Fra Fantorangen til romturisme på KriT-konferansen

Fantorangen leder an under BlimE-dansen
Fantorangen leder an under BlimE-dansen

2. juni var 120 deltakere og om lag 30 bidragsytere med på å gjøre KriT-konferansen til en minneverdig dag. Til fengende rytmer i BlimE-dansen kom Fantorangen og Tobias fra NRK Supernytt dansende inn i plensumssalen. Lærerne spratt opp for å danse, og etter hvert våget også forskere, representanter fra utdanningsadministrasjonen og de andre deltakerne seg utpå. Pål Einar Røch Johansen i Utdanningsetaten i Oslo Kommune åpnet konferansen som eier av prosjektet. Marte Gerhardsen, direktør for Utdanningsetaten, ønsket også å si noe. Hun viste til hvor viktig det er å samarbeide om kritisk tenkning, og at prosjekter som KriT er en begynnelse, ikke en markering av at vi nå er ferdige med å satse.

I plenumssalen innledet prosjektleder Kirsti Marie Jegstad med å redegjøre for begrepet «kritisk tenkning» og sentrale funn fra prosjektet. Hun trakk blant annet fram at det krever tid for å kunne arbeide med kritisk tenkning i skolen. Sentralt er derfor å utvikle engasjerende og ikke for omfattende undervisningsopplegg. Det er avgjørende at det er rom for at elevene kan komme med innspill, at elevene får tid til å tenke og ikke minst til å utvikle og endre holdningene sine. I dette arbeidet er kunnskap viktig, og derfor er det også essensielt at læreren har god innsikt i temaet en skal jobbe med. Dette har gitt gode resultater i prosjektet.

Norsk barnebokinstitutt sin utstilling på konferansen
Norsk barnebokinstitutt sin utstilling på konferansen

I foajéen på Clara Holst hus på OsloMet var det rigget med plakater og utstillinger som alle hadde noe med kritisk tenkning i barneskolen å gjøre. Deltakerne kunne gå rundt og snakke med våre samarbeidspartnere med særlig kompetanse innen sine områder. Norsk barnebokinstitutt hadde med bøker og plakater fra Bærekraftsbiblioteket, der mange av dem egner seg til å bruke for å inspirere til kritisk tenkning. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring hadde med eksempler på flerspråklige ressurser de har utviklet, som kan bidra til at flere elever får tilgang til innholdet i for eksempel en fortelling. Dette er essensielt for at alle elever skal få øve på kritisk tenkning. NRK Supernytt viste de to sendingene vi har utviklet i samarbeid, om temaet kritisk tekning og om fiskeoppdrett.

Lærere i prosjektet hadde utviklet plakater med utgangspunkt i undervisningsopplegg de hadde gjennomført i forbindelse med innovasjonsprosjektet. Her var to ulike tilnærminger til hvordan en kan jobbe med en nyhetssak fra Supernytt om romturisme, presentasjon av hvordan elever i en 3.klasse diskuterte regler med utgangspunkt i Erna Solbergs mye omtalte bursdagsfeiring, et lærerblikk på boka Pølsetjuven, og en presentasjon av et opplegg rundt boka Huskereisa. Det var også plakater om undervisningsopplegg knyttet til ulvedebatten og bærekraftig utvikling, særlig med vekt på pollinerende insekter. Til sist var det en plakat om fordeling av et knapt gode, med utgangpunkt i boka Vi fant en hatt. I tillegg hadde to masterstudenter i prosjektet laget plakater til sine masterprosjekter. Den ene oppgaven handlet om hvordan en lærer møtte elevinnspill i undervisningsopplegget knyttet til romturisme og hvordan ulike samtaletrekk kan fremme en kultur for kritisk tenkning i helklassesamtalen. Den andre oppgaven så på hva som kjennetegner kritisk tenkning hos de yngste elevene, og hvordan bildeboka Johannes Jensen føler seg annerledes kan brukes som innfallsvinkel til arbeidet med kritisk tenkning.

