 100% plantebaserte fibre. Når vi testet hoveddelene av plaggene, stemte fibermerkingen overens med resultatene fra skanneren, men når vi testet krage, ermekanter og bunnribben på gensere og t-skjorter, så målte vi opp imot 30% elastan, nylon eller polyester.
Det vi har sett så langt tilsier at mange klesplagg som ifølge merkelappen skal være laget av plantebaserte fibre også inneholder syntetiske fibre i deler av plaggene og at andre plagg kan være fullstendig feilmerket. Merking av klær er en av de få kildene til informasjon vi som forbrukere har tilgang på om klærne vi kjøper. Feilmerking av denne typen bidrar derfor til at forbrukere får enda større problemer med å navigere i et allerede uoversiktlig marked og, i visse tilfeller, blir ført bak lyset av klesprodusentene. For oss i Wasted Textiles vil skanneren bidra til mer nøyaktige opplysninger om hvor mye av klærne som går ut av bruk i Norge er laget av syntetiske fiber.
I løpet av den neste måned skal vi skanne datamaterialet som er innsamlet til doktorgradsprosjektet i prosjektet bestående av kasserte klær og tekstiler fra 28 husholdninger. Resultatene vil gi et innblikk i feilmerking av klærne som i Norge ender opp i avfallsstrømmer eller går ut av bruk på andre måter. Dette er viktig informasjon hvis vi skal planlegge for hva vi skal gjøre med tekstilavfallet vårt fordi fiberblandinger vanskeliggjør resirkulering.
Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kristiane Rabben
Innen 2025 skal tekstiler ut av restavfallet i Norge, som i resten av EU og EØS-området. Derfor haster det med kunnskap om hva tekstilavfallet består av og hvor det i dag havner. I prosjektet Wasted Textile har Mepex AS og SIFO gjennomført plukkanalyser av kasserte og donerte tekstiler. Rapport om dette kommer først i 2023, men foreløpige resultater viser at plukkanalyser er egnet for å gi kunnskaper om tekstilene og kan være nyttige i det viktige arbeidet som må gjøres for å redusere miljøbelastninger fra tekstilforbruket.
Kasserte tekstiler
Høsten 2021 og våren 2022 ble det gjennomført plukkanalyser i Vestfold, Viken, Romerike og Oslo fra tre strømmer med innhold av kasserte tekstiler: restavfall fra husholdningen, det de fleste kaller søppel eller boss, restavfall levert til kontainer for brennbart restavfall på gjenvinningsstasjon og donerte tekstiler til UFF og Fretex. Tekstilene ble sortert etter type, fiberinnhold og tilstand, og deretter veid og telt.
Wasted Textiles, er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond og handler om å redusere mengden fossile tekstiler og utnytte tekstilavfall bedre. Fordi vi i dag vet lite om hvor mye og hva slags tekstiler som blir kastet både i Norge og i andre land, har vi utviklet nye metoder. Bedre oversikt er nødvendig for å planlegge både for gjenbruk og gjenvinning av tekstilene. Metoden kan brukes i utvikling av virkemidler slik som utvidet produsentansvar (EPR), slik vi tidligere har vist i denne kronikken (forskersonen.no).
Tekstilene omfatter både avfall og det som på ulike måter gis til gjenbruk og derfor kaller vi det «kasserte tekstiler».
Vi sorterte totalt 3745 kg kasserte tekstiler fordelt slikt: 2181 kg hentet ut av restavfallskontainer ved tre ulike gjenvinningsstasjoner, 1182 kg donerte tekstiler og 382 kg husholdningsavfall (søppel). Tekstiler fra husholdningsavfallet er kraftig underrepresentert i analysene så langt. Derfor er tallene vi legger frem her vektet. Det er planlagt flere plukkanalyser av husholdningsavfall høsten 2022. Størstedelen av de utsorterte tekstilene var “Klær og tilbehør”. Den neststørste kategorien var “Tekstil – ikke klær”, som består av bæreprodukter, tekstiler til hjem og interiør, leker, hygienetekstiler, oppbevaring/emballasje og utstyr.
