Designa: Seeing design with new eyes

The Wool museum and universitty in Covilhã, Portugal hosted the Designa conference, where Clothing Research’s Ingun Grimstad Klepp and Kate Fletcher were both key note speakers. Here is their report:

Kate and I felt very honoured and privileged to be able to open this conference together. Both the importance of the environmental crisis and of textiles was taken as read in the conference, and this made it easy to talk to this diverse group of designers representing a range of disciplines from all over the world.

The overarching theme was citizenship, a challenging one in a time of decline of democracy and increasing differences and distrust. The first Designa conference took place in 2011 and the themes have always been important and challenging. It also felt special to be able to attend an in-person conference in the heart of Covilhã.

The town is characterized by its steep hills and lies tucked into the mountainside, and is a tourist destination, made clear by the pictures of skiers in our hotel lobby. The hotel’s name was Solneve (sun snow in Portuguese) and it felt an apt choice in which to host researchers from Norway! It is also the main urban hub for the region with a long industrial tradition, a place where textile history is embedded in every house and stone. The university and the wool museum hosting the conference are interwoven, making this a unique place for a conference. Kate was told, time and again, how Covilhã was the Manchester of Portugal. However, in Norwegian eyes, it is more reminiscent of Lillehammer. The closeness to the mountains with rich pasture landscapes, wool (not cotton as would have been the case with Manchester) and water for dyeing and power, all had more in common with Lillehammer – and possibly Leeds (sans mountains).

Nonetheless, the textile industry has been important to the development of the local university, similarly to Manchester and Leeds. Lillehammer lacks that aspect.

The building in which the conference took place was part of the wool museum and was originally the site of the Royal Textile Factory from the 1760s. The museum and the university have brought new life to the old industrial buildings. The new institutions are literally building on old textile production locations, layering on top on old terrasses, and wells previously used for dyeing and scouring, and all the other stages of production.

After a formal welcome, Kate’s and my keynotes opened the conference. The session was led by the director of the wool museum, Rita Salvado. In her talk, Kate explored design themes and actions of nature relations, extending the ideas of citizenship to include the greater-than-human world. I followed up with “Clothing consumers as citizens, and the role of design” where I ended with wool as an example of design for and by citizens, with the example of Tingvoll ull. It was a fitting and soft place to land in this wool-town.

While Kate lifts and expands on concepts, my perspectives are often rooted in the technical and practical realm, as well as including material and political aspects. We were both able to respond to the many questions that followed our key notes, a both felt this was rare moment for us and our clothing research colleagues in the audience, Irene Maldini and Ana Neto.

Other conference-goers included fashion and design students from the local university and researchers from many other corners of the world, including a group from NTNU, representing Norway and brought with them warm greetings from Mari Bjerk, in addition to many excellent thoughts and reflections on the presented material. The themes that were discussed were broad, with a lot of emphasis on AI and different forms of design of systems and social relations. This was made possible by a responsive and positive audience, who were given ample time to ask their many questions.

In between we were also able to tour the wool museum, which impresses with its size, content and engagement with the town’s citizens and visitors, adding to the interesting discussions between Rita, Irene, Kate and myself. Rita’s background as a textile engineer, paired with an openness and curiosity about how wool’s history can come more to the forefront in understanding the places geographically and for tourist development, made it easy to find common ground.

The last keynote speaker, Nuno Jardim Nunes, represented the impressive initiative, the New European Bauhaus, with the talk “Bauhaus of the Seas”, in which he emphasized the importance of interviewing non-humans, and with that made a nice connection to Kate’s keynote. Nuno spoke on how they feed sounds from sea dwellers through AI.

It felt like it was not the last time our paths will cross the warm and sometimes snowy Portuguese wool town: Covilhã.

Link to book of abstracts here (labcomca.ubi.pt)

Er det innafor å kle seg i plast?

Framtiden i Våre Hender, Forbrukerrådet og SIFO stilte spørsmålet på hybrid-seminar og temaet ble videre utdypet under den påfølgende diskusjonen etterpå. Det ble ikke et entydig ‘nei’, til tross for skremmende forskningsindikasjoner på at vi er del av det som kan kalles et gigantisk eksperiment med vår helse.