Lærer holder foredrag om samtaler som fremmer kritisk tenkning
Lærer holder foredrag om samtaler som fremmer kritisk tenkning

Deltakerne fordelte seg videre på fire ulike parallellsesjoner. De fikk høre om hvorfor engasjerende oppstartsaktiviteter er så sentralt, og idéer til hvordan det kan gjøres. Videre ble deltakerne presentert for en mengde nyere barnebøker som ble knyttet til demokrati og medborgerskap, gjennom å si sin mening, å være en minoritet, og kommunikasjon mellom voksne og barn. På en annen sesjon opplevde publikum et eventyr på tamil, som ble stadig mer tilgjengelig jo mer bilder, kroppsspråk, dramatisering og oversetting som ble gitt. Dette ble plassert i en flerkulturell kontekst, med fokus på hvordan en kan legge til rette for at et mangfold av elever kan tenke kritisk, uansett språkbakgrunn. Den siste sesjonen tok opp spørsmål, og hvordan en dialogisk klasseromssamtale kan gjennomføres. Hvordan kan man arbeide for en felles utvikling av tanker i en klasse, heller enn at den enkelte vil komme med sin mening?

Konferansen ble avsluttet i plenumssalen. Her framførte forfatter Elisabeth Helland Larsen Jeg er døden, akkompagnert med musikk, opplesning og dukkeføring. Deretter ledet stipendiat Marthe B. A. Reffhaug en panelsamtale der ulike stemmer fikk gitt sitt syn på hvorfor barn trenger å jobbe med kritisk tenkning. Larsen pekte på at det estetiske kan åpne for krevende temaer, og at litteratur derfor egner seg. Frank Sivertsen, fra NRK Supernytt, mente barn trenger nyheter tilpasset dem, og ikke minst voksne å snakke med disse nyhetene om. Om NRK Supernytt blir en pauseaktivitet, uten en voksen til å problematisere, utdype og nyansere, vil mye kunne gå tapt. Undervisningsinspektør i Osloskolen, Maria Nergård pekte på at skoleledere og lærere må stå på videre og stadig våge å la elevene tenke kritisk, selv når klasseromssamtalen tar en helt annen vei enn ventet. Prosjektleder Kirsti Marie Jegstad pekte på at forskere må formidle til flere enn universitets- og høgskolesektoren, og at nettopp derfor er konferanser som KriT-konferansen viktig å satse på.

KriT-konferansen 2. juni

Torsdag 2. juni er det duket for en heldagskonferanse om kritisk tenkning i barneskolen på OsloMet. KriT er et innovasjonsprosjekt, noe som innebærer at vi skal utvikle noe konkret for å vise hva en didaktikk for kritisk tenkning kan være. Vårt første bidrag er KriT-konferansen.

Konferansen er for og med lærere, noe som innebærer at lærere både er målgruppa, men også sentrale bidragsytere gjennom hele dagen. Sentralt i KriT-prosjektet er å utvikle, teste ut og forbedre undervisningsopplegg som bruker bildebøker eller nyheter for å fremme arbeid med kritisk tenkning gjennom hele barneskolen. På konferansen skal nettopp disse gjennomprøvede og forskningsbaserte undervisningsoppleggene presenteres. Det gjøres på to måter.

1: Lærere og forskere gjennomfører sammen fire forskjellige sesjoner der deltakerne både får en teoretisk innføring om den konkrete tilnærmingen til kritisk tenkning, praktisk demonstrasjon og mulighet til å relatere til egen praksis. Første sesjon er «Samtaler som fremmer kritisk tenkning». Her vektlegges betydningen av et dialogisk klasserom, der elevene aktivt lytter til hverandre og bygger videre på tidligere utsagn for i fellesskap å drøfte sentrale spørsmål. Andre sesjon er «Kritisk tenkning i en mangfoldig elevgruppe». Her blir særlig språklig mangfold tematisert, hvilke grep kan man ta for å møte elever så alle kan formidle tankene de har, uansett språkbakgrunn?