Mye klær og mest til barn
I den største kategorien «Klær og tilbehør» fant vi mest barneklær – hele 332 kg, nesten 18% av klærne. Det meste kom fra tekstiltårnene og var donert til UFF og Fretex med tanke på gjenbruk, men hele 126 kg var kastet i restavfallet enten i hjemmet eller på gjenvinningsstasjon. De andre store kategoriene var underdeler (bukser, shorts, skjørt), tynne overdeler (t-skjorter, topper) og tykke overdeler (gensere, cardigans). Igjen var mesteparten donert til UFF og Fretex, men nesten halvparten av de tynne overdelene og en tredjedel av de tykke overdelene og underdelene var blitt kastet og ville i dag endt opp i forbrenning. Andelen sko var størst i tekstilstrømmen fra restavfall på gjenvinningsstasjon. Hele 75% av alle skoene kom derifra.
65% av de kasserte tekstilene er helt eller delvis plast
Det var ikke store forskjeller i fiberinnhold mellom klær og andre tekstiler. Litt under halvparten av alle fibrene var syntetiske, rundt 5% var ull og ca. halvparten var andre, naturlige fibre. I dagens globale tekstilproduksjon er to tredjedeler (69%) av alle materialer som brukes til tekstiler syntetiske og under 1% ull. (se Changing Markets Foundation). Vi vet ikke nøyaktig hvordan norsk klesforbruk ser ut, men forventer mer ull enn globale gjennomsnitt. De kasserte tekstilene viser ikke sammensettingen av forbruket i dag, fordi mye av tekstilene er produsert for flere år siden da andelen av syntetiske materialer var mindre. Derfor er det sannsynlig at det syntetiske innholdet på tekstiler som går ut av bruk øke raskt de neste årene. I våre analyser var det bare 35% av tekstilene som ikke delvis var laget av plast (syntetiske tekstiler).
Mye bruksverdi igjen i klærne som kastes
Tekstilene fra gjenvinningsstasjon og tekstiltårn ble vurdert etter tilstand ut ifra om tekstilene var ødelagte eller ikke før de ble kastet. Mest brukbart er det i tekstiltårnene, men likevel ble bare rundt en tredjedel fra gjenvinningsstasjonene og litt over en femtedel fra tekstiltårnene ble vurdert som ødelagt. Det betyr ikke nødvendigvis at tekstilene har en gjenbruksverdi. Det må finnes noen som har ønsker om å bruke tekstilene for at de kan komme i bruk på nytt. For eksempel kan en jakke være hel og fin, men hvis den har påtrykt logo fra en bedrift, sportsklubb eller navn på tidligere eier så kan det være vanskeligere å finne noen som ønsker å bruke den. Vi vurderte ikke om de ødelagte tekstilene kunne fikses. Hvis for eksempel en glidelås var ødelagt i en bukse så ble buksen vurdert som ødelagt. Hvis en genser hadde en stor flekk så ble den også vurdert som ødelagt. Dermed kan flere av tekstilene som ble vurdert som ødelagte potensielt være fortsatt brukbare med enkel reparasjon eller vask og flekkfjerning.
Klær og tilbehør er mindre ødelagt enn andre tekstiler. I kategorien med tekstiler som ikke er klær er det ganske jevnt blant underkategoriene, litt over en tredjedel er ødelagt. Blant Klærne derimot er det større forskjeller. Sokker er oftest ødelagte mens “Tilbehør og Sport, fritid og arbeid” ligger på rundt en tredjedel ødelagt og resten har under en fjerdedel ødelagt. Dette har sammenheng med hvordan klær anskaffes. Sokker kjøpes oftere når det er tomt i skuffen, mens mye annet anskaffes fordi man har lyst på noe nytt og ikke fordi noe er slitt eller mangler.