Det er Wasted Textiles prosjektet som sto bak arrangementet, med midler både fra Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond. Opptak av arrangementet kan sees her.

Kanskje det mest betimelige spørsmålet som sto igjen ubesvart er om det er innafor å eksportere klær i plast for gjenbruk til land som ikke har avfallshåndtering som kan behandle de volumene vi kvitter oss med – og som på sikt dermed representerer en mikroplastbombe. Les kronikken som ble publisert i forkant av arrangementet her.

Materiale-quiz

Det ble et fullpakket program på Klimahuset i Botanisk hage, hvor et engasjert publikum også fikk brynet seg på en liten materiale-quiz. Denne gangen skulle de ikke gjette hvilket materiale de holdt i hånden, men i stedet andelen plast i materiale-prøvene. Her var det alt fra ren polyester (som mange gjettet) til ull og silkeblandinger (som nærmest ingen klarte). Vanskeligst var kanskje en blanding av 43 prosent ull, med resten plast, men flere tok også den. Ren silke, det tok de fleste. Men nesten alle vare enige om at «dette var ikke lett!». – Poenget med plastmaterialene er jo at de skal etterlikne naturmaterialene mest mulig, forklarte professor Ingun Grimstad Klepp, som loset oss gjennom ettermiddagen.

Deltagerne fikk bryne seg på en materiale-quiz.

Et viktig utgangspunkt for seminaret, var Framtiden i Våre Henders kartlegging av kleskjedenes bruk av og vilje til å skale ned bruken av syntetiske fibre, forfattet av Charlotte Ruud Granum og Mia Bjerkestrand, som sistnevnte presenterte. Denne rapporten kan lastes ned her.

Det ble et møte med mye plast og kun en norsk aktør, VOICE, som ville redusere aktivt bruken av plast i klær. «Men det var hele tiden fokus på å erstatte med naturmaterialer, ikke å produsere mindre,» understrekte Mia Bjerkestrand. Det er også et tankekors hvor mye av de syntetiske materialene som kleskjedene oppgir er laget av rPET, nemlig resirkulerte plastflasker, og dermed ikke kan resirkuleres videre til nye tekstiler. Dette er noe EU allerede har påpekt ikke er en løsning som inngår i det grønne skiftet.

Mia Bjerkestrand fra FIVH presenterte rapporten om merkevarenes vilje til å redusere plastbruken.

Da Bjerkestrand presenterte konkrete råd fra FIVH, for å få ned plastbruken, pekte hun først og fremst på å styre unna et økodesigndirektiv som favoriserer plast, noe som er en reell fare i dag.

Neste ut var Elisabeth Rødland i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som forsker på mikroplast særlig i vann, noe vi hadde hørt i innledningen ikke nødvendigvis er det presserende problemet om det kun fokuseres på utslipp fra vask av klær. Her ble det en grundig gjennomgang av de mange strømmene (luft og jord i tillegg til utløpsvann), i tillegg til fragmenteringen av materialene – som var Klepps poeng i innledningen: Syntetiske materialer fragmenterer og blir til slutt – hundrevis av år fra nå – mikroplast. Sånn sett er grunnlaget for en «plastskam» med tanke på fremtidens konsekvenser, et betimelig spørsmål som forskning og myndigheter foreløpig ikke tar på alvor. MEN som kunne tas inn f. eks. gjennom noe som likner på den franske løsningen hvor prosentandel av plast skal merkes på tekstiler om de inneholder mer enn 50%.

Elisabeth Rødland fra NIVA.

Det som forskes mest på, og som inntil nå har hindret at mikroplast er en del av miljøvurderingene og verktøyene knyttet til fibre, er i hvilken grad de «slipper» mikrofibre under vask og eventuelt også bruk. Poenget om at dette kun er en liten del av det totale bildet og problemstillingen, har en tendens til å drukne.

Skremmende helsekonsekvenser

At de potensielle helsekonsekvensene er såpass alvorlige, slik Rødland beskrev rundt foreløpig forskning på reker og mus, hvor man ser at både utvikling i vekst og adferd påvirkes, sendte grøsninger nedover ryggen på de nærmere 40 fremmøtte og muligens også til de som deltok i cyberspace.

