Intervju med grunnleggerne
Prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT) er nå inne i sin avsluttende fase. I den forbindelse har vi satt oss ned med de fire «grunnleggerne» av prosjektet: førsteamanuensis Kirsti Marie Jegstad (naturfag), professor Margareth Sandvik (norsk), førstelektor Evy Jøsok (samfunnsfag), og førstelektor Erik Ryen (samfunnsfag) for en prat om de lange linjene i prosjektet – fra unnfangelse og mål, til «outcome» og praktiske implikasjoner.
Fortell litt om opphavet til prosjektet. Hvor oppstod idéen til KriT?
Idéen til KriT vokste først og fremst ut fra et godt og spennende samarbeid med kolleger på tvers av fag. Helt konkret kom idéen på Dekomp-dagene, der vi hadde forelesninger og workshops om kritisk tenking for over 500 lærere i Follo og øvre og nedre Romerike. Vi skrev i etterkant en artikkel sammen i tidsskriftet Bedre skole og diskuterte flere konkrete forslag om hvordan vi kunne gå frem for å jobbe sammen videre med samme tema. Vi hadde det veldig hyggelig sammen både på seminardagene og skriveprosessen, og så også hvor mye spennende vi kunne oppnå når vi jobbet sammen med våre ulike fagbakgrunner og erfaringer. Kirsti hadde i forkant av Dekomp-dagene snakket med en skole i Oslo kommune om at vi ville søke et «innovasjon i offentlig sektor»-prosjekt som et ledd av et annet samarbeid, og da idéen om KriT kom opp ble det koblet på denne søknadsprosessen. Veien videre etter DeKomp var at vi koblet på flere kolleger og begynte å skrive søknaden. Her var også andre i KriT-prosjektet sentrale.
Hvorfor er KriT et viktig prosjekt? Hva kan KriT bidra med for lærere og elever på barnetrinnet?
Evy: KriT-prosjektet er viktig sett fra flere perspektiver. Vi som utdanner lærere øker vår innsikt og kompetanse på kritisk tenkning, noe som kan øke kvaliteten på forelesninger og annet arbeid med studentene på denne tematikken. Den nyvunne kompetansen som vil fremkomme gjennom prosjektet vil også forhåpentligvis nå ut til lærere i skolen gjennom ulike nettressurser. Prosjektet vil også generere forskningsartikler, som kan være med å spre kunnskap og være med på å utvide og utvikle forskningsfeltet.
Erik: Det er også et veldig aktuelt prosjekt med tanke på de nye læreplanene (LK20), og en bredere, internasjonal bevegelse som løfter kritisk tenkning på den utdanningspolitiske agendaen. Da er det viktig at lærerutdannere, som oss, tar en aktiv rolle i å prøve å forstå hvordan disse ideene samsvarer med det som skjer i skolen, hvordan begrepet kritisk tenkning og måten det blir presentert på oppfattes av lærerne, og hva dette innebærer for utviklingen av fagene våre og av skolen som helhet.
Kirsti: Spesielt vil jeg også trekke frem min kjepphest – som er hvor mye vi kan oppnå når vi samarbeider på tvers av fagseksjoner og fagtradisjoner. Jeg tror vi med dette prosjektet bereder veien for flere spennende flerfaglige samarbeid på OsloMet, noe som kan utvikle både vår egen undervisning, forskningsfeltet, og forskningskompetansen ved institusjonen. Hvis vi tenker mer i retning av skolen så tenker jeg at vi gjennom prosjektet også kan være støtte for lærerne i implementeringen av LK20. Kritisk tenkning har fått en stor rolle i skolen – og med LK20 har også de tverrfaglige temaene, som på mange måter henger tett sammen med kritisk tenkning, gjort sitt inntog. Gjennom prosjektet vil vi i første omgang jobbe sammen med de deltakende lærerne i å utvikle kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for at elever i barneskolen skal tenke kritisk – og så er målet at vi skal etablere kunnskap som vi kan formidle til andre lærere gjennom bloggen og konferansen vi hadde nå i juni 2022.
Margareth: KriT kan bevisstgjøre både elever og lærere at det er mange saker å mene noe om, og temaene er både små og store. Det kan vise at vi alle blir påvirket, og at det er viktig å vite hva som faktisk påvirker oss. Med andre ord kan et prosjekt som KriT bidra til større innsikt i seg selv og til mekanismer i samfunnet rundt oss.
