The way forward for WOOLUME


This note looks at knowledge transference between a country of high wool utilisation (Norway) and a country of low wool utilisation (Poland). The findings that are presented here, are collected through semi-structured interviews, via Zoom, in person and also with one written response. All interviewees were project partners. Economics and scale are important themes, especially for moving forward with better use of local wool. As identified in other projects, things need to happen in the right order and there must be an economic fundament that ensures a professionalism and not that what one does is done on a hobby basis. The skills gap is an important issue if there is to be a future for the wool industry in Europe, and this must be addressed at national and EU level, this is not something a project or industry can fix on their own.

Click here to read full report.

Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge

Forfattere: Frode Syversen, Ingun Grimstad Klepp, Olav Skogesal, Kristiane Rabben, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kirsi Laitala


Ved å analysere tre ulike materialstrømmer besvares FoU-prosjektet Wasted Textiles’ spørsmål «Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med». I perioden 2021-2023 har prosjektet analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike. Basert på resultater fra Wasted Textiles’ analyser, Mepex’ lukkanalysedatabase for husholdningsavfall, statistikk over mengder restavfall og tekstiler samlet inn av ideelle organisasjoner, er det beregnet nasjonale tall for mengde tekstiler, av tekstilprodukter, tilstand og andel syntetiske fibre i de tre strømmene.

Klikk her for å lese hele rapporten (

Why won’t you complain? Consumer rights and the unmet product lifespan requirements

Authors: Kirsi Laitala, Lisbeth Løvbak Berg and Pål Strandbakken.


The Consumer Purchases Act is one of the cornerstones for ensuring that businesses are liable for defective or faulty products that do not meet the minimum requirements for lifespans. However, this right is too seldom used by consumers. This paper discusses the reasons for not complaining based on six consumer focus groups, where in total 36 consumers described furniture, electronics, and textile products that they were dissatisfied with. Many complaints were not made due to consumers’ cost-benefit evaluations, where they considered the economic costs, time use, and the needed effort, as well as the probability of getting the complaint accepted. Many participants lacked the competencies required to make the judgment when the right is applicable and where and how to proceed. Further, the expectations based on price and brand, properties of the product such as materials, as well as the type of fault and its relation to use were important. Strengthening and extending consumer rights to complain are discussed as an important part of the strategy to increase the quality of goods and extend their lifetimes. The findings show barriers and opportunities to the efficacy of this strategy that is highly relevant for policy development. There is a need for clear guidelines on what the consumer rights are for the specific products, what is considered unacceptable abrasion and normal use, and differentiation between commercial warranties and legal rights. Complaints are an important avenue for businesses to gain information about the performance of their products, and for legal durability expectations to be enforced.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (

Narratives of product longevity: a business vs. consumer perspective

Authors: Lisbeth Løvbak Berg and Marie Hebrok


This paper explores narratives of product longevity expressed by businesses and consumers, with the aim of illuminating and comparing ways in which the two stakeholder groups express their engagement with products in the context of prolonging their lifespans. We base our analysis on consumer focus groups and interviews with company representatives. Our focus is on textiles (incl. clothing) and furniture. We find that technical and emotional durability are the two dominant ways of understanding product longevity by company representatives. Consumers, however, tell a different story, of living with their things, of use, of time passing, and of life events triggering change. This is a context in which social and systemic factors play a large role in determining the lifespan of a product – factors that are external to the product itself. Although all can agree on the importance of technical durability, problems connected to excessive production volumes and how products feature in everyday life are avoided in narratives produced by business actors. We argue that corporate narratives of product longevity are diverting our attention away from production toward consumption, keeping questions of volume and growth at arm’s length. These conflict with consumer narratives of product longevity that grapple with the materiality of the things within the context of lived lives in a consumer economy.

Click here to download and read the full article.

Click here to download and read the full conference proceedings (

THE PLASTIC ELEPHANT: Overproduction and synthetic fibres in sustainable textile strategies

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Lisbeth Løvbak Berg, Anna Schytte Sigaard, Tone Skårdal Tobiasson og Lea Gleisberg


I denne rapporten undersøker vi nasjonale, internasjonale og bedriftsstrategier for bærekraftige tekstiler for å forstå om, og i så fall hvordan de inkluderer problemet med økte produksjonsvolumer basert på syntetiske materialer som kan bli omtalt som ‘plastelefanten i rommet’. Dette gjøres ved å stille fire spørsmål. Først ser vi etter om strategiene diskuterer vekst i produksjonsvolumer og mulige virkemidler for å stoppe denne veksten. Deretter undersøker vi om de adresserer plastifiseringen av tekstiler. Med plastifisering mener vi den økende andelen plastfibre som brukes i tekstilproduksjonen. For det tredje, om de diskuterer råmaterialene for plast, og for det fjerde, plastavfall. Resultatet viser at ingen av disse spørsmålene relatert til å få ned miljøbelastningene fra produksjon av klær står sentralt i strategiene.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk.