Tredje sesjon er «Fiksjon eller fakta som inngang til kritisk tenkning». Denne sesjonen viser skjønnlitterære grep som kan inspirere til spørsmål uten tydelige svar og sammenlikner med hvordan sakprosa kan gi helt andre innganger. Den fjerde sesjonen er «Oppstartsaktiviteter for å komme i gang med kritisk tenkning». I denne tematiseres hvor viktig det er å få elevene engasjert fra første stund, kanskje med en provokasjon, et etisk dilemma, noe overraskende eller urettferdig. Deretter kan en tematisere det elevene opplevde og relatere til kritisk tenkning.

Poster til undervisningsopplegget «Erna bryter loven?»

2: Med utgangspunkt i konkrete undervisningsopplegg har lærere og forskere utarbeidet postere der tilnærmingene blir presenterte. Her brukes både bildebøker og nyheter aktivt. Posterne skal være i foajeen, der publikum kan mingle, spise tapas og snakke med lærerne som har gjennomført oppleggene. De kan bla i bøker, se på nyhetsartikler og samle tips til gode spørsmål. Posterne vi har, har følgende overskrifter:

  • Erna bryter loven?
  • Ferie i verdensrommet?
  • La ulven leve?
  • Romturisme
  • Huskereisa
  • Hva skal vi med humler?
  • Pølsetjuven og barnas rettigheter…

Det er flere dilemmaer som trekkes fram. Er det greit at en statsminister ikke følger egne regler? Eller at noen privatpersoner, som er skikkelig rike, får dra ut i verdensrommet? Eller om du kom fra en familie med tjuver, men selv ikke ville stjele. Da har du et problem, som en virkelig kan tenke kritisk rundt.

Konferansen er gratis og åpen for lærere. Det er fortsatt noen ledige plasser og mulighet til å melde seg på via denne lenken: https://nettskjema.no/a/261847

KriT har fått ny logo!

KriT-prosjektet har fått ny logo. I løpet av kort tid vil utseendet på bloggen også oppdateres til å passe med den nye profilen.

KriT-logoen

Tanken bak logoen er at den skal representere og symbolisere noe av det vi anser som sentralt når det gjelder kritisk tenkning.

I den nye logoen ser vi to barn som klatrer opp på KriT-bokstavene. Når man klatrer opp i høyden, ser man verden på en annen måte, fra et annet perspektiv. Å se ting fra nye perspektiver er helt sentralt når man tenker kritisk. Vi ønsker å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning, nettopp for å hjelpe elever til å se ting fra andre perspektiver.

Videre ser vi i logoen at barna snakker og tenker sammen og dermed hjelper hverandre med å klatre opp på toppen av KriT-bokstavene. Dette bildet er med fordi språket et av de viktigste verktøyene for å oppleve og engasjere seg med andre(s) perspektiver. Språket og dialogen er et medium for å tenke sammen.

Alt dette er nok i utgangspunktet helt naturlig for barn. Barn liker å klatre, prate og er nysgjerrige på verden. Håpet er at KriT-prosjektet skal lede fram til noen didaktiske grep som gir elever mulighet til å tilegne seg verktøy for å gjøre dette på en mer effektiv måte, slik at de kan gå videre og stadig erobre nye dimensjoner ved livet.

Konferanse 2. juni om kritisk tenking i barneskolen

Torsdag 2. juni 2022 blir det en heldagskonferanse om kritisk tenkning i barneskolen. Konferansen arrangeres på OsloMet – storbyuniversitetet i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo Kommune. På programmet står presentasjon av helt ny forskning fra klasserom i Oslo, fra 1. – 7. trinn. Vi vil få innsikt i hvordan barnebøker kan bli brukt til å stimulere til kritisk tenkning, med konkrete eksempler og tips. I tillegg vil det være eksempler på hvordan nyheter er brukt for å sette i gang kritisk tenkning, både dagsaktuelle nyheter og de som har mer varig nyhetsinteresse.