Rødland kom inn på en viktig ting som ofte blir oversett, nemlig alle kjemikaliene som brukes i etterbehandlingene av tekstiler, som er alt fra farging til vanntetting, osv., prosesser som også brukes på naturfibre og som er vel verdt å se nærmere på, og muligens unngå så mye som mulig, noe som ble et tema under diskusjonen etter pausen.

Sjur Kvifne Nesheim fra Handelens Miljøfond var nestemann ut, og fortalte om fondet som deler ut penger som stammer fra det vi betaler for plastposene, som også kommer prosjekter rundt det å få ned bruken av plast i tekstiler til gode. HM er smertelig klar over at de mengdene med plast i tekstiler som blir og vil bli avfall fremover ikke har i nærheten av det mottaksapparatet som er nødvendig for at vi skal møte kravene til en sirkulær økonomi.

Sjur Kvifne Nesheim fra Handelens Miljøfond

Siste foredragsholder var Audrun Utskarpen fra Svanemerket, som fortalte hvilken plass syntetiske materialer har i deres merkeordning. Blant annet at for å få svanemerket noe med syntetisk innhold, må det enten være biobasert (GMO er ikke tillat) eller fra resirkulert syntetiske materialer, dog er rPET fra flasker i Europa utelukket (i Østen hvor det ikke finnes resirkulering av flasker, er det unntak).

Det mest spennende var kanskje hvordan Svanen tenker om neste revisjon av merkeordningen, hvor det står en del åpne spørsmål, om hvordan man skal få oppmuntret til mer bruk av fornybare råvarer, eventuelt begrense plast til kun bestemte formål, ta inn årstallsmerking og begrense antallet fibre i materialene for å gjøre dem lettere å resirkulere.

Disse spørsmålene ble hengende til ettertanke inn i pausen, hvor de som ennå ikke hadde fått ta på stoffprøvene og gjette, gjorde det.

Tusenkroners-spørsmålet

Om det er innafor?

En person i salen sa at det definitivt ikke innafor. Bestemt. De andre stilte praktiske spørsmål, som jo er reelle: treningstøy, sytråden, ytterjakken… Vi er fanget i plastfellen, om man vil. Uten at noen egentlig er sinna nok for det til at vi eller de tar affære.

En av deltagerne hadde tatt med seg sin bomullsparaply som er vokset, mens undertegnede hadde sin ’allværsjakke’ i ren ull. Unntakene som muligens bekrefter regelen.

Ingun Grimstad Klepp lurte på hva publikum mente om det er innafor?

Hvordan all den skremmende forskningen rundt plast i hjernen, lungene, blodet, morkaken og alle de steder vi ikke vil ha fremmedlegemer, til syvende og sist vil påvirke politikk med forbud, ble ikke et tema. Føre var er muligens for sen snar allerede.

Når hverken industrien, som FIVH rapporten viser, eller politikken, som Plastelefanten viser, søker å få stoppet den økte plastbruken i klær er det kanskje på tide at andre tar ansvar – og andre er vel da miljøorganisasjoner og forbrukere.

Er det innafor å gå med plast?

I samarbeid med Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet inviterer SIFO til et seminar og panelsamtale om plast i klær. Arrangementet tar sted på Klimahuset i Oslo den 4. september kl. 16:30, og strømmes også på nett.

Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» som handler om å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie.

PROGRAM

16:30 Velkommen og presentasjon av forskningsprosjektet «Wasted Textiles» ved Ingun Grimstad Klepp (SIFO)

16:45 Innlegg:
– Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise om rapporten «Moteindustriens plastproblem».
– Forsker Elisabeth Rødland fra NIVA om mikroplastutslipp.
– Sjur Kvifte Nesheim fra Handelens Miljøfond om tekstilers andel av plastproblematikken.
– Audrun Utskarpen fra Svanemerket/Miljømerking Norge om plastbaserte klær og miljømerking.

17:45-18:00 Pause og sjanse til å bevege seg rundt inne i Klimahuset

18:00-18:30 Debatt:
Med utgangspunkt i foredragene før pausen, blir det debatt om det er innafor å gå med plast og hva som kan gjøres for å stoppe plastifiseringen av klær. Moderator er Ingun Grimstad Klepp. Det blir også en materiale-quiz der vi spør: hvilke er plast?