Reducing Plastic in Consumer Goods: Opportunities for Coarser Wool

Lisbeth Løvbak Berg, Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Jan Broda, Monika Rom and Katarzyna Kobiela-Mendrek.


Production and use of plastic products have drastically increased during the past decades and their environmental impacts are increasingly spotlighted. At the same time, coarse wool, a by-product of meat and dairy production, goes largely unexploited in the EU. This paper asks why more coarse wool is not used in consumer goods, such as acoustic and sound-absorbing products, garden products, and sanitary products. This is answered through a SWOT analysis of results from a desktop study and interviews with producers of these products made from wool, as well as policy documents relating to wool, waste, textiles, and plastic. Findings show that on a product level, the many inherent properties of wool create opportunities for product development and sustainability improvements and that using the coarser wool represents an opportunity for replacing plastics in many applications as well as for innovation. This is, however, dependent on local infrastructure and small-scale enterprises, but as such, it creates opportunities for local value chains, value creation, and safeguarding of local heritage. The shift to small-scale and local resource utilization requires systemic change on several levels: Here the findings show that policy can incentivize material usage transitions, but that these tools are little employed currently.

Click here to read the full paper (

Foreløpige resultater fra plukkanalyse av kasserte tekstiler

Forfattere: Ingun Grimstad Klepp, Anna Schytte Sigaard, Lisbeth Løvbak Berg og Kristiane Rabben

Innen 2025 skal tekstiler ut av restavfallet i Norge, som i resten av EU og EØS-området. Derfor haster det med kunnskap om hva tekstilavfallet består av og hvor det i dag havner. I prosjektet Wasted Textile har Mepex AS og SIFO gjennomført plukkanalyser av kasserte og donerte tekstiler. Rapport om dette kommer først i 2023, men foreløpige resultater viser at plukkanalyser er egnet for å gi kunnskaper om tekstilene og kan være nyttige i det viktige arbeidet som må gjøres for å redusere miljøbelastninger fra tekstilforbruket.

Kasserte tekstiler

Høsten 2021 og våren 2022 ble det gjennomført plukkanalyser i Vestfold, Viken, Romerike og Oslo fra tre strømmer med innhold av kasserte tekstiler: restavfall fra husholdningen, det de fleste kaller søppel eller boss, restavfall levert til kontainer for brennbart restavfall på gjenvinningsstasjon og donerte tekstiler til UFF og Fretex. Tekstilene ble sortert etter type, fiberinnhold og tilstand, og deretter veid og telt.

Wasted Textiles, er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond og handler om å redusere mengden fossile tekstiler og utnytte tekstilavfall bedre. Fordi vi i dag vet lite om hvor mye og hva slags tekstiler som blir kastet både i Norge og i andre land, har vi utviklet nye metoder. Bedre oversikt er nødvendig for å planlegge både for gjenbruk og gjenvinning av tekstilene. Metoden kan brukes i utvikling av virkemidler slik som utvidet produsentansvar (EPR), slik vi tidligere har vist i denne  kronikken (

Gode forslag til produsentansvar er viktige nå som regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe for å få på plass dette for tekstil i Norge (

Tekstilene omfatter både avfall og det som på ulike måter gis til gjenbruk og derfor kaller vi det «kasserte tekstiler».

Vi sorterte totalt 3745 kg kasserte tekstiler fordelt slikt: 2181 kg hentet ut av restavfallskontainer ved tre ulike gjenvinningsstasjoner, 1182 kg donerte tekstiler og 382 kg husholdningsavfall (søppel). Tekstiler fra husholdningsavfallet er kraftig underrepresentert i analysene så langt. Derfor er tallene vi legger frem her vektet. Det er planlagt flere plukkanalyser av husholdningsavfall høsten 2022. Størstedelen av de utsorterte tekstilene var “Klær og tilbehør”. Den neststørste kategorien var “Tekstil – ikke klær”, som består av bæreprodukter, tekstiler til hjem og interiør, leker, hygienetekstiler, oppbevaring/emballasje og utstyr.

