Ingun deltok på innspillsmøte om tekstiler og bærekraftig tekstilindustri hos Klima- og miljødepartementet sammen med tekstilbransjen og andre fredag 10.juni.

I etterkant av møtet var det mulig å sende inn innspill for veien videre, under kan dere lese innspillet Ingun sendte inn på vegne av klesforskerne på SIFO.

Innspill tekstiler

Vi takker for invitasjonen og for et hyggelig møte med mange gode innspill fredag 10.juni.

Klima og miljødepartementet spør om hvordan tekstilsektoren kan redusere sitt negative avtrykk på miljøet. SIFO går ut ifra at «sektoren» består av næringsliv, NGOer, forbrukere og oss forskere. De generelle kommentarer til EUs tekstilstrategi har vi levert[1]. Vi utviklet også i 2015 et forslag til strategi for bærekraftige tekstiler i Norden som fortsatt er delvis aktuell[2].

Vårt utgangspunkt er at mindre miljøbelastning oppnås ved at færre produkter blir produsert, og for Norge betyr det færre produkter importert til landet, samt mindre bruk av miljøgifter og plast i tekstiler.

Vi oppfatter myndighetenes rolle som å regulere sektoren slik at næringsliv, forbrukere og forskning bidrar til dette målet. Vi vil derfor si noe om mulige «politiske grep» rettet mot forbruk, næringsliv og forskning/utvikling.

Et overordnet politisk grep fra myndigheter kan være å inkludere tekstiler i reguleringer der de naturlig hører hjemme. Når det arbeides med plast, bør det omfatte tekstiler av plast (syntetiske tekstiler), på samme måte som regler rundt GMO også bør omfatte tekstiler. Tekstil er ikke ett materiale, men består av materialer fra jordbruk, husdyrhold, fossile materialer og er nesten alltid tilsatt kjemikalier. Det er dermed viktig at tekstilene ikke ekskluderes når disse materialene diskuteres og reguleres.

FORBRUK

For at forbrukere skal kunne redusere sine innkjøp og bidra til mindre klesvask og riktigere stell av klær og andre tekstiler trenger de kunnskap og informasjon. Dette gjelder både offentlig innkjøp og private forbruk. 

Forbrukerrettigheter: Mye kan gjøres gjennom å oppdatere forbrukerrettigheter og få de regler vi i dag har til å fungere bedre. Reklamasjonsretten bør oppdateres, differensieres og skjerpes. Mange typer tekstiler bør vare vesentlig lenger enn 2 år. Det bør også utvikles klarere beskrivelse av hva som er «vanlig bruk», og lages praktiske beskrivelser av hvordan dette gjenkjennes. Forskrift om fibermerking må oppdateres og tilpasses dagens krav til informasjon, arbeid innen dette er i igangsatt i EU og vil selvsagt senere bli samkjørt med produktpass. Det bør så fort som mulig innføres krav om at klær som selges skal merkes med produksjonsår. 

Arbeidet mot grønnvasking må intensiveres. Det arbeidet Forbrukertilsynet nå har gjort er dermed svært gunstig[3]. Her har Norge posisjonert seg som en initiativtaker for å stoppe grønnvaskingen. Når denne beslutningen har fått så mye internasjonal oppmerksomhet er det fordi avgjørelsen som er tatt betyr at både HIGG MSI og PEF (Product Environmental Footprint) (slik den er utformet per i dag) vil være i strid med norske regler for markedsføring. Det er med andre ord et viktig skritt i arbeidet med å stoppe grønnvaskingen av fossile materialer som store deler av næringen og PEF driver med. Se Kassatly & Baumann-Pauly (2022)[4] og den nye rapporten til Make the Label Count[5]. Generelt er det svært viktig nå å styrke Forbrukertilsynets arbeid, og at KLD bruker sin innflytelse for å sikre at PEF enten vesentlig forbedres eller stoppes. Det siste vi trenger er at myndigheter grønnvasker grønnvaskingen.