18:30 Avslutning og oppsummering ved Ingun Grimstad Klepp.

Arrangementet vil også bli streamet her.

Wasted Textiles med en fot i bakken

I sammenheng med gjennomgang av status for alle arbeidspakkene i Wasted Textiles prosjektet, ble det rom for å diskutere hvordan prosjektet best kan få en god avslutning om litt over et år.

Firerbanden undersøker om det er noe lokalt tekstilavfall.

Framdriften er bra i Anna Schytte Sigaards PhD, og her ligger det mye innsamlet data som kan brukes i andre sammenhenger; noe som kan være aktuelt både for deltagere i prosjektet og for andre med behov for mer kunnskap om hvorfor klær og tekstiler går ut av bruk, hvor lenge de har vært i bruk og i hvilken tilstand de er når de avhendiges.

Det viser seg også at flere nye søknader er under oppseiling som utspringer fra Wasted Textiles, og det vil bli viktig å få en oversikt over dette for å vise hvordan prosjektet har hatt en påvirkning på hva som faktisk skal forskes på fremover. I denne sammenhengen ble det også diskutert i hvilken grad «hvor enkelt det er å levere tekstilavfall» kan påvirke mengdene som avhendiges og i tillegg hvor mye mer plass folk da får til å kjøpe nytt. Her er absolutt et tema som bør forskes mer på!

I andre enden har diskusjonene innad i den norske bransjen beveget seg dithen at det nå diskuteres (etter det siste Wasted Textiles seminaret arrangert av NF&TA) hvordan bransjen kan faktisk jobbe med å redusere volumene og bruken av plast. Dette blir spennende å følge med på, og første sjanse for mer rundt dette, blir NF&TA konferansen i november.

Arbeidspakken som ser på forskjellige mulige scenarioer, ærlig knyttet opp mot utvidet produsentansvarsordninger, vil bli særlig spennende å følge utover høsten, og Wasted Textiles vil ha et eget møte rundt dette for å bedre forstå premissene.

4. september planlegge Framtiden i Våre Hender og Wasted Textiles Er det innafor å gå i plast-seminar på Klimahuset ved Naturhistorisk museum. Mer informasjon følger over sommeren! Resten av møtet ble viet hvordan vi kan utnytte tiden best som gjenstår. Flere gode forslag ble fremmet, og det ble nedsatt en gruppe til å jobbe videre med dette.

En hyggelig avslutning på møtet.

Det pågående politiske arbeidet ble diskutert både før og etter møtet fordi «Firer-banden» var lenger på hytta. Vi forsøkte både å oppsummere hvor vi var og finne en god måte å fortsette på. Det var vanskelig å stake ut en helt klar strategi, både fordi budskapet blir stadig bredere og fordi vi også samarbeider med andre aktører om det politiske arbeidet, slik som nå sist med Tanja Gotthardsen og brevet til EU rådet. Det kan leses mer om her.

Foto øverst i saken: Wasted Textiles partnere samlet rundt arbeidsbordet på hytta til Jens Måge. Online var flere med.

Hår som ressurs

Bilde: Ingrid Hodne Valaker. På bildet: Marianne Rudi (venstre), Sunniva Nyhamar (høyre)

Å ta vare på ressurser og finne god bruk for gode naturlige råvarer er et viktig perspektiv I Wasted Textiles. Derfor er det svært gledelig at studentene Marianne Rudi og Sunniva Nyhamar har tatt for seg hår. Vi mennesker er jo også fiberprodusenter og bruk av hår har en lang historie. Kjent for mange er Njåls saga der hans kone Hallgerd nektet å gi Gunnar litt hår til buestreng selv om det sto om livet. Selv om hår er lett tilgjengelig er det ikke nødvendigvis enkelt å ta i bruk som de to studentene skiver godt om:

Vi har opplevd at mange sliter med fordommer mot avklipt og løse hår. Mange var skeptiske og negative, men også interesserte i prosjektet som helhet.

Les hele Marianne og Sunnivas oppgave her.

