Ingun og Tone holder foredraget «Alt kan repareres» lørdag 17. september i Kommandantgårdens Parolesal.
«Forfatterne bak bøkene Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks – klær med ni liv, snakker om det siste: Hvordan gi klærne våre ni liv. Synlig reparasjon tar av, fikselaug popper opp som paddehatter og stoppesoppen er årets ‘må ha’. Forbrukere har fått nok av den globale moteindustriens eierskap til vår selvfølelse og garderobene våre møtes nå av en tsunami av nye ideer for hvordan vi skal ta tilbake makten over klærne. I sentrum står kunnskap, kreativitet og gleden over nye muligheter for samvær, deling, fiksing, håndverk, bytting og ikke minst et liv utenfor det som defineres som marked. Hvordan kan en fremtid se ut som tar tilbake det vi før tok for gitt: At klær og tekstiler skulle vare og var noe vi var glade i og stolte av?»
For første gang deltar klesforskningen på Arendalsuka og vi gleder oss over at tekstil endelig løftes opp i politikken.
Ingun vil delta på flere arrangementer, blant annet sammen med våre prosjektpartnere i NF&TA, og funn fra Wasted Textiles prosjektet vil også bli presentert:
Running in tandem with the conference will be a market hall offering yarns, knitted accessories, knitting kits, hand-dyed yarns, and knitting sundries.
All are welcome!
Ingun, Tone and Hanne will be speaking on Day 1:
14.15 – 15.30 Panel 3: Wool, Landscape and Sustainability
100% Wool – PLEED’s Campaign for the Reappraisal of Local Wool (Gieneke Arnolli and Johanna Van Benthem, Pleed)
Knitting a New Future: Patterns and design embracing nature, indigenous breeds and artisanal processed yarns (Tone Skårdal Tobiasson – Journalist and Author; Ingun Grimstad Klepp – Oslo Metropolitan University; and Hanne Torjusen)
‘Irish wool’s too hard’?: The influence of place-based knitting cultures on sheep rearing and wool production in Ireland and Shetland (Siun Carden, Research Fellow, University of the Highlands and Islands)
Running in tandem with the conference will be a market hall offering yarns, knitted accessories, knitting kits, hand-dyed yarns, and knitting sundries.
All are welcome!
Ingun, Tone and Hanne will be speaking on Day 1:
14.15 – 15.30 Panel 3: Wool, Landscape and Sustainability
100% Wool – PLEED’s Campaign for the Reappraisal of Local Wool (Gieneke Arnolli and Johanna Van Benthem, Pleed)
Knitting a New Future: Patterns and design embracing nature, indigenous breeds and artisanal processed yarns (Tone Skårdal Tobiasson – Journalist and Author; Ingun Grimstad Klepp – Oslo Metropolitan University; and Hanne Torjusen)
‘Irish wool’s too hard’?: The influence of place-based knitting cultures on sheep rearing and wool production in Ireland and Shetland (Siun Carden, Research Fellow, University of the Highlands and Islands)
Ingvild og Lisbeth besøkte Polen siste uka i juni. Målet for turen var formidlign av kunnskap og i løpet av den holdt de tre workshopper/seminarer.
Ved Universitetet i Bielsko-Biala deltok lærere og pedagogikkstudenter på en workshop om å undervise om ull til barn, med vekt på det kreative og også det kulturelle potensialet i å lære om og bruke ull. Gjennom en kortforelesning ble de introdusert til hvordan forskjellige aktører i Norge arbeider med ull og barn, og de arbeidet praktisk med toving, karding og håndspinning.
På universitet hold de også seminaret “How can wool replace plastic?”, som diskuterte fordeler og hindringer i forhold til dette, basert på SIFOs rapporter om ullprodukter publisert i fjor. Selbu Spinneri bole brukt som et eksempel for å vise hvordan lokal ull kommer inn i bildet i denne konteksten og understreke ullens fordeler i forhold til plast i å bevare kulturarv, skape en sirkulær (bio)økonomi og nedvekst.
Toving med lærere og lærerstudenter.