Arbeidet med miljørettledning av offentlig innkjøp av tekstiler har strandet flere ganger. Det burde heller oppdateres og intensiveres. Det er viktig at det omfatter en helhetlig forståelse for at ingen tekstiler er «bærekraftige», men at det er bærekraftig å kjøpe det en virkelig trenger, vedlikeholde det godt, og ha gode rutiner for samarbeide mellom eier, bruker, innkjøper, produsent, vaskeri, reparatør og andre aktører. Det er også viktig å få til ordninger som promoterer samarbeid og produksjon lokalt, både av hensyn til miljø og beredskap.

Kunnskap om miljø må inn i skoleverket på alle nivåer. Den bør bygges opp gjennom mest mulig praktiske fag, og ikke bare teori. Det trengs mer kunnskap om materialer, prosesser, tekstile teknikker, kvalitet, markedsføring, grønnvasking, reparasjon, hjemmeproduksjon, vask, stell og vedlikehold for å gjøre befolkningen i stand til et mer bærekraftig forbruk av tekstiler.

Denne kunnskapen må bygge på og suppleres med stadige oppdateringer fra forskning og undersøkelser av produktene på markedet. Det trengs med andre ord folkeopplysning. Dette kan gjerne gjøres i form av et opplysningskontor, men kan ikke driftes av næringslivet på grunn av lav legitimitet og kunnskap, i tillegg til at koblingen mellom «bukken og havresekken» generelt bør unngås. Et samarbeid om et kunnskapssenter rettet mot både forbruk og næringsliv, derimot, kan være en god idé.

Frem til 2013 hadde SIFO en slik rolle gjennom driften av laboratoriet[6] som bidro til kunnskap om og tester av tekstiler til etater som Forsvaret og til myndigheter, inkludert merkeordninger samt media, næringsliv og forbruker. Vi mener fortsatt det var galt å legge ned laboratoriet og dermed ikke lenger ha kapasitet i Norge til å sammenligne produkter på markedet eller bidra til kontroll og forskning. Kunnskap om produkter blir stadig viktigere når miljøkrav og kontroll med grønnvasking skjerpes.

NÆRING

Mange gode forslag til regulering rettet mot næringslivet har kommet fra de andre aktørene. Vi vil legge vekt på at reguleringen må omfatte og ramme det som vokser raskest: direkte import til forbrukere gjennom internasjonale nettforhandlere som Shein og Amazon. Vi vil også legge vekt på at det er viktig å komme i gang fort med en eller annen form for utvidet produktansvar (EPR) /miljøavgift, enten på alle tekstiler eller bruken av syntetiske materialer, før en mer målrettet regulering kommer på plass.

Vi har utviklet et forslag til EPR kalt målrettet produsentansvar[7] for å utvikle ordningen slik at de som forurenser mest, må betale mest. Det er også mulig å oppnå dette gjennom en differensiering som går på mengden som importeres, jo større volumer, jo høyere pris per produkt.

Lokal produksjon med nye former for samarbeid mellom produsenter og forbrukere, og vektlegging av kvalitet, kultur, historie og gode produkter har vært viktig innen mat. Vi mener det er på høy tid at lokale klær får økt oppmerksomhet. Dette vil styrke tekstilindustrien i Norge, aktivere husflid/håndverk og småprodusenter samt hjemmeproduksjon. Lokal produksjon kan bidra til å heve kunnskap, vise mangfold og alternativer til global masseproduksjon. Norge står her i en særstilling på grunn av relativt sett større hjemmeproduksjon og en mer intakt verdikjede for vår hjemlige fiber ull enn mange andre land. Produksjon i Norge er viktig i oppbygging av resirkuleringsindustri og for beredskap. Ny teknologi, særlig innen strikking, gjør det enklere å få til lønnsomme bedrifter, og vi ser en raskt stigende interesse for norskprodusert garn. Verdikjeden for ull i Norge er preget av godt samarbeid, solide bedrifter og fremgang. Det er på høy tid å snu virkemiddelapparatet bort fra utflagging og sikre merkeordninger for lokale tekstilprodukter, slik mat har hatt lenge[8].