Konferansen er for og med lærere. Lærere som har vært med på KriT, innovasjonsprosjektet Kritisk tenkning i barneskolen, vil sammen med forskere fra OsloMet legge fram funn og idéer, relevante for lærere i skolen. Alle lærere har gratis adgang, så lenge de har registrert seg på forhånd. Vi vil servere lunsj og legge til rette for mingling for å kunne stille spørsmål, få utdypinger og inspirasjon fra både bidragsytere og deltakere. Det vil være muligheter til å bla i bøker og nyhetssaker som er brukt i prosjektet, og se hvordan flere av disse er blitt brukt.

Vi ser fram til en dag viet kritisk tenkning på barnetrinnet og håper mange lærere, skoleledere og andre interesserte setter av dagen allerede nå.

Forberedelser til syklus 3

Denne høsten er det tid for syklus 3 i KriT. I løpet av de neste ukene skal vi igjen ut i klasserommet for å observere og filme undervisningsøkter, med mål om å komme enda nærmere et svar på hva en didaktikk for kritisk tenkning kan innebære. Så langt har vi kommet fram til noen tentative svar på dette. Alt dette er eksempler på elementer i undervisningen som det skal forskes mer på, men som danner en bakgrunn for hvordan vi går fram i planleggingen av undervisningsøkter i syklus 3. Det kan for eksempel se ut til at det er lurt å legge opp til inngangsaktiviteter som vekker undring samt ha planlagte stopp i undervisningen, der man har forberedt spørsmål som kan bidra til å få fram flere perspektiver og la elevene se om de finner ulike løsninger.

«Nei! sa Veslemonster» av Kalle Güettler, Rakel Helmsdal og Áslaug Jónsdóttir. Oversatt av Tove Bakke. Skald.

De siste ukene har vi planlagt undervisningsøkter sammen med lærerne i lys av de funnene og erfaringene vi har gjort oss fra de foregående syklusene. I grupper bestående av lærere og forskere har vi diskutert hva slags nyhet eller litteratur vi tar utgangspunkt i, hvilke temaer vi skal berøre, og hvordan vi skal legge til rette for at elevene får øve på kritisk tenkning rundt disse temaene i relasjon til det aktuelle undervisningsmateriellet.

I en av undervisningsøkene på 1. trinn skal vi for eksempel bruke bildeboka «Nei! sa Veslemonster» som utgangspunkt for kritisk tenkning rundt temaene vennskap, følelser, konflikt og å tørre å stå opp for seg selv. Boken handler om at det banker på døra til Veslemonster. Det er Storemonster som kommer på besøk, men Storemonster er ikke alltid snill med Veslemonster. Han skal alltid bestemme. Og han lyver. Og han hermer. Skal Veslemonster tørre å si NEI denne gangen?

Vi ser fram til å komme ut i klasserommene i løpet av de neste ukene for å observere de mange undervisningsoppleggene vi har planlagt i samarbeid med lærerne. Vi er sikre på at dette vil hjelpe oss å komme enda nærmere et svar på hva kritisk tenkning kan innebære!

Veien videre for KriT-bloggen

Andre syklus av datainnsamling i KriT er nå ferdig. Til sammen deltok 15 lærere med sine klasser, fordelt på 4 forskjellige trinn. Vi sitter igjen med opptak fra 12 undervisningsøkter og 7 gruppeintervjuer av lærere. Vi har også samlet inn ca. 80 elevtekster – med flere på vei inn, etter hvert som elevene blir ferdige. Dette gir oss et bredt grunnlag for å videreutvikle en didaktikk for kritisk tenkning, som vi tar med oss inn i syklus 3 av datainnsamlingen planlagt til høsten.

Så langt har denne bloggen hovedsakelig inneholdt nyheter og informasjon om KriT-prosjektet. For det neste året har vi derimot større ambisjoner med denne bloggen. Det første anslaget til dette synes allerede nå, ved at vi har endret layout og struktur på nettsiden. Fra og med nyåret kommer vi til å begynne å legge ut eksempler på undervisningsopplegg, aktiviteter man kan gjennomføre i undervisningen, og forslag til innhold man kan jobbe med som kan brukes i arbeidet med kritisk tenkning på barnetrinnet.