Den siste workshopped handled om ullsortering og ble ledet av Ingvild i Marias lokaler i Koniakow. Her deltok 20 personer, både sauebønder og andre lokale folk og akademikere. Sorteringen viste et story spenn i ullkvaliteten, fra tynne lange fibre til grøvre fibre, men også at gjennom sortering vil mulighetene for å lage forskjellige produkter av ulla øke, inkludert mykere garn til sokker og ullgensere.
Ullsortering med bønder og lokal interesserte i Koniakow
I tillegg besøkte de lokale museer i og rundt Koniakow og så melking av sauene, og fikk gjennom dette større insikt i det kulturarven som gjetertradisjonen er med på å holder i live i det Polske høylandet. (For ikke å snakke om all den deilige osten som blir laget av melka!)
Museum om en lokal maler som dokumenterte den tradisjonelle levemåtenMuseumsguide viser tradijsonelle instrument som var en viktig del av kulturen.
Ingun deltok på innspillsmøte om tekstiler og bærekraftig tekstilindustri hos Klima- og miljødepartementet sammen med tekstilbransjen og andre fredag 10.juni.
I etterkant av møtet var det mulig å sende inn innspill for veien videre, under kan dere lese innspillet Ingun sendte inn på vegne av klesforskerne på SIFO.
Foto: Tone Skårdal Tobiasson
Innspill tekstiler
Vi takker for invitasjonen og for et hyggelig møte med mange gode innspill fredag 10.juni.
Klima og miljødepartementet spør om hvordan tekstilsektoren kan redusere sitt negative avtrykk på miljøet. SIFO går ut ifra at «sektoren» består av næringsliv, NGOer, forbrukere og oss forskere. De generelle kommentarer til EUs tekstilstrategi har vi levert[1]. Vi utviklet også i 2015 et forslag til strategi for bærekraftige tekstiler i Norden som fortsatt er delvis aktuell[2].
Vårt utgangspunkt er at mindre miljøbelastning oppnås ved at færre produkter blir produsert, og for Norge betyr det færre produkter importert til landet, samt mindre bruk av miljøgifter og plast i tekstiler.
Vi oppfatter myndighetenes rolle som å regulere sektoren slik at næringsliv, forbrukere og forskning bidrar til dette målet. Vi vil derfor si noe om mulige «politiske grep» rettet mot forbruk, næringsliv og forskning/utvikling.
Et overordnet politisk grep fra myndigheter kan være å inkludere tekstiler i reguleringer der de naturlig hører hjemme. Når det arbeides med plast, bør det omfatte tekstiler av plast (syntetiske tekstiler), på samme måte som regler rundt GMO også bør omfatte tekstiler. Tekstil er ikke ett materiale, men består av materialer fra jordbruk, husdyrhold, fossile materialer og er nesten alltid tilsatt kjemikalier. Det er dermed viktig at tekstilene ikke ekskluderes når disse materialene diskuteres og reguleres.
FORBRUK
For at forbrukere skal kunne redusere sine innkjøp og bidra til mindre klesvask og riktigere stell av klær og andre tekstiler trenger de kunnskap og informasjon. Dette gjelder både offentlig innkjøp og private forbruk.
Forbrukerrettigheter: Mye kan gjøres gjennom å oppdatere forbrukerrettigheter og få de regler vi i dag har til å fungere bedre. Reklamasjonsretten bør oppdateres, differensieres og skjerpes. Mange typer tekstiler bør vare vesentlig lenger enn 2 år. Det bør også utvikles klarere beskrivelse av hva som er «vanlig bruk», og lages praktiske beskrivelser av hvordan dette gjenkjennes. Forskrift om fibermerking må oppdateres og tilpasses dagens krav til informasjon, arbeid innen dette er i igangsatt i EU og vil selvsagt senere bli samkjørt med produktpass. Det bør så fort som mulig innføres krav om at klær som selges skal merkes med produksjonsår.