Gjennom prosjektet har vi lært mye om både hår som materiale og produktutvikling. Vi har også lært om folk sine holdninger rundt å bruke avklipt hår. Prosjektet har bydd på mange utfordringer, det har vært vanskelig å se på en så vanlig ting som hår til nye formål.

Studenten ønsker at prosjektet vekker interesse og debatt, og vi stemmer i! Det er spennende å diskutere tekstile ressurser som både er oss så nær – og likevel for mange nettopp fjert å ta i bruk.

 Arbeidet er gjort som en semesteroppgave i Design på NTNU og mottatt veiledning fra Ingun Grimstad Klepp som del av Wasted Textiles ønske om å bidra til nytenkning rundt bruk av naturlige fiberressurser.

Sirkulær Praksis: Hvordan håndtere den kommende tekstiltsunamien?

En global tekstiltsunami er varslet. Hvordan kan norske kommuner og IKS-er se på nye krav til innsamling av tekstiler som en mulighet til å bidra i utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller for ombruk av tekstiler?

Vi gir deg gode eksempler på hvordan endringer i regelverket kan skape nye forretningsmuligheter, redusere klimagassutslippene og øke ombruk og materialgjenvinningen av brukte tekstiler.

Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, deltar i den innledende samtalen. Moderator er Kathrine Kirkevaag / MEPEX.

Les mer ved å klikke her: https://www.sirkulaerkonferansen.no/dag-2

Bransjeavtale og like spilleregler neste?

«Få på plass en bransjeavtale, så kan de samme spillereglene gjelde for alle!» Forslaget kom på bordet under Wasted Textiles konferansen om design og innkjøp, og hvordan disse funksjonene kan påvirke bærekraft. Vi måtte gni oss litt i øynene og renske litt i øregangene, men nå er hansken kastet!

Med bokbransjens avtale som et slags utgangspunkt (at bøker må selges til fullpris ett år før de kan gå på mammutsalg), er det mulig at klesbransjen kunne tenke helt nytt? Spørsmålet dukket opp og selv om det ble hengende litt i luften, så kunne det avstedkomme et tiltak som faktisk nytter?

Sirkulærøkonomi diskusjoner, og særlig de som handler om tekstiler, har en tendens til å gå i ring. Så da er det befriende når en debatt faktisk beveger seg og får frem tiltak som kan monne. Det skjedde altså under konferansen på OsloMet med tema Hvordan må design- og innkjøpsprosesser i tekstilnæringen endres for å bidra til å nå bærekraftsmålene? NF&TA, i samarbeid med OsloMet Institutt for Estetiske fag, Institutt for Produktdesign og Institutt for forbruksforskning SIFO satte to rapporter på dagsordenen, begge er leveranser fra Wasted Textiles prosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd og Handelens miljøfond.

Hva er det som kan monne?

Prosjektet er ledet av professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, og målet til prosjektet er å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden tekstiler som kommer på avveie. Hun åpnet også «ballet» med å snakke om plastifiseringen av tekstilbransjen og at vi ikke «bruker opp» klærne våre. Mangelen på politiske tiltak som tar fatt i dette, er påtagelig, forklarte Klepp. «Ingen av de forslagene som er lagt på bordet, som handler om hvordan design og sirkulære forretningsmodeller skal få oss ut av dette uføret, har vi forskning på om virker.»

Ingun Klepp innledet Wasted Textiles konferansen.

Det ble også en liten håndsopprekningsrunde, da det ble snakk om EUs mål om å forlenge produkters levetid gjennom å sørge for at alle plagg med knapper, får med ekstra knapper på kjøpet. Konsensus i salen var at om en knapp falt ut, så ville man uansett sy i en ny knapp, enten den var der eller ikke.

To rapporter presentert

Før de to rapportene ble presentert, snakket hun også om de seneste konkursene som har rammet både utleiefirmaet Vibrent (tidligere Fjong) og resirkuleringsbedriften Renewcell: «De som er best i klassen er dømt til å mislykkes når rammebetingelsene er som de er, nemlig at markedet flommer over av nye produkter.»

Kjersti Kviseth diskuterte designverktøy. Foto Sture Nordhagen Gjermundsen.