Mye klær og mest til barn

I den største kategorien «Klær og tilbehør» fant vi mest barneklær – hele 332 kg, nesten 18% av klærne. Det meste kom fra tekstiltårnene og var donert til UFF og Fretex med tanke på gjenbruk, men hele 126 kg var kastet i restavfallet enten i hjemmet eller på gjenvinningsstasjon. De andre store kategoriene var underdeler (bukser, shorts, skjørt), tynne overdeler (t-skjorter, topper) og tykke overdeler (gensere, cardigans). Igjen var mesteparten donert til UFF og Fretex, men nesten halvparten av de tynne overdelene og en tredjedel av de tykke overdelene og underdelene var blitt kastet og ville i dag endt opp i forbrenning. Andelen sko var størst i tekstilstrømmen fra restavfall på gjenvinningsstasjon. Hele 75% av alle skoene kom derifra.

65% av de kasserte tekstilene er helt eller delvis plast

Disse tallen er basert på merkingen av tekstilene. Senere vil vi undersøke om merkingen stemmer ved å bruke en fiberskanner. Det er mulig at tallene da blir noe oppjustert fordi tidligere studier av fibermerking har vist systematisk feilmerking med mer naturfiber enn plaggene har (

Det var ikke store forskjeller i fiberinnhold mellom klær og andre tekstiler. Litt under halvparten av alle fibrene var syntetiske, rundt 5% var ull og ca. halvparten var andre, naturlige fibre. I dagens globale tekstilproduksjon er to tredjedeler (69%) av alle materialer som brukes til tekstiler syntetiske og under 1% ull. (se Changing Markets Foundation). Vi vet ikke nøyaktig hvordan norsk klesforbruk ser ut, men forventer mer ull enn globale gjennomsnitt. De kasserte tekstilene viser ikke sammensettingen av forbruket i dag, fordi mye av tekstilene er produsert for flere år siden da andelen av syntetiske materialer var mindre. Derfor er det sannsynlig at det syntetiske innholdet på tekstiler som går ut av bruk øke raskt de neste årene. I våre analyser var det bare 35% av tekstilene som ikke delvis var laget av plast (syntetiske tekstiler).

Mye bruksverdi igjen i klærne som kastes

Tekstilene fra gjenvinningsstasjon og tekstiltårn ble vurdert etter tilstand ut ifra om tekstilene var ødelagte eller ikke før de ble kastet. Mest brukbart er det i tekstiltårnene, men likevel ble bare rundt en tredjedel fra gjenvinningsstasjonene og litt over en femtedel fra tekstiltårnene ble vurdert som ødelagt. Det betyr ikke nødvendigvis at tekstilene har en gjenbruksverdi. Det må finnes noen som har ønsker om å bruke tekstilene for at de kan komme i bruk på nytt. For eksempel kan en jakke være hel og fin, men hvis den har påtrykt logo fra en bedrift, sportsklubb eller navn på tidligere eier så kan det være vanskeligere å finne noen som ønsker å bruke den. Vi vurderte ikke om de ødelagte tekstilene kunne fikses. Hvis for eksempel en glidelås var ødelagt i en bukse så ble buksen vurdert som ødelagt. Hvis en genser hadde en stor flekk så ble den også vurdert som ødelagt. Dermed kan flere av tekstilene som ble vurdert som ødelagte potensielt være fortsatt brukbare med enkel reparasjon eller vask og flekkfjerning.

Klær og tilbehør er mindre ødelagt enn andre tekstiler. I kategorien med tekstiler som ikke er klær er det ganske jevnt blant underkategoriene, litt over en tredjedel er ødelagt. Blant Klærne derimot er det større forskjeller. Sokker er oftest ødelagte mens “Tilbehør og Sport, fritid og arbeid” ligger på rundt en tredjedel ødelagt og resten har under en fjerdedel ødelagt. Dette har sammenheng med hvordan klær anskaffes. Sokker kjøpes oftere når det er tomt i skuffen, mens mye annet anskaffes fordi man har lyst på noe nytt og ikke fordi noe er slitt eller mangler.

Disse resultatene er foreløpige. Flere detaljer og sikrere tall vil komme i 2023. Vi ønsker også å gjennomføre flere analyser for å fange opp geografiske og sesongavhengige variasjoner bedre, samt sjekke fibermerkingen mot fiberinnhold.  Vi mener plukkanalyser av kasserte tekstiler er viktige i oppbygging av kunnskap og politikk rund klær og andre tekstiler for å få ned miljøbelastninger og ønsker samarbeid med alle som kan bidra til at flere analyser kan gjennomføres.