Arbeidet mot grønnvasking må intensiveres. Det arbeidet Forbrukertilsynet nå har gjort er dermed svært gunstig[3]. Her har Norge posisjonert seg som en initiativtaker for å stoppe grønnvaskingen. Når denne beslutningen har fått så mye internasjonal oppmerksomhet er det fordi avgjørelsen som er tatt betyr at både HIGG MSI og PEF (Product Environmental Footprint) (slik den er utformet per i dag) vil være i strid med norske regler for markedsføring. Det er med andre ord et viktig skritt i arbeidet med å stoppe grønnvaskingen av fossile materialer som store deler av næringen og PEF driver med. Se Kassatly & Baumann-Pauly (2022)[4] og den nye rapporten til Make the Label Count[5]. Generelt er det svært viktig nå å styrke Forbrukertilsynets arbeid, og at KLD bruker sin innflytelse for å sikre at PEF enten vesentlig forbedres eller stoppes. Det siste vi trenger er at myndigheter grønnvasker grønnvaskingen.
Arbeidet med miljørettledning av offentlig innkjøp av tekstiler har strandet flere ganger. Det burde heller oppdateres og intensiveres. Det er viktig at det omfatter en helhetlig forståelse for at ingen tekstiler er «bærekraftige», men at det er bærekraftig å kjøpe det en virkelig trenger, vedlikeholde det godt, og ha gode rutiner for samarbeide mellom eier, bruker, innkjøper, produsent, vaskeri, reparatør og andre aktører. Det er også viktig å få til ordninger som promoterer samarbeid og produksjon lokalt, både av hensyn til miljø og beredskap.
Kunnskap om miljø må inn i skoleverket på alle nivåer. Den bør bygges opp gjennom mest mulig praktiske fag, og ikke bare teori. Det trengs mer kunnskap om materialer, prosesser, tekstile teknikker, kvalitet, markedsføring, grønnvasking, reparasjon, hjemmeproduksjon, vask, stell og vedlikehold for å gjøre befolkningen i stand til et mer bærekraftig forbruk av tekstiler.
Denne kunnskapen må bygge på og suppleres med stadige oppdateringer fra forskning og undersøkelser av produktene på markedet. Det trengs med andre ord folkeopplysning. Dette kan gjerne gjøres i form av et opplysningskontor, men kan ikke driftes av næringslivet på grunn av lav legitimitet og kunnskap, i tillegg til at koblingen mellom «bukken og havresekken» generelt bør unngås. Et samarbeid om et kunnskapssenter rettet mot både forbruk og næringsliv, derimot, kan være en god idé.
Frem til 2013 hadde SIFO en slik rolle gjennom driften av laboratoriet[6] som bidro til kunnskap om og tester av tekstiler til etater som Forsvaret og til myndigheter, inkludert merkeordninger samt media, næringsliv og forbruker. Vi mener fortsatt det var galt å legge ned laboratoriet og dermed ikke lenger ha kapasitet i Norge til å sammenligne produkter på markedet eller bidra til kontroll og forskning. Kunnskap om produkter blir stadig viktigere når miljøkrav og kontroll med grønnvasking skjerpes.
NÆRING
Mange gode forslag til regulering rettet mot næringslivet har kommet fra de andre aktørene. Vi vil legge vekt på at reguleringen må omfatte og ramme det som vokser raskest: direkte import til forbrukere gjennom internasjonale nettforhandlere som Shein og Amazon. Vi vil også legge vekt på at det er viktig å komme i gang fort med en eller annen form for utvidet produktansvar (EPR) /miljøavgift, enten på alle tekstiler eller bruken av syntetiske materialer, før en mer målrettet regulering kommer på plass.
Vi har utviklet et forslag til EPR kalt målrettet produsentansvar[7] for å utvikle ordningen slik at de som forurenser mest, må betale mest. Det er også mulig å oppnå dette gjennom en differensiering som går på mengden som importeres, jo større volumer, jo høyere pris per produkt.
Lokal produksjon med nye former for samarbeid mellom produsenter og forbrukere, og vektlegging av kvalitet, kultur, historie og gode produkter har vært viktig innen mat. Vi mener det er på høy tid at lokale klær får økt oppmerksomhet. Dette vil styrke tekstilindustrien i Norge, aktivere husflid/håndverk og småprodusenter samt hjemmeproduksjon. Lokal produksjon kan bidra til å heve kunnskap, vise mangfold og alternativer til global masseproduksjon. Norge står her i en særstilling på grunn av relativt sett større hjemmeproduksjon og en mer intakt verdikjede for vår hjemlige fiber ull enn mange andre land. Produksjon i Norge er viktig i oppbygging av resirkuleringsindustri og for beredskap. Ny teknologi, særlig innen strikking, gjør det enklere å få til lønnsomme bedrifter, og vi ser en raskt stigende interesse for norskprodusert garn. Verdikjeden for ull i Norge er preget av godt samarbeid, solide bedrifter og fremgang. Det er på høy tid å snu virkemiddelapparatet bort fra utflagging og sikre merkeordninger for lokale tekstilprodukter, slik mat har hatt lenge[8].