Og dermed slapp Kjersti Kviseth til med en gjennomgang av rapporten “Design Tools – and how they relate to designing out waste”. Som i det store og hele handlet om forskjellige designverktøy og andre typer verktøy som Higg MSI, tar for seg reduksjon av volumer og plastbruken. Rapporten er nå flere år gammel, så Kviseth sa selv at mye «vann har rent i havet siden den ble skrevet». Så mulig den har gått litt ut på dato. 

Mer interesse var det nok rundt Kristiane Rabben, fra Mepex og hennes presentasjon av en rykende fersk rapport: «Designer og innkjøpers mulighet til å påvirke valg av fiber og produksjonsvolum i norske tekstilbedrifter». Seks norske tekstilbedrifter er med i rapporten, både fra vernetøy, arbeidstøy, profilklær, mote og interiørtekstiler.

Designer og innkjøpsansvarlig har lite de skal ha sagt

Rapporten viser i hovedsak at designere og innkjøpsansvarlige får føringer fra lenger opp i systemet, og dermed må forholde seg til de rammene som firmaene har. Særlig var dette med MOQ – Minimum Order Quantities – et interessant poeng som små aktører prøver å komme rundt med forskjellige tiltak.

Kristiane Rabben fra Mepex presenterte en rykende fersk rapport.

Gisle Mardal fra NF&TA ledet diskusjonen etter pausen, hvor han hadde invitert opp et spennende panel på scenen, bestående av Jo Cramer, Institutt for estetiske fag, Jo Egil Tobiassen, Northern Playground, Sigrid Søvik, Active Brands, Børre Myklebust fra Sverre W. Monsen, Elisabeth Sandnes, divisjon for offentlige anskaffelser, avdeling for bærekraft og innovasjon, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Espen Haugland, Manufacture Oslo.

Problemskaper fremfor problemløser?

Med mange studenter i salen, fikk Jo Cramer ordet først, etter at Mardal hadde slått fast at designere i dag er i en «locked in situasjon» så lenge spillereglene ikke endres. Hun beskrev en utdannelse i endring, som må spå frem i tid for å møte morgendagens behov, og dermed var viktigheten av prosjekter som Wasted Textiles understreket. Hvorpå konklusjonen var at dagens motedesigner antagelig er mer en problemskaper enn en problemløser; i andre designfag er det jo nettopp problemløsing som kjernevirksomhet.

Jo Egil Tobiassen, tok den stafettpinnen videre, og stilte tusen-kroners spørsmålet om hvordan denne bransjen, som baserer seg på planlagt foreldelse, skal tjene penger på å forlenge livet til produkter. Northern Playground begynner nå å selge sine tynne ull-t-skjorter med innsydd ekstra tråd «så den ikke skal bli borte». Ingen håndsopprekning på om det vil medføre reparasjon, men Tobiassen var klokkeklar på at om kunden selv reparerer fremfor at de må, så sparer Northern Playground penger. Å tilby reparasjon som en tjeneste er dyrt.

Bransjeavtale?

Og her omtrent var det magiens skjedde. For mens hotell og sykehus markedet har skjønt at med bedre data på hvor lenge tekstilene faktisk brukes og kan brukes, så tjener de mer – rett og slett fordi de ikke må byttes ut for tidlig – hadde DFØ tanker om hvordan de kan få inn «rett til reparasjon» som del av offentlig innkjøp. Men det var da berøringsangsten ble borte, i det deltagerne i panelet turte å ta i en så radikal tanke som at noe må standardiseres eller begrenses, at tanken om en bransjeavtale ble lansert. Noe som sørger for at handlingsrommet blir det samme, for alle.

Fra venstre: Børre Myklebust fra Sverre W. Monsen; Jo Egil Tobiassen, Northern Playground; Espen Haugland, Manufacture Oslo, Sigrid Søvik, Active Brands, Elisabeth Sandnes, divisjon for offentlige anskaffelser, avdeling for bærekraft og innovasjon, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Jo Cramer, Institutt for estetiske fag, OsloMet. Gisle Mardal står til høyre.