Målet vårt er at dette skal bli en blogg som lærere bruker i sitt daglige arbeid. Den skal være brukervennlig og lett tilgjengelig, samtidig som ressursene skal være relevante for arbeidet med kritisk tenkning. For å nå dette målet jobber vi nå med hvordan eksemplene bør presenteres, hvilken informasjon som bør være med, hvordan det bør lenkes mellom ulike undervisningsopplegg, aktiviteter og innhold, osv. Alt dette gjøres med utgangspunkt i innspill fra lærerne, for å sikre at resultatet blir noe som er nyttig for lærere. Dette gode samarbeidet håper vi å kunne fortsette med videre! Følg med fra vinteren av for resultater fra dette samarbeidet.

Kickoff! (og litt om veien videre i syklus 2 av prosjektet)

Selv om vi allerede er godt i gang med prosjektet, har pandemien satt sine begrensninger for gjennomføring av fysisk kickoff i KriT-prosjektet. Torsdag 25.3 arrangerte vi derfor en digital kickoff. Deltakere var skolene som er med i prosjektet, forskerne fra OsloMet, og samarbeidspartnerne. Med dette er prosjektet offisielt i gang.

Kickoff-et ble åpnet av Utdanningsetaten v/ Mabel Øhlén og Sigrid Moen som satte KriT inn i en større sammenheng ved å vise til den nye læreplanens (LK20) fokus på både kritisk tenkning og samarbeid for å legge til rette for kompetanseutviklende profesjonsfellesskap. Prosjektleder for KriT, Kirsti Marie Jegstad, fortalte videre om målene for prosjektet, forskningsprosessen, og hva som er status nå. I syklus 1 har vi samlet inn 6,5 time video fra klasseromsundervisning, i tillegg til video fra fokusgrupper i hver klasse. Vi har samlet inn 145 elevtekster, og vi har gjennomført både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer av alle deltakende lærere. Skolene presenterte seg også, og fortalte blant annet om hvordan de har arbeidet med tematikken tidligere og hvordan de tenker at deltakelse i prosjektet kan hjelpe dem videre med dette arbeidet.

Videre presenterte Norsk Barnebokinstitutt v/ Kristin Ørjasæter seg. NBI utvikler og formidler kunnskap om litteratur for barn og unge. De eier også en stor samling bøker, og er også med på å utvikle Bærekraftsbiblioteket. Bærekraftsbiblioteket er et samarbeidsprosjekt med mål om å finne barnebøker relevant for bærekraftsmålene samt utvikle undervisningsaktiviteter knyttet til disse. NBI bidrar med sin kompetanse på barnelitteratur og litterære samtaler inn i KriT som sparringspartner knyttet til både undervisning og forskning.

KriT samarbeider også med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. NAFO bidrar inn i KriT med perspektiver på flerkulturell opplæring. Senteret v/ Marit Lunde og Lene Østli foreleste for prosjektdeltakerne om inkluderende undervisning. Her legges det fokus på å ta i bruk de ressursene elevene allerede har og en anerkjennelse av at alle har samme grunnleggende behov i undervisningen. Spennet mellom å gi elevene identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse er viktig å reflektere over som lærer. Flere praktiske råd til lærere ble gitt.

Til slutt presenterte NRK Super v/Frank Sivertsen seg. NRK Super er med i prosjektet med mål om å lære så mye som mulig fra samarbeidet, slik at de kan videreutvikle sitt mandat om å lære barn og unge at nyheter er gøy gjennom nyhetssendinger om viktige, substansielle nyheter. Vi fikk også se et nyhetsklipp om kritisk tenkning som er produsert for bruk i KriT.

I syklus 2 befinner vi oss nå i fase H2 (se figur til høyre), hvor vi utvikler undervisningsressurser i samarbeid mellom lærerne og forskerne. Disse skal vi prøve ut i månedene som kommer i fase H3, før vi tar med oss erfaringene inn i tredje og siste syklus som er planlagt til høsten. Syklus 2 av prosjektet er planlagt gjennomført i løpet av månedene etter påske. I syklus 2 deltar til sammen 15 lærere, fordelt på 4 forskjellige trinn.