FORSKNING
Forskningens rolle i samfunnet er å fremskaffe kunnskap. Som forskere på klær og miljø opplever vi at denne kunnskapen ofte ikke brukes, og at påstander, argumenter og politiske virkemidler ikke bygger på den kunnskapen vi har, eller tar høyde for hva som mangler[9].
Flere av de sentrale argumentene i diskusjonen om klær og miljø bygger på antagelser som ikke støttes av forskning, slik som:
At lengre levetid på produkter (sterkere, mer reparasjon, flere brukere, osv.) direkte fører til at færre produkter blir produsert eller konsumert.
At mer kjøp av brukte klær gir mindre kjøp av nye.
At færre produkter kjøpt direkte bidrar til at færre produkter blir produsert.
Ingen av disse påstandene er dokumentert. Kunnskapen vi har om forbruk av klær tilsier at folk i Norge kjøper nye klær selv om klærne «varer» lenge og skapet er fullt. De som kjøper mest brukt kjøper også mest nytt[10] og produsentene produserer svært mye mer enn det som selges.
I EUs arbeid med tekstilstrategien, og særlig PEF, står opplysning av forbrukere sentralt. Dette forutsetter at forbrukere skal bidra gjennom å velge de minst miljøbelastende produktene. Det er flere problemer med dette argumentet, men viktigst er at det ikke finnes slik kunnskap. Vi har ikke livssyklusanalyser for klær og tekstiler egnet for en sammenligning av hva som er best eller verst av ulike tekstilfiber. Dette er kjernen i Forbrukertilsynets kritikk av bruken av HIGG i markedsføring, og et av hovedpoengene i vår kritikk av PEF.
Vi ønsker KLD lykke til med arbeidet med tekstiler og miljø. Det haster med å få på plass regulering som sikrer at veksten i miljøbelastning fra sektoren stoppes og snus. Vi bidrar mer enn gjerne med vår kunnskap.
Beste hilsen, Ingun Grimstad Klepp, På vegne av klesforskerne ved SIFO
[2]I. G. Klepp, K. Laitala, M. Schragger, A. Follér, E. Paulander, T. S. Tobiasson, et al. Mapping sustainable textile initiatives and a potential roadmap for a Nordic actionplan. Institution: Nordic Council of Ministers. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:840812/FULLTEXT01.pdf
Ny rapport som Ingun og Kirsi har bidratt til peker på viktige fallgruver ved EUs PEF-metodologi hvor den ikke er i samsvar med EUs miljøpolitikk ellers og som kan gi katastrofale konsekvenser for miljøet. Her er de viktigste funnene:
Key whitepaper findings:
Issue #1: The PEF system does not currently take into account microplastics
Omitting microplastics as an indicator effectively assigns zero impacts to this form of emissions, which risks unintentionally guiding consumers towards plastic products and fibres.
Therefore, the system does not align with the CEAP, The Strategy for Plastics in a Circular Economy, the Strategy for Sustainable and Circular Textiles or the EU Strategy for Textiles Roadmap
The white paper proposes an ‘inventory-level’ indicator – this is a simple summation of modelled microplastic emissions across the life cycle
Issue #2: The PEF system does not currently include plastic waste
The increase in consumption of synthetic fibres has been accompanied by an increase in the mass of plastic waste originating from the textile supply chain
The absence of plastic waste in the PEF methodology therefore has the potential to contribute to an inequitable comparison of natural and synthetic fibres
Therefore, the system does not align with the CEAP or the Packaging Directive
The white paper recommends the PEF system should include plastic waste as an indicator
Issue #3: The PEF system does not currently take into account renewability or biodegradability
The current methodology does not take into consideration the renewability or biodegradability of fibres. This means that synthetic fibres, which are made from non-renewable resources and disposed of in landfill, may be scored as more sustainable than natural or recycled fibres
Therefore, the system does not align with the CEAP or the Bioeconomy Strategy
The whitepaper proposes introducing circularity indicators such as the Material Circularity Indicator (MCI) into PEF
Hybrid event, 8th June 2022, 17:30-19:30 CET Online and at Sentralen, Oslo
How can we bring the local alternatives to the forefront of the sustainability debate and in policy?