Målrettet produsentansvar ble også nevnt, men da mikrofonene var slått av, ble bokbransjens fastprisavtale trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. Den går ut på at nye bøker må selges til full pris et helt år før de går på mammutsalg. Og siden Mepex nye rapport viser at akkurat det å selge på salg prematurt er en av de tingene bransjen sliter med, kan en nøkkel til overproduksjonen, plastifiseringen og hvordan å gi de små «førsteklasses» aktørene en mulighet til å overleve være nettopp en slik bransjeavtale. At klærne ikke kan selges på salg før det har gått ett år.

Så slipper kanskje de nye forretningsmodellene og de som er «best på bærekraft» å gå konkurs på første klasse.

Klede og berekraft

Knarvik bibliotek onsdag 13. mars kl 19-20

Bli kjent med kva som skjer i politikken, industrien og i forskninga. Korleis kan me kutte utslipp og forbruka mindre?

Hvordan må design- og innkjøpsprosesser i tekstilnæringen endres for å bidra til å nå bærekraftsmålene?

NF&TA i samarbeid med Forbrukerforskningsinstituttet SIFO, Institutt for produktdesign og Institutt for estetiske fag, OsloMet, ønsker velkommen til frokostseminar tirsdag 12. mars i Pilestredet 52, Studenthuset. Kart

Dørene åpner kl 09.00, og programmet starter kl 09.30 – 11.00

PROGRAM:

09.30 – 09.40: Ingun Grimstad Klepp om Wasted Textiles prosjektet

09.40 – 10.15: Presentasjon av funn i rapportene: «Design Tools – and how they relate to designing out waste” av Kjersti Kviseth og «Designer og innkjøpers mulighet til å påvirke valg av fiber og produksjonsvolum i norske tekstilbedrifter» av Mepex

10.30-11.00 Panelsamtale

  • Dr. Jo Cramer, Associate Professor in Fashion, Department of Art, Design & Drama OsloMet University 
  • Jo Egil Tobiassen, Gründer Northern Playground
  • Sigrid Søvik, Product Creation and Development Director, Active Brands
  • Børre Myklebust, Business Developer, Sverre W. Monsen

Moderator: Gisle Mardal, NF&TA

Rapportene og arrangementet er resultat fra Wasted Textiles, som er et samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden tekstiler som kommer på avveie. Prosjektet blir ledet av Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet og er støttet av Norges Forskningsråd og Handelens miljøfond.

Påmeldingslenken finner du her.

Grønt lys for grønne klær 

Samtale torsdag 14. mars 15:30-16:30 Bergen Kulturhus
Del av Klimafestivalen Varmere Våtere Villere

Medvirkende:
Ingun Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet

Eva Sessford, daglig leder og eier av Upscale

Jo Egil Tobiassen, daglig leder i Northern Playground

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre

Jan Christian Vestre, næringsminister (AP)

Samtaleleder: Stina Ellevseth Oseland, Klimadirektør i Bergen kommune

Kjøp billett her.

Dagens klesindustri er i stor grad basert på overproduksjon og overforbruk, og det er enorme klimagassutslipp i alle ledd av næringen. I tillegg fører produksjonen av tekstiler og plagg med seg miljøgiftige kjemikalier, mikroplast og forurensning, og krever store mengder vann. For å kutte utslippene må vi både produsere og forbruke mindre, og bruke klesplaggene våre lengre.

Her i vesten har vi et overforbruk som mange aktører nå vil ta et oppgjør med. Det fremstår også som at forbrukere flest ønsker tiltak og strengere regulering, spesielt når fenomener som «klesørkener» kommer for en dag. «Alle» er enige om at noe må gjøres, men skjer det egentlig noe?

Flere bærekraftige løsninger har blitt lansert de siste årene, men i Norge har likevel lovverket lenge stukket kjepper i hjulene for gjenbrukssalg og andre bærekraftige tiltak. Vi har invitert en klesforsker, en gjenbruksgründer og klesmerket som «ikke vil selge klær» til å diskutere hvordan ståa egentlig er i Norge, og hva som gjør at ikke alle klærne våre er «grønne» allerede. Sammen med næringsminister Jan Christian Vestre (AP) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) skal de diskutere om det finnes politisk vilje til å møte utfordringene. Hvilke politiske tiltak mener de må til for at også klærne våre kan gå en grønn fremtid i møte?