CHANGE
Grønt skifte i klesforbruket
I prosjektet vil vi forske på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes.
Miljøpåvirkninger fra klessektoren har økt raskt de siste 30 årene og skyldes i stor grad de høye volumene av klær som produseres, brukes og avhendes. Likevel er forskning på klesforbruk begrenset, og det er store mangler i vår kunnskap om hvordan klær brukes og hvordan dette påvirker det totale klesvolumet. I prosjektet vil vi forske på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes.
CHANGE vil konsentrere oppmerksomheten rundt to viktige elementer i klesforbruket. Det ene er å være riktig kledd for anledningen, og det andre er kravet om å variere sin påkledning. Hvor kommer disse ideene fra? Og hvordan har de preget klesvanene våre de siste 200 årene? Vi vil se på hvorfor og hvordan vi skifter klær mellom ulike anledninger og på selve ønsket om variasjon i klær. Målet er å forbedre kunnskapen vår om hvordan klesvolum kan reduseres ved å øke forståelsen for hvordan mennesker bruker klær og hvordan dette har utviklet seg. Prosjektet vil i hovedsak handle om norsk klesforbruk gjennom kvantitative og kvalitative garderobestudier av par. Disse vil kontrasteres med andre garderober i og utenfor Europa. Gjennom å se sammenhengen mellom den enkelte forbrukers valg og anledningenes krav til klær, og de konsekvenser dette får på et aggregert nivå, vil vi bidra med kunnskap og teoretiske begreper som gjør det mulig å bringe forbruk – bruken av klær – inn i debatt og politikk om klær og miljø. Miljøpåvirkninger fra klessektoren har økt raskt de siste 30 årene og skyldes i stor grad de høye volumene av klær som produseres, brukes og avhendes. Likevel er forskning på klesforbruk begrenset, og det er store mangler i vår kunnskap om hvordan klær brukes og hvordan dette påvirker det totale klesvolumet. I prosjektet vil vi forske på det viktigste for å få ned miljøbelastningen fra klær: redusere mengden klær som produseres, brukes og avhendes.
Prosjektet er tildelt 12 millioner fra satsningen på banebrytende forskning (FRIPRO) fra Norges Forskningsråd og går i perioden 2021-2025. Prosjektleder er Ingun Grimstad Klepp fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Fra SIFO deltar også Kirsi Laitala, stipendiat Vilde Haugrønning og Ingrid Haugsrud. Irene Maldini fra Lusófona University i Lisboa bringer inn metodisk og empirisk kompetanse på garderober i Nederland og Uruguay. Det siste sammen med Lucrecia de Léon fra Universidad de la República. Kate Fletcher fra Det kongelige danske kunstakademi vil bringe inn et perspektiv utenfra der endring på systemnivå diskuteres. Else Skjold fra Det kongelige danske kunstakademi vil ta ansvar for et nettverk av studenter og forskere sammen med Liudmila Aliabieva fra Universitetet i Moskva. Bjørn Sverre Hol Hagen fra Norsk Folkemuseum, Marie Ulväng fra Stockholms universitet og Pernilla Rasmussen fra Lunds universitet vil tilføre prosjektet dets historiske dimensjon, mens Tone Skårdal Tobiasson har ansvar for formidling og nettverk
Prosjektdeltakere ved SIFO
- Ingun Grimstad Klepp
- Kirsi Laitala
- Vilde Haugrønning
- Ingrid Haugsrud
Samarbeidspartnere
- Irene Maldini, Lusófona University, Portugal
- Lucrecia de Léon, Universidad de la República, Uruguay
- Kate Fletcher, Det kongelige danske kunstakademi
- Else Skjold, Det kongelige danske kunstakademi
- Liudmila Aliabieva, Universitetet i Moskva
- Bjørn Sverre Hol Hagen, Norsk Folkemuseum
- Marie Ulväng, Stockholms universitet
- Pernilla Rasmussen, Lunds universitet
- Tone Skårdal Tobiasson
Prosjektnyheter
Comparing Male and Female Wardrobes: Gender Dynamics in the Practice of Dressing
Authors: Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud Abstract This chapter explores the influence of gender on clothing consumption and the impact on differences in clothing volumes between men and women. Based on a qualitative and quantitative wardrobe study, we employ Schatzki’s (2002) social ontology of practice combined with Butler’s (1990) gender performance concept to examine the relationship between gender and clothing…
Les mer… Comparing Male and Female Wardrobes: Gender Dynamics in the Practice of Dressing
Overcoming barriers for «strong» sustainable consumption policy: the case of the Amsterdam Doughnut
Forfatter: Irene Maldini Abstrakt This case study of the Amsterdam Doughnut highlights how barriers for “strong” sustainable consumption policy pinpointed in the literature were to some extent overcome in the city policy of Amsterdam, the Netherlands, in the period of 2018–23. The study builds on interviews conducted in 2020 and 2023 with key stakeholders participating…
Reisebrev Melbourne
Hei fra Melbourne! I september 2024 la vi høstlige Oslo bak oss for å ta fatt på forskningsutveksling ved Universitetet i Melbourne med forskningskollektivet Critical Fashion Studies. Denne gruppen, ledet av professor Natalya Lusty og Dr. Harriette Richards, samler moteforskere, -utøvere og industrimedlemmer og fremmer forskning på bærekraft, etikk og innovasjon innen mote. Under oppholdet hadde…
Clothing Care – The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion
Forfattere: Ingrid Haugsrud, Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala Abstract The impact of the fashion industry on the environment is undoubtedly size-able. In response, the last decade has seen various changes in the fashion industry landscape, from new digital technologies that enhance zero waste productions, the emergence of the digital platform economy, to the development…
Les mer… Clothing Care – The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion
4th International Artefacta Conference: Resolutions
Conference, 13-14 February 2025 University of Helsinki, Finland
Les mer… 4th International Artefacta Conference: Resolutions
Clothing Care
“And he don’t even care for clothes” sang Nina Simone i “My Baby Just Cares For Me”, og sangstrofen er starten på kapitlet “Clothing Care” I den rykende ferske og imponerende omfangsrike “The Palgrave Handbook of Sustainability in Fashion”. Bidraget fra klesforskerne på SIFO bruker Nina Simone strofen for å diskutere sammenhengen mellom det å Care (det…