We have important decisions ahead to ensure a just transition to more sustainable ways of living. The new book “Local, slow and sustainable fashion: wool as a fabric for change” from the clothing research group at Consumption Research Norway SIFO, uses “wool as a lens through which to see important aspects of the contemporary world: corporate capitalism, consumerism, standardisation and their opposites: localised crafts and practices, quality of life, sustainability” (Professor Thomas Hylland Eriksen).
The clothing research group’s (world-renowned) wool research sits within the institute’s important research areas of local consumption and sustainability.
17:30: Welcome by Eivind Jacobsen, Institute Director at SIFO
17:35: The editors, Prof. Ingun Grimstad Klepp and Tone Skårdal Tobiasson introduce the book and the authors
17:40: Perspectives from authors and readers of the book, led by the editors:
Prof. Kate Fletcher, Centre for Sustainable Fashion, London College of Fashion, UK Rebecca Burgess, M.Ed.,Executive Director of Fibershed, California Gunnar Vittersø, Senior researcher at SIFO and the Amazing Grazing Project Dr. Lorrie Miller, University of British Colombia, Canada Elisabeth Stray Pedersen, Designer and owner, ESP Maria Ehrnström-Fuentes, Associate Professor, Hanken School of Economics, Finland Dr. Tone Smith, Member of Advisory board, Rethinking Economics Norway; Editor, Degrowth Norway Gisle Mariani Mardal, Head of development, Norwegian Fashion & Textile Agenda, Oslo, Norway
18:55- 19:30: Streaming ends – in-person discussions and mingling
Vi er stolte og glade for at vårt forslag kalt «Målrettet produsentansvar» er tatt inn i partiprogrammet til Miljøpartiet de grønne. Kortere veg fra forskning til politikk skal man lete lenge etter!
Målrettet produsentansvar er et ektefødt barn av SIFO-prosjektene Wasted Textiles og CHANGE. Vårt forslag er inspirert av arbeidet med plukkanlyser av avfall og sortering av donerte tekstiler og tar tak i tekstilens brukstid og hva det vil koste å holde dem i bruk. Arbeidet med utvikling av plukkalysene er beskrevet i Aftenposten (aftenposten.no) – og saken om MDG er illustrert med Lan Marie Berg på besøk hos FRETEX (mdg.no).
Vi trenger å bygge opp kunnskap for å få til god regulering, men også ta i bruk den kunnskapen som faktisk finnes! Det haster med å komme i gang med mer en prat og gode intensjoner. Forslaget vil diskuteres videre på frokostseminar 19. mai, og forhåpentligvis også i mange andre fora.
Når 9-åringen Lucy går inn i klesskapet i Narnia-bøkene finner hun et snødekt landskap og en fantastisk, men litt skummel verden. Storesøsknene tror henne først ikke når hun forteller om hva hun har oppdaget, men blir overbevist og blir med henne inn. I garderobene vi i BELONG titter inn i finner vi ikke snakkende løver eller onde hekser, men vi finner mye annet spennende. Garderoben blir et utgangspunkt for å få kunnskap om barns liv og hverdag.