Disse resultatene er foreløpige. Flere detaljer og sikrere tall vil komme i 2023. Vi ønsker også å gjennomføre flere analyser for å fange opp geografiske og sesongavhengige variasjoner bedre, samt sjekke fibermerkingen mot fiberinnhold. Vi mener plukkanalyser av kasserte tekstiler er viktige i oppbygging av kunnskap og politikk rund klær og andre tekstiler for å få ned miljøbelastninger og ønsker samarbeid med alle som kan bidra til at flere analyser kan gjennomføres.
Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Ingun Grimstad Klepp
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over markedet for ullprodukter med et potensiale til å bli laget av underutnyttet ull. Arbeidet er basert på en skrivebordsundersøkelse og intervjuer med produsenter og distributører, med fokus på ullprodukter og kvalitetene til disse. Rapporten er den andre leveransen i arbeidspakke 2 i WOOLUME prosjektet. Hovedmålet til WOOLUME er å utforske om ull fra polske fjellsauer kan bli brukt for å oppnå bedre ressursutnyttelse og verdiskapning. Produsentene som ble identifisert brukte ull i følgende kategorier produkter: dyrking, jordforbedring, isolasjon og personlig hygiene, så vel som andre nye og alternative ullprodukter. Funnene viser en rekke produkter som utnytter ullens mange ulike egenskaper, både de estetiske og tekniske. De viser også at ull har potensialet til å erstatte syntetiske materialer i flere bruksområder og dermed skape virkelig sirkulære produkter, såframt ullen er behandlet på en måte som bevarer dens biologiske nedbrytbarhet. Selv om merinoull dominerer markedet, utnytter flere produsenter andre kvaliteter og lokale raser og interessen for å bruke underutnyttet ull, ofte kastet fordi det anses kun å være et biprodukt av kjøtt-og melkeproduksjon, er voksende. Likevel er det videre muligheter for å optimalisere ressursutnyttelse ved å bruke underutnyttet ull, spesielt ikke spinnbar ull med høyere fibertykkelse, i produkter der hvor finheten og spinnbarheten til merinoull ikke er nødvendig.
Denne rapporten er første leveranse fra arbeidspakke 2 i WOOLUME-prosjektet. Hovedmålet med WOOLUME er å utforske ulike måter å bruke ull fra polske fjellsau for å oppnå bedre utnyttelse av ressurser og økt verdiskaping. Målet med rapporten har vært å kartlegge markedet for akustiske og lydabsorberende produkter laget av ull for å undersøke potensialet for å innføre grov ull som materiale. Dette er gjort gjennom skrivebordsundersøkelser og intervjuer med fokus på ullens egenskaper som et naturlig produkt. Funnene viser at selv om menneskeskapte materialer som polyester dominerer på markedet for akustiske produkter på grunn av lavere priser, foretrekkes ull som materiale på grunn av dets naturlige egenskaper i tillegg til det estetiske. Produsenter som bruker ull anser produktene sine som eksklusive, hvor målgruppen er kunder som ønsker produkter av god kvalitet og som er villige til å betale en høyere pris for å oppnå dette. Imidlertid er det få produsenter som bruker grov ull i disse produktene, og mange er laget av ren merinoull. Bruk av merinoull som ofte anses å være av svært fin kvalitet på grunn av det lave mikronantallet samsvarer ikke med idealet om god ressursutnyttelse. Derfor foreslår vi å bruke grov ull som i dag bare blir kastet som biprodukt til kjøttproduksjon. Merino kan i stedet brukes til produkter der finhet og mykhet er viktigere egenskaper, som for eksempel i klær. I tillegg argumenterer vi for at råheten og unikheten ved grov ull er positivt med tanke på estetikk og noe som styrker posisjonen til ullakustiske produkter som eksklusive.
