Barnehager og barnefamiliers opplevelse av korona-situasjonen
Da barnehagene ble stengt på grunn av korona-epidemien 13. mars 2020, ble hverdagen snudd på hodet for barnefamilier og ansatte i barnehagen. I denne situasjonen fikk man en unik mulighet til å dokumentere og studere hverdagslivet under koronakrisen – en situasjon ingen av oss har opplevd før. Dette gir også dokumentasjonen samfunnet en mulighet til å lære av denne situasjonen, hva som skjedde og hvordan hverdagen ble håndtert.
REACH fikk anledning til å sende én undersøkelse ble sendt til alle barnehageansatte (unntatt styrere) i kommunale og private barnehager i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo og én undersøkelse til 1500 foreldre med barn i de samme barnehagene. Denne siste undersøkelsen ble oversatt til engelsk, polsk, somali, urdu og arabisk for å nå ut til foreldre og foresatte som ikke har norsk som morsmål. Begge undersøkelsene ble sendt ut via bydelens digitale kommunikasjonsplattformer.
I juni samme år ble nye spørreskjemaer sendt til de samme gruppene, for å følge opp hvordan oppevelsene var da barnehagene åpnet igjen med restriksjoner.
I alt seks notater er publisert fra undersøkelsene. Last ned disse her
Welfare Access Through Technology (WATT)
Welfare Access Through Technology (WATT) er en tverrfaglig forskergruppe, forankret i Fakultet for samfunnsvitenskap; Institutt for sosialfag. Forskergruppa involverer også tilsatte fra SIFO, TKD og LUI samt representanter fra gründerselskapet No Isolation og Oslo kommune.
WATT bringer brukere, forskere og teknologiprodusenter sammen for å videreutvikle kunnskap om velferdsteknologi rettet mot sosialt isolerte mennesker i samfunnet i fellesskap.
Gruppen ledes av Marit Haldar
ISOTIS: Inclusive Education and Social Support to Tackle Inequalities in Society
Isotis er et samarbeidsprosjekt finansiert av EU, som omfattet 17 partnere og 11 land. Prosjektet ble avsluttet i desember 2019. Målet med ISOTIS har vært å bidra til effektiv politikk- og praksisutvikling på ulike nivåer i utdanningssystemet for å motvirke og forebygge pedagogiske ulikheter så tidlig som mulig. Deres bidrag har vært å generere kunnskapsbaserte, situasjonstilpassede og konkrete anbefalinger og verktøy.
ISOTIS sine delprosjekter og publikasjoner danner et kunnskapsgrunnlag for REACH sitt arbeid.
nb-ecec.org – Skandinavisk forskning på barnehageområdet
Utdanningsdirektoratet samarbeider med det svenske Skolverket og Danmarks evalueringsinstitutt om en database som samler kvalitetsvurdert skandinavisk forskning om barn i alderen 0-6 år i barnehage. Forkortelsen står for Nordic Base of Early Childhood Education and Care.
Databasen retter seg særlig mot studenter innenfor pedagogiske fag, yrkesutøvere og undervisere ved pedagogiske utdanninger. Den blir oppdatert hvert år og inneholder nå alle kvalitetsgodkjente studier fra 2006-2017.
Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)
GoBaN (“Gode barnehager for barn i Norge”), Norges største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet, undersøkte hvordan norske barnehager påvirker barnehagebarn, hva som karakteriserer en god barnehage og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling.
Prosjektet var en longitudinell studie som fulgte ca. 1200 barns liv i barnehagen og deres barnehager over fire år, fra barna var to år til de begynte på skolen og ble avsluttet i 2019.
GoBaN var et samarbeidsprosjekt mellom OsloMet, Universitetet i Stavanger (UiS), Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Nord Universitet, m.fl., og ble finansiert av Forskningsrådet.
Det publiseres fremdeles artikler fra GoBaN-prosjektet.
Blikk for barn
Prosjektet ”Med blikk for barn – kvalitet i barnehagen for barn under 3 år” undersøkte om endringer organiseringen fra de tradisjonelle barnehagene med små grupper mot mer variert inndeling av grupper og gruppestørrelse virket inn på kvaliteten og livet for barn under 3 år i barnehagen. Prosjektet kombinerte kvantitative og kvalitative tilnærminger for å gi et nyansert bilde av hverdagslivet for de yngste barna i barnehagen, og samarbeidet tett med GoBaN-prosjektet.
Prosjektet fikk finansiering fra Forskningsrådet for perioden 2012-2017, og er nå avsluttet.
Prosjektet ble koordinert av OsloMet, og forskningen gjennomføres i samarbeid med UiS, UiT og NTNU.