Garderobestudier er en forskningsmetode som er SIFO har bidratt sterkt til å utvikle. Hovedformålet er å lære mer om klesforbruk. Metoden brukes nå innenfor flere fag over hele verden. Klespraksis, den måten klær brukes, anskaffes, settes sammen, vaskes, oppbevares og forkastes er daglige praksiser som ofte tas for gitt, og som kan være vanskelige å sette ord på. Ved å ha klærne og alt det andre som er involvert, slik som der klærne oppbevares og stelles i nærheten under intervjuet, kan den som intervjues bli minnet om følelser, erfaringer eller praksiser de kanskje ikke ville husket ellers. Intervjuene handler om et og et plagg og dets historie og hvordan det brukes. Dermed kan vi som forskere senere analysere ulikheter mellom plagg – og ikke bare mellom informanter.
credit: pexels | cottonbro
En 12-årings garderobe er selvsagt annerledes enn en voksens. Barn vokser, klesnormer for barn er ulike enn for voksne, og de anledningene de bruker klær er også andre. Også oppbevaringen kan være annerledes, kanskje mamma låner litt skapplass, kanskje den deles med søsken eller kanskje klærne i hovedsak befinner seg et helt annet sted (som for eksempel gulvet). En 12-årings garderobe kan romme klær for ulike anledninger: skole, sport, nissefest, julaften eller id-feiring. Den kan inneholde klær som er for små, eller for store, som klør eller som er blitt for barnslige. Det kan være klær som er arvet, eller klær som er lånt med eller uten tillatelse fra andre i familien. Hva kan vi lære av å se på disse klærne, og hvorfor gjør vi det i BELONG-prosjektet?
credit: pexels | ketut subiyanto
Klær er viktig for alles selvrespekt og trygghet, og vi er avhengige av dem for å ta del i samfunnet. Klær og utstyr har stor betydning for tilhørighet i barndommen – både i skolehverdagen, på fritiden og i fritidsaktiviteter. Det kan være om konkrete krav til riktige klær og utstyr av praktiske årsaker, som varme klær for skolens utedag om vinteren. Riktig utstyr kan dreie seg både om praktiske og prestasjonsfremmende forhold eller om å ha «riktig» sekk eller jakke. Gode fotballsko kan derfor være viktig både for å skåre mål, og ikke være «bak mål». Garderobestudier bidrar til mer kunnskap om denne bruken – og ved å ta høyde for klærnes materialitet kan vi se klær i et stadig skiftende lys der vi ser sammenhengen mellom praktiske og fysiske og sosiale sider av klærne, eller nyhetsverdi og mote om du vil.
credit: pexels | public domain pictures
På samme måte som tiden står stille i virkeligheten mens Lucy og søsknene er i Narnia, kan også 12-åringens garderobe fungere som en døråpner og øyeblikksbilde av livet slik det for barnet akkurat i det vi møter han eller henne. Forhåpninger, bekymringer og tanker om hvordan det blir på ungdomsskolen, eller barnets forhandlinger med venner og foreldre om klærne og skoene «passer» både funksjonelt og sosialt.
credit: pexels | ketut subiyanto
Gjennom å lære mer om barns hverdagspraksiser og klær kan vi også lære mer hvordan de opplever å høre til og passe inn, og om det er noe som gjør at de ikke opplever dette. Hva er klærnes rolle i det som virkelig er skummelt: å ikke føle man har venner og får være «med».
Katarzyna Kobiela-Mendrek, Marcin Bączek, Jan Broda, Monika Rom, Ingvild Espelien and Ingun Klepp
Abstract
Wool of mountain sheep, treated nowadays as a waste or troublesome byproduct of sheep husbandry, was used for the production of sound-absorbing materials. Felts of two different thicknesses were produced from loose fibres. Additionally, two types of yarn,ring-spun and core rug, were obtained. The yarns were used for the production of tufted fabric with cut and loop piles. During the examinations, basic parameters of the obtained materials were determined. Then, according to standard procedure with the use of impedance tube, the sound absorption coefficient was measured, and the noise reduction coefficient (NRC) was calculated. It was revealed that felt produced from coarse wool exhibits high porosity, and its sound-absorbing capacity is strongly related to the felt thickness. For thicker felt the NRC achieved0.4, which is comparable with the NRC of commercial ceiling tiles. It was shown that the crucial parameter influencing the sound absorption of the tufted fabrics was the pile height. For both types of yarns, when the height of the pile was increased from 12 to 16 mm, the NRC increased from 0.4 to 0.42. The manufactured materials made from local wool possess good absorption capacity, similar to commercial products usually made from more expensive wool types. The materials look nice and can be used for noise reduction as inner acoustic screens, panels, or carpets.