Veien videre i 2021

Første syklus av datainnsamling i KriT er ferdig. Vi sitter igjen med indikasjoner på hva som legger til rette for at elevene på barnetrinnet kan øve på kritisk tenkning, i tillegg til hva som hindrer slik tenkning å finne sted. Vi tar med oss disse erfaringene videre.

Forskerne i KriT startet det nye året med et digitalt møte for å planlegge neste syklus av datainnsamling. Vi diskuterte blant annet: Hvilke nyheter og bildebøker kan være aktuelle å bruke? Hvilke vinklinger kan tas fra de ulike fagene for å fremme kritisk tenkning rundt temaet som er valgt? Hvordan kan vi best støtte lærerne i dette arbeidet?

Pandemien setter naturlig nok en demper på mulighetene for å drive klasseromsforskning, så for sikkerhets skyld har vi derfor besluttet å utsette andre syklus av datainnsamlingen til etter påske. Den ekstra tiden til å planlegge kommer likevel godt med, for i denne syklusen har vi nemlig fått med oss flere skoler på laget. Vi ser fram til å samarbeide med enda flere lærere om å skape undervisningsopplegg som legger til rette for at elevene på barnetrinnet kan øve på kritisk tenkning.

Datainnsamlingen er i gang! (og vi er på jakt etter flere skoler som vil delta)

Første runde med datainnsamling er over og vi tar med oss erfaringene videre til neste runde. I KriT foregår forskningen design-basert i flere sykluser. Kjernen i slik forskning er målet om å utvikle løsninger på praksisnære problem. Det betyr at vi skal jobbe i flere runder med det samme, for stadig å bli bedre.

I vårt tilfelle jobber lærere og lærerutdannere sammen for å finne tilnærminger til kritisk tenkning i barneskolen. For å få til det arrangerer vi seminarer før hver runde med datainnsamling. På disse seminarene jobber vi mot en felles forståelse av kritisk tenkning. Seminarene skal vi filme, så vi kan forske også på oss selv om hvordan vår forståelse av kritisk tenkning utvikler seg i prosjektperioden.

På seminarene planlegger vi også undervisningsopplegg, rettet mot de ulike trinnene som de deltakende lærerne underviser på. Disse oppleggene prøves ut på skolene, der vi filmer både undervisningen generelt og noen elevgrupper spesielt. På bakgrunn av dette leter vi etter gode eksempler der lærerne fikk fram en kjerne i hva kritisk tenkning er. Disse gode eksemplene tar vi med oss videre, og bruker dem for å utvide forståelsen av hvordan man kan jobbe med kritisk tenkning på barnetrinnet.

Vi er fortsatt på jakt etter flere skoler som kunne tenke seg å delta i prosjektet. Kunne du eller din skole være interessert i å jobbe tett på en sentral problemstilling knyttet til Fagfornyelsen, med et team av andre lærere og forskere som brenner for kritisk tenkning? Ta kontakt med Mabel Øhlen eller Kirsti Marie Jegstad for mer informasjon dersom dette er av interesse.

Seminar og undervisningsplanlegging

Denne uken ble prosjektet sparket i gang, med felles lunsj og seminar på Thon Hotel Ullevål.

Lærere og lærerutdannere idémyldret om kritisk tenkning. Alle assosierte fritt før vi samlet oss i grupper og forsøkte å kategorisere alle bidrag under noen felles overskrifter. Møtet mellom teori og praksis ble fruktbart, og diskusjonene gikk livlig for seg!

Vi begynte også planlegging av undervisningen som skal gjennomføres i forbindelse med første runde av datainnsamlingen. I arbeidet med dette tok vi utgangspunkt i hovedspørsmålene: Hvordan kan undervisningsopplegget inspirere til kritisk tenkning hos elevene?​ Hvordan kan vi få elevene til å tenke kritisk og uttrykke seg om det de tenker?

Torsdag 15. oktober setter vi i gang med datainnsamling. Vi er klare, og gleder oss!