Bostøtteordningen er et av de viktigste virkemidlene i den boligsosiale politikken rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet. I 2022 mottok 138 000 husstander med høye boutgifter og lave inntekter bostøtte minst en måned i løpet av året. Hvordan kan ordningen forbedres?
Jobber du i kommune-Norge, eller i en frivillig organisasjon, og møter på noen av menneskene som sliter med boligutfordringer i hverdagen sin? Da kan dette være videreutdanningen for deg.
I et nytt notat har forskere ved BOVEL-partner Fafo samlet kunnskap om arbeidsinnvandreres boforhold, og hva som kan gjøre dem spesielt utsatte på boligmarkedet.
Den strenge behovsprøvingen i dagens ordning skaper fattigdomsfeller, hevder BOVEL-forskere Kim Christian Astrup (NIBR, OsloMet) og Axel West Pedersen (NOVA, OsloMet). På oppdrag fra Husbanken har de utredet en mulig reform av den statlige bostøtten.
Er du masterstudent i samfunnsøkonomi, sosiologi, samfunnsgeografi, demografi, sosialt arbeid, sosialantropologi, statsvitenskap eller økonomisk historie og synes boligpolitikk og boligmarked er spennende? Da kan BOVELs masterstipend være noe for deg!
Arbeidsinnvandrere er sårbare i møtet med et begrenset og presset norsk utleiemarked. Situasjonen forverres av et stort antall flyktninger som også skal ha et sted å bo. På dette seminaret vil Fafo Østforum og BOVEL sette søkelyset på arbeidsinnvandreres boforhold, med vekt på dem som ikke eier egen bolig.
Arthur Acolin og kollegaer har utført en ny studie som utforsker boligeierskap blant franske innvandrere og deres etterkommere. På forelesningen 8. februar vil du få høre om hvordan generasjonsskillene og etnisk bakgrunn påvirker boligmarkedet i Frankrike.
Hvem er startlånmottakerne i Oslo kommune? Og kan ressurser og preferanser blant startlånkjøpere bidra til opphopning av lavinntektshusholdninger i et boligområde?