Er den norske arbeidslivsmodellen i ubalanse?

Det er uenighet om hvor mye medbestemmelse arbeidstakerne reelt har, og hvor mye de faktisk bør ha. Vi inviterer til halvdagskonferanse onsdag 9. november kl. 12 – 16.

  • Vi har fått med oss de fremste forskerne fra FAFO, SINTEF og AFI til å belyse dette med utgangspunkt i en rekke forskningsprosjekter de har gjennomført de siste årene.
  • Vi får også representanter for partene til å presentere sine erfaringer og synspunkter.
  • Vi får dialog med og innspill fra salen.

Program

12.00 – 13.30 – Åpning v/Rolf Utgård, styreleder i Norsk arbeidslivsforum, og innledning fra forskere :

  • Sissel C. Trygstad , forskningssjef, FAFO
  • Tore Nilssen, forskningssjef, SINTEF teknologi og samfunn
  • Eivind Falkum , seniorforsker, AFI

13.30 – 13.45 – Pause

13.45 – 16.00 Presentasjoner og synspunkter fra partene, med debatt.

  • Karin Aslaksen , Avdelingsleder HR/HMS. Politidirektoratet
  • Sigve Bolstad , Forbundsleder, Politiets Fellesforbund
  • Asmund Knutsen, Konserntillitsvalgt, Aker Solutions
  • Knut E. Sunde , Norsk Industri
  • Espen Strandhus , Hovedtillitsvalgt, Schenker AS

Debattledere: Tore Eugen Kvalheim , Spekter, og Anders Folkestad

V E L K O M M E N!

Bakgrunn

Etterkrigstida preges av demokratisering og en rekke reformer av lov og avtaleverk. Særlig fremheves 1970-tallet med Arbeidsmiljøloven av 1977 og Aksjeloven av 1972 som ga de ansatte representasjon i bedriftenes styrer. Noen mener reformene tok slutt med 70-tallet, mens andre mener fagbevegelsen og de ansatte stadig har økt sin innflytelse.

Det er også betydelig uenighet om medbestemmelse og medvirkning bør utvikles videre. I 2010 kom den partssammensatte rapporten NOU 2010-1 «Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet», hvor man ikke kom til enighet om noen endringer. Arbeidsgivere sier «hit, men ikke lenger», «det er nok medbestemmelse nå», og «fagforeninger og ansatte har veto og for mye makt i noen saker».

Fagbevegelsen på sin side hevder ansatte og tillitsvalgte har mista innflytelse og makt, og overkjøres av «hard HR», New Public Management og utenlandske autoritære styringsformer. Uttrykk som «brutalisering av arbeidslivet» og «fryktkultur» høres jevnlig fra noen bransjer og miljøer. Hva er virkeligheten på arbeidsplassene?