Prosjektet VikingGull var finansiert av KreaNord, og varte fra høsten 2013 til høsten 2015. Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson fikk ideen som en reaksjon på hvordan vikinger brukes i markedsføringa av ull (Viking-ull fra Norge og Vikinggarn), og hvordan produkter av lav kvalitet og dårlig smak dominerte framfor kvalitet og tradisjon. Prosjektet var et nordisk samarbeid og ble ledet av Gisle Mariani Mardal fra Norwegian Fashion Institute. Marianne Vedeler fra Kulturhistorisk Museum, UiO var også del av prosjektgruppa. Prosjektet var det første KreaNord (Nordisk ministerråd) finansierte som var relatert til tekstil.

Målet var å presentere noen få, gode eksempler på hvordan det er mulig å bruke kunnskapen om vikingenes tekstiler til å lage vakre designprodukter. Et annet viktig poeng var å øke kunnskapsoverføring i verdikjeden i Norden, og å utvikle produkter gjennom samarbeid mellom ulike bedrifter. Ideen var å vise hvordan eldre tekstilhistorie kan benyttes og at den moderne tekstilindustrien har ubenyttede muligheter innenfor lokale tradisjoner.

En viktig del av prosjektet var å danne møtepunkter for historikerne, leverandører av råmateriale, ferdigvareindustrien og designerne. Disse representerte mennesker og grupper som ikke tidligere hadde samarbeidet. Representanter fra industrien og designere fikk tilgang til historiske arkiver, og fikk se bevarte tekstiler fra vikingtida, samt kunnskap om vikingenes klær og tekstilproduksjon. Det var nødvendig å ta avgjørelser tidlig i prosessen. Marianne Vedeler, arkeologen i prosjektet, jobbet på denne tiden med en rekonstruksjon av Lendbre-kjortelen – Norges eldste plagg, fra omkring år 300 evt, og vi valgte dette som utgangspunkt. Kjortelen er omkring fra omkring 500 år før vikingtida, men vevemønsteret den er vevet i, diamant-twill, var mye brukt i vikingtida. Kjortelen var nøye undersøkt og veldokumentert, og det gjorde det mulig å vise både en rekonstruksjon av denne og vårt industrielt produserte stoff samtidig. Samarbeidspartnere våre, fra sauebønder til designere, var involvert i diskusjonene og i avgjørelsesprosessen, og var viktige for å øke forståelsen av hvilke kompromisser som måtte tas når et historisk materiale skal produseres på en moderne måte.

Ulla

Vi måtte velge en sauerase som finnes i Norge i dag. Ulla i kjortelen var ikke klipt, men «dratt» av dyret i en fell når ulla ble naturlig løftet og felt om våren. I Norge i dag feller ikke de eldre sauerasene ulla på samme måte. I rekonstruksjonen ble gammelnorsk sau (også kalt villsau – rasen som ofte feller ulla) brukt, mens i VikingGull-prosjektet ble gammelnorsk korthalet spælsau og moderne korthalet spælsau benyttet for å få to ulike fargenyanser. Ingvild Espelien var ansvarlig for innsamlinga av 200 kilo med ull fra to lokale flokker, og hun sorterte også ulla i to nyanser, samt vasket den og separerte de grovere hårene ut fra fellene.

Spinning

Halvparten av ulla ble sendt til Hillesvåg Ullvarefabrikk for å spinnes til veftgarn. Selbu spinneri spant varpgarnet. Begge ble spunnet med en z-twist, men varpen var litt løsere spunnet. Tykkelsen på garnet svarte til 6 nm, da 7 nm var i grenseland på hva maskinene greide å spinne. Dette kan virke som en ubetydelig detalj, men avveiningen mellom å være nærmest det originale garnet fra kjortelen og å få et godt råmateriale med ullen og dagens teknologi var viktig. Alle involverte delte generøst av sine kunnskaper, samtidig som de lærte mye, ikke bare om Lendbre-oppdagelsen og vikingtida – men også om ull, spinning og veving i dag.

Veving

Ingvild sendte varpgarnet til Krivi Vev, og for at veftgarnet skulle bli så kompatibelt som mulig ble det veid før Hillesvåg startet spinningen. Ingen på Krivi Vev hadde sett originalstoffet, og lagde mønster og tetthet basert på tegninger og bilder. Det er karakteristisk for eldre tekstiler at de mangler symmetri i mønstrene. I våre øyne framstår disse uregelmessighetene som feil og ikke som bevisste valg. Krivi Vev valgte å rydde opp mønsteret noe, og fordele mørkere og lysere deler jevnt i veven for å unngå stripemønster. I begynnelsen virket garnet vanskeligere å veve enn det faktisk var. Vevingen av de 200 meterne gikk raskt og enkelt.

Klikk her for å se en video av vevprosessen (facebook.com).

Etterbehandling

Krivi Vev utfører ikke etterbehandlings-prosesser på Tingvoll, og sender derfor vanligvis stoffene til Sverige for dette. Sjølingstad Uldvarefabrik, en del av Vest-Ager museet, tok ansvar for etterbehandlingen av VikingGull-stoffet. Det gikk bra, selv om stoffet var litt for bredt. Vi valgte en veldig enkel form for etterbehandling, selv om enkelte av designerne ønsket et filtet tekstil. Hvis man så stoffet før og etter behandling var forskjellen slående – det ble mye glattere og mykere.

Klikk her for å se video om denne prosessen (vimeo.com).

Design

Det ble utlyst en designkonkurranse for norske og islandske designere samtidig som stoffet ble produsert. Skissene ble utstilt som en del av Ta det personlig-utstillingen på Historisk museum i Oslo. Her ble både rekonstruksjonen av Lendbre-kjortelen og VikingGull-stoffet utstilt. Fem norske og to islandske designere deltok, blant disse ble det valgt ut tre designere som fikk flere meter av stoffet. De tre designere, Sissel Strand, Connie Riiser Berger og Elisabeth Stray Pedersen, sydde opp antrekk som ble vist på Ulldagen 2015. Antrekkene ble også vist på en utstilling på Kystmuseet i Florø (Tradisjon og trend: Norsk ull til alle tider). I tillegg fikk flere designere teste tekstilet senere: Marianne Mørck (som også har brukt et nytt tekstil Krivi Vev har vevd etterpå med vanlig crossbred-ull), Malin Håvarstein og Rebeca Herlung. Kim Holthe har også mottatt tekstilet, og bade Ingun Grimstad Klepp og Ingvild Espelien har sydd kjoler ut av stoffet.

Prosjektet ble avsluttet, men en del av det levde videre i KRUS-prosjektet som et eksempel på bruk av tradisjon for å produsere nye og gode norskproduserte ulltekstiler. Utstillinga på Kulturhistorisk museum ble åpnet av Trine Skei Grande som fikk en introduksjon til prosjektet av Ingun Grimstad Klepp.

En moderne versjon av materiale fra Lendbre-kjortelen

Veft: Vasket og spunnet på Hillesvåg UllvarefabrikkStoff vevet i diamanttwill-mønster hos Krivi Vev, basert på mønsteret fra Lendbre-kjortelen, men med enkelte endringer for moderne maskineri.  
Etterbehandling: Sjølingstad Uldvarefabrik