Oslo kommune, politiet, og Velferdsetaten.
SaLTo-modellen er en desentralisert samarbeidsmodell for Oslo politidistrikt og Oslo kommune om rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. «SaLTo» står for «Sammen Lager vi et Trygt Oslo» og er Oslo sitt SLTarbeid. Gjennom modellen blir ressursene samordnet. I Oslo kommune koordineres det styrende arbeidet av oss i SaLTo-sekretariatet.
Målgruppene for SaLTo-arbeidet:
- Barn og unge i alderen 12 år til og med 22 år, med hovedvekt på barn og unge under 18 år med sårbarhet knyttet til rus og kriminalitet.
- Ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt og i andre statlige etater som jobber med barn og unge.
- Innenfor hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme jobber vi aldersuavhengig.
Dette innebærer:
- Forebygging av hatkriminalitet
- Arbeid med personer som er i risiko for radikalisering eller er i en radikaliseringsprosess
- Arbeid med personer som er involvert i ekstreme miljøer og/eller er i risikoen for å begå voldelig ekstremisme.
I vårt arbeid har vi nå søkt prosjektmidler for å jobbe mer med temaet «voksnes ytringer i sosiale medier». Den foreløpige arbeidstittelen er:
Hvordan kan kommunen og sivilsamfunnet være en tydelig stemme i arbeidet med ytringskultur på nett?
Hva er målet med prosjektet?
Motargumenter og motstand er viktige prinsipper i et demokratisk samfunn og det som driver refleksjoner, dialog og diskusjoner videre. Gjennom sosiale medier har vi fått en mulighet vi ikke hadde tidligere. Gjennom dette forarbeidet fremkommer det at vi har en ytringskultur på nett som kan beskrives som utfordrende.
I dette arbeidet ønsker vi å se nærmere på temaet «voksne sine ytringer på nett».
I samtaler med forskere og fagpersoner blir det tydelig at vi i dette prosjektet har som mål å øke refleksjonen og bevisstgjøringen blant innbyggerne hvor meningene ikke er ideologisk forankret, men heller et resultat av mindre refleksjon rundt betydningen av hva man skriver i kommentarfeltene. De vi ønsker å nå er de voksne som ikke er bevisst sin makt i kommentarfeltene, de som ikke tenker på sin viktige rolle, men heller lar seg lett engasjere.
Hvem er målgruppen og hvordan har de vært involvert i byggingen av prosjektet?
Målgruppen for dette arbeidet er voksne (50 +). I den norske befolkningen er voksne den aldersgruppen som ofte utpeker seg i rapporter og forskning som «verstinger» på nett når det gjelder hatprat/hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Denne påstanden underbygges blant annet i rapporten om hatkriminalitet fra Oslo politidistrikt (2019) og i samtaler med forskningsmiljøet. I rapporten fra Oslo politidistrikt fremkommer det at 70 % av de identifiserte gjerningspersonene er 30 år eller eldre.
Forskere og fagmiljøer tematiserer også på ulike måter de utfordringene vi står ovenfor der de voksne trår mest feil og deler mest falske nyheter. Med sosiale medier har vi fått en mulighet som vi tidligere ikke hadde. Vi har nå mulighet til å gi en direkte tilbakemelding på det vi leser i sosiale medier. Dette gir et stort ansvar og er samtidig krevende.
Mye av arbeidet knyttet til arbeidet mot hatefulle ytringer fokuserer på «barn og unge». Vi ser viktigheten av å jobbe med den voksne delen av befolkningen og velger å rette fokus mot viktigheten av ytringsfriheten og det ansvaret hver enkelt har for at det som skrives i sosiale medier. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett. Den er en forutsetning for demokratiet og nedfelt i Norges grunnlov § 100. Ytringsfriheten er en forutsetning for hver enkelt frihet og søken etter opplysning og sannhet. Ytringsfriheten utfordrer oss siden den omfatter uttalelser som kan oppfattes som kontroversielle, støtende eller sjokkerende. Vi må tåle å bli provosert og krenket i et demokratisk samfunn. En åpen og fri samfunnsdebatt er grunnleggende for et fungerende demokrati.
Som et delprosjekt ser vi viktigheten av å jobbe akademisk med denne tematikken og spesielt knyttet til arbeidstittelen: «De voksnes ytringskultur på nett – er det mulig å påvirke?» Masterstudenten står selvfølgelig fritt til å velge innfallsvinkel, men vi ønsker at det skal være en vinkling som er formålstjenlig i vårt prosjekt. Det vi kan bidra med er et fagmiljø, tett kontakt med samarbeidsaktørene, deltakelse i prosjektets utvikling og et tema som er et nybrottsarbeid innen fagfeltet.
Litteratur:
Oslo politidistrikt (2019): «Hatkriminalitet: Anmeldt hatkriminalitet i 2019, Oslo politidistrikt». https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/oslo/rapporter/anmeldt-hatkriminalitet-oslo/Anmeldt-hatkriminalitet-i-Oslo-2019
Samfunnsforskning (2021): «Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter».
https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/handle/11250/2724997
Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart.
Håper å høre fra dere.
Med vennlig hilsen
Hege Bøhm Ottar
Faglig leder
SaLTo-sekretariatet
Oslo kommune