Vi når kanskje aldri en endelig definisjon av hva kritisk tenkning er, og kanskje bør vi ikke det heller. Det er likevel stor enighet om at det inneholder flere forskjellige aspekter. Hvilket aspekt ved kritisk tenkning vil du si at er det aller viktigste, hva legger du i dette, og hvorfor er dette viktigst?
Evy: For meg er det viktig å klare å balansere tanken om at man ikke nødvendigvis klarerer å operasjonalisere begrepet så mye at man mister det faktum at begrepet har å gjøre med kvaliteten på selve tenkingen, samtidig som at begrepet må operasjonaliseres for at det skal bli mer tilgjengelig for oss og lærere. Jeg er også opptatt av å skille tenking og læring fra kritisk tenking, slik at begrepet ikke blir så vidt at det utvannes. Med dette som bakgrunn er det tre viktige begreper for meg som kan karakterisere kritisk tenking: flerperspektiv, sammenhengsforståelse og maktkritikk.
Erik: Det er riktig at kritisk tenkning er et komplekst begrep, som kan tolkes på mange ulike måter, noe som kan gjøre det krevende å operasjonalisere. For min del er jeg kanskje særlig opptatt av koblingen mellom kritisk tenkning, didaktikk og demokratisk danning. Det ligger jo på mange måter et paradoks i det at faglærere har som oppgave å formidle et kunnskapsinnhold til elevene, samtidig som vi ønsker at elevene selv skal tenke kritisk rundt dette, og konstruere sin egen mening og forståelse. Det som da lett kan skje er at man tenker at læreren ikke lenger skal formidle noe, men heller være en «coach» eller veileder for elevene. En utdanningsforsker som har vært mye opptatt av dette er Gert Biesta, som knytter det til en videre dreining mot læring (learnification) på bekostning av utdanning (education). Det er viktig å utfordre lærerrollen, og at elevene forstår at læreren ikke sitter med ferdige svar på alle vanskelige spørsmål, men samtidig er det en fare – hvis det går for langt – for at læreren som en formidler av kunnskap forsvinner. Vi ser også at mange av læreplanene får mindre konkret innhold, og isteden fylles av begreper om hva elevene skal kunne mestre på de ulike klassetrinnene. Dersom kunnskapen kommer for mye i bakgrunnen, er jeg redd for at kritisk tenkning i for stor grad kan komme til å dreie seg om å lære seg ferdigheter, og at elevene dermed risikerer å miste muligheten til å konstruere den forståelsen av samfunnet og verden som er så viktig for å kunne fungere som selvstendige medborgere i et levende demokrati. I KriT er vi derfor opptatt av å balansere de aspektene ved kritisk tenkning som handler om å lære seg ferdigheter, og det som handler om å utvikle forståelse innenfor og på tvers av fagene.
Kirsti: Jeg vil også særlig trekke frem sammenhengsforståelse og flerperspektiv. Med min bakgrunn fra naturfag og utdanning for bærekraftig utvikling ser jeg hvor viktig det er å kunne tenke kritisk for å kunne navigere i informasjonsmangfoldet som finnes der ute. Samtidig ser jeg at det er fort gjort å vurdere en problemstilling fra kun ett perspektiv og fortape seg litt i dette. Jeg synes det er noe man spesielt ser i bærekraftsproblemstillinger, der enkelte vurderinger for eksempel gjøres utelukkende av miljøhensyn, uten at man tenker på hvordan problemstillingen påvirker mennesker – enten lokalt eller globalt – og at slike vurderinger også må innebære et verdihensyn og empati.
Margareth: Kritisk tenkning dreier seg om å innta en kritisk bevissthet til noe, og dette noe kan være alt fra det som skjer i ei bildebok til det som skjer i storsamfunnet rundt oss. Skal vi tro på det? Hvorfor eller hvorfor ikke? Dette er i mine øyne nært forbundet med argumentasjon og vurdering av den argumentasjonen som rettes mot oss. Å være kritisk til noe innebærer å «se» argumentasjonen og å finne ut om den er verdt å gi sin tilslutning til, enten den kommer fra venner og medelever, eller om den kommer fra etablerte medier og institusjoner.
Takk for spennende refleksjoner rundt kritisk tenkning! Jeg er enig i alt, så da er jeg kanskje ikke en kritisk tenker? Vil spesielt slutte meg til Eriks tanker om at man må ha en kunnskapsbase å tenke kritisk rundt!