FORSKNING

Forskningens rolle i samfunnet er å fremskaffe kunnskap. Som forskere på klær og miljø opplever vi at denne kunnskapen ofte ikke brukes, og at påstander, argumenter og politiske virkemidler ikke bygger på den kunnskapen vi har, eller tar høyde for hva som mangler[9].

Flere av de sentrale argumentene i diskusjonen om klær og miljø bygger på antagelser som ikke støttes av forskning, slik som:

1. At lengre levetid på produkter (sterkere, mer reparasjon, flere brukere, osv.) direkte fører til at færre produkter blir produsert eller konsumert.
2. At mer kjøp av brukte klær gir mindre kjøp av nye.
3. At færre produkter kjøpt direkte bidrar til at færre produkter blir produsert.

Ingen av disse påstandene er dokumentert. Kunnskapen vi har om forbruk av klær tilsier at folk i Norge kjøper nye klær selv om klærne «varer» lenge og skapet er fullt. De som kjøper mest brukt kjøper også mest nytt[10] og produsentene produserer svært mye mer enn det som selges.

I EUs arbeid med tekstilstrategien, og særlig PEF, står opplysning av forbrukere sentralt. Dette forutsetter at forbrukere skal bidra gjennom å velge de minst miljøbelastende produktene. Det er flere problemer med dette argumentet, men viktigst er at det ikke finnes slik kunnskap. Vi har ikke livssyklusanalyser for klær og tekstiler egnet for en sammenligning av hva som er best eller verst av ulike tekstilfiber. Dette er kjernen i Forbrukertilsynets kritikk av bruken av HIGG i markedsføring, og et av hovedpoengene i vår kritikk av PEF.

Vi ønsker KLD lykke til med arbeidet med tekstiler og miljø. Det haster med å få på plass regulering som sikrer at veksten i miljøbelastning fra sektoren stoppes og snus. Vi bidrar mer enn gjerne med vår kunnskap.

Beste hilsen,
Ingun Grimstad Klepp,                           
På vegne av klesforskerne ved SIFO

OsloMet           

---

[1] https://hoering.miljodirektoratet.no/Uttalelse/v2/2b9ac8cb-273e-4fa7-bf25-13acb505d275

[2]I. G. Klepp, K. Laitala, M. Schragger, A. Follér, E. Paulander, T. S. Tobiasson, et al. Mapping sustainable textile initiatives and a potential roadmap for a Nordic actionplan. Institution: Nordic Council of Ministers. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:840812/FULLTEXT01.pdf

[3] https://www.forbrukertilsynet.no/villeder-om-miljovennlige-klaer

[4] Kassatly, V. B., & Baumann-Pauly, D. (2022). The Great Green Washing Machine Part 2: The Use And Misuse of Sustainability Metrics In Fashion. Eco Age: https://eco-age.com/wp-content/uploads/2022/03/Great-Green-Washing-Machine-Report-Part-2_FINAL.pdf

[5] Clarke, s. J., Klepp, I. G., Laitala, K., & Wiedemann, S. G. (2022). Delivering EU environmental policy through fair comparisons of natural and synthetic fibre textiles in PEF. Retrieved from https://www.makethelabelcount.org/globalassets/make-the-label-count/documents/gd4505-mtlc-pef-whitepaper-final.pdf

[6] https://snl.no/Forbruksforskningsinstituttet_SIFO

[7] https://forskersonen.no/forbruk-klima-kronikk/la-forurenserne-betale-sa-det-svir/2015383

[8] https://beskyttedebetegnelser.no/no

[9] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XqOr3g/nei-klesindustrien-er-ikke-nummer-to-i-klimabelastning

[10] Klær og miljø: Innkjøp, gjenbruk og vask. K. Laitala and I. G. Klepp. SIFO, OsloMet 2020